Telemark (fylkesingress, våpen) (bilde)
Telemark (fylkesingress, plasseringskart) (bilde)
det sørvestligst beliggende fylket på Østlandet, strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Telemark grenser i nord og nordøst til Buskerud, i sørøst til Vestfold, i sør og sørvest til Aust-Agder og i nordvest til Rogaland og Hordaland. Kyststripen mot Skagerrak strekker seg fra Gjernestangen ved grensen mot Aust-Agder, det gamle Rygjarbit som skilte mellom Østlandet og Vestlandet, til Håøya i Langesundsfjorden og er ca. 39 km. Det danner på mange måter en overgang til Sørlandet og Vestlandet, både geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig. Fylket kan deles inn i fire regioner; Kragerøregionen (Vestmar), Vest-Telemark, Øst-Telemark (Rjukan- og Notoddenregionen) og Grenland (Skien- og Porsgrunnregionen).
Telemark svarer til det tidligere Bratsberg amt som endret navn 1919.
Navnet kommer av norrønt Þilamǫrk, av folkenavnet Þilir og mǫrk, 'mark, skog'.
Fylkesvåpenet
Fylkesvåpenet (godkjent 1970) har en oppvoksende svart bondestridsøks mot en gull bakgrunn; symboliserer vern og verdighet.
Geologi og landformer
Klima
Befolkning
Rundt 1900 hadde Telemark ca. 99 000 innbyggere. I kjølvannet av industrialiseringen fikk fylket sterk befolkningsvekst, 1900–20 gjennomsnittlig 1,2 % per år, og i 1920 hadde fylket 125 250 innbyggere. I denne perioden ble de nye bysamfunnene på Notodden og Rjukan etablert. Siden har folkemengden i Telemark – med unntak for 1950-årene – vist svakere vekst enn i landet som helhet, 1996–2006 med gjennomsnittlig 0,2 % årlig mot 0,6 % i landet som helhet. Den svakere veksten i Telemark skyldes både den generelle tilbakegangen i områdene dominert av primærnæringene, nedtrapping/effektivisering i industrien og fullføring av den store kraftutbyggingen i fylket. Fylket hadde 166 140 innbyggere i 2006, 3,6 % av landets samlede folkemengde mot 4,7 % i 1920 da andelen lå høyest.
Det har også foregått geografiske forskyvninger av bosettingen innen fylket over lang tid. Dette har gjort seg gjeldende ved utflytting fra skog- og fjellbygdene, ved økt andel bosatte i tettsteder og ved en sterk forskyvning av bosettingen til Grenland fra de øvrige delene av fylket. Grenlands andel av fylkets befolkning økte 1950–2006 med 12,2 % til 60,7 %. I Øst-Telemark gikk andelen tilbake med 5,2 %, i Vest-Telemark med 4,7 og i Kragerø-området med 2,3 % i denne perioden. Utenom Grenland hadde bare en kommune, Bø, økt andel av fylkets folkemengde 1950–2006. Andelen bosatt i tettsteder økte fra 54 % i 1950 til 75,1 % i 2006 (landsgjennomsnitt 78,1 %). Største tettsteder er Skien/Porsgrunn med 85 408 innb.; ytterligere to tettsteder har over 5000 innb. (Notodden og Kragerø) og tre tettsteder mellom 2000 og 5000 innb. (Rjukan, Ulefoss og Bø). Det merkes at flere av de tradisjonsrike tettstedene i Grenland som Breivik, Langesund og Stathelle i dag inngår i tettstedet Skien/Porsgrunn.
Næringsliv
Jord- og skogbruk
Fylket har skiftende vilkår for jordbruksproduksjon. Et belte med god jord (under marin grense) går fra Brevik over Porsgrunn og Skien, langs vestsiden av Norsjø og grener seg mot vest til Lunde og mot nord til Sauherad, Heddal og Bø. Her finner man om lag 2/3 av den dyrkede jorden i fylket. Vekstvilkårene her er generelt gode. I skog- og fjellbygdene ligger jordbruksarealene for høyt og oppstykket til å være egnet for planteproduksjon. Jordbruket i Telemark kjennetegnes av et stort innslag små bruk som mange steder gir dårlig grunnlag som selvstendig levevei. Jordbruksarealet i drift avtok frem til 1970, men har siden økt svakt og utgjør 255 400 dekar (2005). I hele fylket utgjør jordbruksarealet bare 1,7 % av hele arealet, mens det produktive skogarealet utgjør om lag 33 %. Antall bruk har gått jevnt nedover de siste tiårene, i 2005 var det 1812 bruk over fem dekar, mot 2616 i 1999. Av brukene 2005 var 49 % mindre enn 100 dekar; gjennomsnittlig brukstørrelse var 143 dekar jordbruksareal (landsgjennomsnitt 195 dekar). Av jordbruksarealet brukes 33 % til korn og oljevekster og 60 % til eng (2005). Telemark er nr. 3 av landets fylker etter arealet til fruktdyrking (1999). Relativt små arealer er egnet for nydyrking. Skog- og fjellbygdene har husdyrbruk med gressproduksjon og store utmarksvidder for beitedrift. Det har vært økt satsing på planteproduksjon i de nedre deler av fylket, bl.a. ved økte arealer til korn og produksjon av frukt og grønnsaker.
Jordbruket drives ofte i kombinasjon med skogbruket. Samlet gir dette mulighet for familiebruket som levevei for mange. Telemark har et produktivt skogareal på om lag 5084 km2 (2003). Samlet hugstkvantum er årlig ca. 572 700 m3 (2004).
