Xylofon, slaginstrument, bestående av horisontalt opphengte trestaver som anslås med hammere eller køller. Forekommer i mange former, både enkle og kompliserte (med individuelle resonatorer). Kjent i mange kulturer, bl.a. i Sørøst-Asia og Afrika. Nevnes første gang i Europa i et skrift av Arnolt Schlick (1511). I nyere tid har en kromatisk xylofontype funnet plass i symfoniorkesterets slagverkgruppe. Anvendes i underholdningsmusikk og er også benyttet i musikkpedagogisk virksomhet. Spesielle former for xylofon er marimba og vibrafon.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 591 tegn.