Kurmandsji er eit kurdisk språk som er del av den indoiranske greina av den indoeuropeiske språkfamilien. Kurmandsji er offisielt språk i kurdiske sjølvstyrte område i Irak og Syria.
Kurmandsji blir talt av 15–17 millionar menneske, dei fleste i Nord-Syria og Søraust-Tyrkia, men òg i Irak, Iran og Armenia. Jesidane snakkar kurmandsji. Det finst kurdiske og jesidiske diasporasamfunn mange stader i verda.
Kumandsji er offisielt språk i tillegg til arabisk i Kurdistan-regionen Nordaust-Irak og i det de facto sjølvstyrte området Den demokratiske føderasjonen i Nord-Syria, i tillegg til arabisk og arameisk. Det har status som minoritetsspråk i Armenia.
På kurmandsji heiter ein kurdar Kurd, kurdî 'kurdisk', kurmanci 'kurmandsji', Kurdistan 'Kurdistan'.
Språkfamilie
Det kurdiske språket kurmandsji høyrer heime i den indoiranske greina av den indoeuropeiske språkfamilien.
Ordhistorie
Dei kurdiske språka står nær persisk. For å lette jamføringa er persisk skrive i kurdisk rettskriving i tabellen under.
| Norsk | Persisk | Kurmandsji (kurdisk) | Sorania (kurdisk) |
|---|---|---|---|
| 'blod' | xûn | xwîn | xwên |
| 'år' | sal | sal | sał |
| 'vatn' | ab | av | aw |
| 'namn' | nam | nav | naw |
| 'språk' | zeban | ziman | zeman |
| 'hovud' | ser | ser | ser |
Kurmandsji nav 'namn' og norsk namn er etymologisk i slekt, dei kjem begge av urindoeuropeisk *nómn 'namn' (stjerna tyder at det er ein rekonstruksjon). Slektskapen mellom kurmandsji og norsk ser vi òg mellom anna i kurmandsji ez 'eg' og norsk eg, som begge kjem av urindoeuropeisk *egʲ 'eg'.
Språkhistorie
Den eldre historia til kurdisk er dårleg kjend. Dei eldste bevarte tekstane på kurmandsji er frå 1500-talet.
Kurdisk litteratur før 1900-talet var mest poesi, og kjende kurmandsji-skrivande poetar er Elî Herîrî (1009/10–1077/78), Melayê Cizîrî (1570–1640), Feqiyê Teyran (1590–1632) og Ehmedê Xanî (1605–1707).
Før tyrkisk tok i bruk det latinske alfabetet i 1928, blei kurmandsji mest skrive med det arabiske alfabetet.
I dag blir kurmandsji mest skrive med Hawar-alfabetet, som byggjer på den tyrkiske utgåva av det latinske alfabetet. Forfattaren Celadet Bedir Xan (1893–1951) utvikla det for bladet Hawar 'Ropet', som han gav ut i Damaskus frå 1932 til 1943.
I Tyrkia var Hawar-alfabetet forbode til 2013, fordi det har tre «ikkje-tyrkiske» bokstavar, Q, W og X.
Språksystem
Substantiv har to kasus (ɴᴏᴍ = nominativ, ᴏʙʟ = oblik) og to tal (sɢ = eintal, ᴘʟ = fleirtal). ᴏʙʟ ᴘʟ har suffikset -an. Andre former manglar suffiks: mirov (ɴᴏᴍ sɢ/ᴘʟ eller ᴏʙʟ sɢ), mirovan (ᴏʙʟ ᴘʟ) 'mann'. Feminine substantiv har enklitikonet = ê i ᴏʙʟ sɢ: jin (ɴᴏᴍ sɢ/ᴘʟ), jinê (ᴏʙʟ sɢ), jinan (ᴏʙʟ ᴘʟ).
Enklitikon uttrykkjer grammatiske kategoriar som ubunden (ᴜʙ), oblik (ᴏʙʟ), konstrukt (ᴋᴏɴ). Dei er trykksvake og blir samskrivne med substantivet:
- gundên kurdan 'landsbyane til kurdarane'
- gund=ên kurd-an
- landsby=ᴋᴏɴ.ᴘʟ kurdar-ᴏʙʟ.ᴘʟ
Konstrukt uttrykkjer det eigde i eigedomskonstruksjonar, som i dømet ovanfor, eller at eit substantiv er følgt av eit attributivt adjektiv:
- kitêbeke nû 'ei ny bok'
- kitêb=ek=e nû
- bok=ᴜʙ=ᴋᴏɴ.sɢ.ꜰ ny
Kurmandsji er eit SOV-språk, med leddstillinga subjekt (S) + objekt (O) + verb (V).
Les meir i Store norske leksikon
Litteratur
- Sven Grawunder, Anja Geumann, Geoffrey Haig, Cemile Celebi and Donald Stilo: «Stop contrasts in Kumanji – Testing the ejectives hypothesis», Proceedings of the Fifth International Conference on Iranian Linguistics (ICIL5), August 2013. (Cahiers des Studia Iranica, 58). Leuven 2016
- Songül Gündoğlu, Ergin Öpengin, Geoffrey Haig og Erik Anonby (red.): Current issues in Kurdish linguistics. Bamberg 2019
- D.N. MacKenzie: Kurdish Dialect Studies, vol. 1–2. London, New York, Toronto 1961–62
- Emir Djeladet Bedir Khan og Roger Lescot: Kurdische Grammatik. Kurmancî-Dialekt. Bonn 1986
- Gerard Russell: Heirs to Forgotten Kingdoms. Journeys into the Disappearing Religions of the Middle East. New York 2014 (Kapittel 2 handlar om jesidane.)
- W.M. Thackston: Kurmanji Kurdish. A Reference Grammar with Selected Readings. Diyarbakır 2006
- Dawid Yeşîlmen: «Kurdish Journals and Magazines», kurdilit.net: http://www.kurdilit.net/?page_id=2501&lang=en