Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

kommunikasjonsteknologi

Versj. 45
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 25. januar 2023. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Kommunikasjonsteknologi er teknologien til kommunikasjonsnett og nettbaserte tjenester. Disse teknologiene muliggjør kommunikasjon av informasjon over store geografiske avstander og har resulterte i mange sentrale infrastrukturer som internett og mobiltelefoni.

Kommunikasjonsteknologi omfatter blant annet:

Siden slutten av 1800-tallet har det vært en svært omfattende utvikling av kommunikasjonsteknologien, særlig etter introduksjonen av telefoni og radio. Siden 1990-tallet har internett og mobiltelefoni vært de viktigste kommunikasjonsteknologiene.

Historisk utvikling

Verdens første telegraflinje ble åpnet i USA i 1848. Den var 64 km lang. Den Norske Statstelegraf startet sin virksomhet 1. januar 1855 med en telegraflinje mellom Oslo og Drammen. Samme år ble det etablert linjer til Sverige, og disse var igjen knyttet til Danmark og deler av Europa. I 1870 nådde telegraflinjene til Vardø. Den første sjøkabelen for telegrafi mellom Europa og USA var på plass i 1867, mens den første sjøkabelen fra Norge mot utlandet (Arendal–Hirtshals, Danmark) var ferdig i 1869.

Den første telefonsamtalen ble gjennomført i 1876. I Norge startet International Bell Telephone Company telefondrift i 1880 i Oslo. Telefonforbindelsene ble etablert med ledninger som var hengt opp i stolper, men allerede mot slutten av 1800-tallet gravde man ned kabler i bakken.

Første patent på en automatisk telefonsentral ble registrert i USA i 1872. I Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift i Skien i 1920, men så sent som i 1955 arbeidet cirka en tredjedel av de ansatte i Telegrafverket (7300 personer) med nummeropplysning eller med å koble opp samtaler. Arbeidet med å automatisere oppkoblingen av samtaler over større avstander, rikstelefon med fjernvalg, ble påbegynt i 1954, først mellom Oslo og Ski i Akershus. Dette arbeidet ble fullført i 1980-årene.

Det første mobiltelefonnettet i Norge ble etablert i 1966, med manuell oppkopling av samtaler. Dette systemet ble i 1981 avløst av verdens første automatiske mobiltelefonnett, NMT, utviklet i fellesskap av de nordiske televerkene.

I 1993 ble det lansert et nytt verdensomspennende digitalt mobiltelefonnett, GSM, utviklet av de europeiske televerkene. Norske eksperter bidro sentralt på viktige punkter, blant annet for radioløsning og tekstmeldinger. Systemet har fått verdensomspennende utbredelse og er blitt større en det tradisjonelle faste telefonnettet. Gjennom flere utviklingstrinn (2G(enerasjon), 3G, 4G, og 5G) er det kommet muligheter for dataformidling via mobilnettet med teoretiske bitrater på mer enn 1 Gbit/s.

I 1964 ble det dannet en internasjonal organisasjon, Intelsat Ltd, som hadde som oppgave å etablere og drive et verdensomspennende nett av kommunikasjonssatellitter for faste telesamband. Norge var medlem fra starten. Sammen med de øvrige nordiske televerk ble deres første jordstasjon bygget ved Tanum i Sverige.

Fra 1990-årene gikk de mange ulike datanett som tidligere ble brukt innenfor næringsliv og forvaltning gradvis over til å nytte en ny felles protokoll, TCP/IP, som opprinnelig ble tatt i bruk fra 1983 i ARPANET. Standarden X.25 fra Den internasjonale teleunionen (ITU) var allerede fra 1970-årene tatt i utstrakt global bruk, til erstatning for leverandørers diverse egne løsninger. Med TCP/IP kunne ustandardiserte enkeltnett koples sammen til et resulterende «Interconnected network» (Internet).

Omfanget av tjenester i Internett økte stadig, slik som e-post, informasjon i databaser, World Wide Web, IP-telefoni, musikk- og videofremføringer (strømming) og videokonferanse, og fra 2011 også TV-overføringer. Samtidig skjedde en rask utvikling av stadig billigere og kraftigere datautstyr til brukerne: PC, mobiltelefoner, og smarttelefoner.

Regjeringen la i 2000 frem utredningen «Bredbånd for hele landet», der en regnet med at overføringshastigheter til sluttbrukere høyere enn cirka én Mbit/s kunne anses som bredbåndstilgang til Internett. Beste tilbud den gang (rundt år 2000) var en bitrate på 128 kbit/s via ISDN, som sendte digitale signaler via de gamle kopperkablene ut til telefonabonnentene. Den etter hvert standardiserte DSL-teknologien («Digital Subscriber Line») ble tilbudt i Norge fra rundt 2001 med ADSL («Asymmetric Digital Subscriber Line»), der opp mot 1,5 Mbit/s bitrate kunne leveres ned til abonnentene, med noen hundre kbit/s bitrate i retur. I 2011 ble det tilbudt bitrater opptil 40 Mbit/s toveis overføring («dupleks») med såkalt VDSL («Very-High-speed Digital Subscriber Line»).

Nettbaserte tjenester er tjenester som benytter kommunikasjonsnett, for eksempel Internett. Disse tjenestene aksesseres av en bruker fra et brukerutstyr. Eksempler på nettbaserte tjenester er Facebook, Twitter, Snapchat, Google Search, Email og Dropbox. Nettbaserte tjenester har vokst frem i stort antall, i særlig grad etter lanseringen av World Wide Web og kommersialiseringen av Internett i 1993.

Brukerutstyr er det som brukerne benytter for å aksessere de nettbaserte tjenestene. Eksempler på brukerutstyr er mobiltelefoner, bærbare PCer og digitale TVer. Med lanseringen av iPhone og Android i 2007 kom det en revolusjon i brukerutstyret. Før 2007 var den bærbare PCen det mest solgte og viktigste brukerutstyret, men etter 2007 ble smarttelefonen det mest solgte brukerutstyret.

Les mer i Store norske leksikon