Honningsopp er en slekt av skivesopper med blekt gulbrunt til gråbrukt fruktlegeme. Honningsopp angriper levende trær og ødelegger trevirket. Skader fra honningssopp utgjør årlig beløp i millionklassen.
Beskrivelse
Fruktlegemet til honningssopp er blekt gulbrunt til gråbrunt og halvkuleformet fra starten. Det er ofte småskjellet og lukket av en hud mot stilken. Fruktlegemet blir etter hvert mørkere, og de lett nedløpende skivene får et hvitt mellag av de hvite sporene. Stilken får en hudaktig, utstående ring og er utsvellet nederst.
Levevis
Honningsopp er vår desidert skadeligste slekt av hattsopper, med fire nærstående arter i Norge. Sammen med rotkjuke gjør den størst skade på skog. Årlige skader i form av ødelagt virke er beregnet til atskillige millioner kroner.
Honningsoppen angriper levende trær, især gran, ved at mycelet vokser opp gjennom røttene og danner en mørk sentral kjerneråte som brer seg langsomt fra basis av stammen og oppover. Den kan også drepe treet hurtigere ved å trenge inn mellom barken og veden og ødelegge sevjelaget ved utskillelse av et toksin. I dette laget danner soppen dernest 1–2 millimeter brede, flate og grenete, mørkebrune, meget karakteristiske strenger, rhizomorfer, som sørger for en effektiv næringstransport for soppen. Soppen fortsetter å utvikle seg og danner etter hvert store knipper av hattsopper på stubber, døde røtter og ofte oppetter døde stammer.
I Oregon, USA finnes en honningssopp som regnes som verdens største organisme.
Verter
Vertsspekteret er uvanlig bredt, soppen angriper utallige løv- og bartrearter og andre planter, for eksempel jordbær- og potetplanter. Frukttrær, særlig de som er plantet på tidligere skogstomter med gjenstående stubber, kan være sterkt utsatt.
Forgiftning
Honningsopp ble tidligere ansett som spiselig, men blir nå regnet som giftig. Reaksjonen regnes som allergisk, men svært mange blir syke av honningsopp. Det kan også være noe forskjell på de ulike artene.