Testament, en gjenkallelig viljeserklæring hvor en person bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død. Så lenge ikke reglene om pliktdel griper inn, kan enhver fritt disponere over sin formue ved testament. Regler i arveloven 3. mars 1972.
Et testament skal opprettes skriftlig. I overvær av to vitner som sammen er til stede og som har kjennskap til at dokumentet er et testament, skal testator underskrive testamentet eller, om han tidligere har underskrevet det, vedkjenne seg underskriften. Vitnene skal i overvær av testator og etter hans ønske skrive sine navn samtidig på det samme dokument. Testamentvitner må være fylt 18 år og ikke være sinnssyke. Hvis ikke disse former er iakttatt, er testamentet ugyldig. I meget spesielle tilfeller kan muntlig testament godtas, eller testament uten vitner.
Blir et testament opprettet av noen som er under 18 år, eller som er satt under vergemål, kreves det kgl. konfirmasjon (stadfestelse) av testamentet. Det gis av Justisdepartementet.
Gjensidig testament
testamentarisk
testamentere
Testament – et eksempel
| Undertegnede Peder Ås, som ikke har livsarvinger, bestemmer som min siste vilje at alt jeg etterlater meg skal tilfalle min nevø Andreas Holm. |
| Dato og underskrift |
| Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi at Peder Ås undertegnet ovenstående testament mens vi begge var tilstede. Han gjorde dette |
| av fri vilje og var ved full sans og samling. Vi undertegner etter testators ønske og mens han selv er til stede. |
| Dato og to vitneunderskrifter |
| Vitnenes yrke og adresse |