Fisket
Fisket som næringsvei på Skagerrakkysten har avtatt sterkt. Telemark har etter Østfold størst ilandført fangst blant Østlandsfylkene, 1023 tonn (2004). Av fangsten var det etter så vel vekt som verdi mest reker, torsk og sild. Fiskeoppdrett betyr foreløpig lite i Telemark.
Bergverk
Deler av Telemark har et mangfold av bergarter som det gjennom historien har vært drevet en betydelig bergverksdrift på. I dag er bergverksdriften meget beskjeden, viktigst er kalksteinsleiene på Eidangerhalvøya.
Industri
Telemark er nr. 12 av landets fylker etter industrisysselsettingen; i 2004 var det ansatt 9794 personer i industribedriftene i fylket. Andelen av yrkesbefolkningen sysselsatt i næringen var dette året 17,3 %, bare Rogaland og Møre og Romsdal hadde større andel. Norsk Hydro står i en særstilling i industrien i Telemark med Porsgrunn Fabrikker på Herøya som utgjør sentrum for prosessindustrien i fylket. Videre driver Norsk Hydro i samarbeid med andre selskaper petrokjemiske industrianlegg på Rafnes i Bamble. Kjemisk industri med beslektede bransjer hadde 2004 24,6 % av industriens sysselsatte i Telemark. Dette er en høyere andel enn i noe annet fylke. Primær jern- og metallindustri hadde dette året 6,5% av de sysselsatte i industrien, verkstedindustrien 33,3 % av industrisysselsettingen, herav 9,9 % i elektroteknisk industri alene. Bedriftene i bransjen «produksjon av ikke-metallholdige produkter» i Telemark betyr mye i landsmålestokk selv om de «bare» sysselsetter 8,4 % av fylkets industrisysselsatte (bl.a. Porsgrunds Porselænsfabrik ASA og Norcem Fabrikker i Brevik).
Fylket har mange bedrifter innen næringsmiddelindustrien, likeledes atskillige mindre sagbruk og trevarebedrifter. Disse to bransjene hadde 2004 hhv. 6,9 % og 3,2 % av industriens sysselsatte. Treforedlingen hadde dette året 5,5 % av fylkets industrisysselsetting, men den største bedriften i bransjen, AS Union i Skien, er senere lagt ned.
Turisme
Telemarks hoteller og andre overnattingssteder hadde 2005 660 400 gjestedøgn (3,9 % av trafikken ved landets hoteller); i tillegg hadde fylkets campingplasser 376 100 overnattinger (4,9 % av landets). Av hotelltrafikken utgjør vel 1/3 vintertrafikk. Viktige turistmål finnes såvel i høyfjellet som på kysten. I en spesiell stilling står den livlige sommertrafikken på de kanaliserte vassdragene som fører fra Skiensfjorden helt til Dalen ved vestenden av Bandak (Telemarkskanalen). Viktige turistmål i fjellet er de sørøstre delene av Hardangervidda, Lifjell og Blefjell. På Rjukan fører Krossobanen til Gvepseborg med praktfull utsikt til Gausta; på Vemork Norsk Industriarbeidermuseum. Stor fritidspark i Bø. Norges største stavkirke i Heddal. Stavkirke finnes ellers i Eidsberg i Tokke. Middelalderkirker i stein finnes en rekke steder i fylket, bl.a. Gjerpen, Kviteseid og Bø gamle kirker, Seljord og to kirker i Sauherad, Sauherad og Nes. Morgedal markedsføres som «skisportens vugge». Byene langs kysten, bl.a. Kragerø, og skjærgården utenfor har stor trafikk i sommermånedene.
Energi
Elektrisitetsforsyningen formidles gjennom distribusjonsnett som eies av flere distribusjonsverk, hvorav det største er Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK). Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies i hovedsak av Statnett SF og SKK. Nettoforbruk av elektrisk energi i 2004 var i alt 5692 GWh. Derav gikk 2450 GWh til kraftintensiv industri. Årlig produseres ca. 11 140 GWh vannkraft innen fylket som utgjør 9,3 % av landets totale produksjon (2006). Av kraftproduksjonen foregår 86,8 % i Skiensvassdraget, 11,7 % i Arendalsvassdragets del innen Telemark, og resten i Farrisvassdraget i Siljan og i Kragerøvassdraget (i alt 1,5 %). Totalt er 55 vannkraftstasjoner i drift i fylket (2006). De største er Tokke og Vinje, hhv. 2221 og 1003 GWh, begge i Vest-Telemarksvassdraget. Størst i Øst-Telemarksvassdraget er Vemork, Såheim og Mår, hhv. 909, 841 og 703 GWh. Gjenværende utbyggbar vannkraft er ca. 2187 GWh midlere årsproduksjon (2,5 % av landets totale gjenværende potensial) hvorav 675 GWh er varig vernet (2005).
Samferdsel
Vassdragene var viktigste ferdselsåre internt i fylket omkring 1900. Vassdraget fra Skien til Notodden ble kanalisert i 1861, og til Dalen i 1892. Dette førte til veibygging mellom kanalbåtenes anløpssteder og bygdene omkring. I dag har vassdragene og kanalene bare betydning for turisttrafikken i sommermånedene. E 18 er hovedveiforbindelsen for de nedre delene av fylket (Grenland og Kragerø-distriktet). E 134 er hovedforbindelsen for de indre deler av fylket over Notodden, Seljord, Vinje og Haukelifjell. Rv. 36 fra Eidanger til Seljord binder sammen E 18 og E 134, og er hovedvei fra øvre Telemark til Grenlandsområdet. Ellers merkes Rv. 37 fra Kongsberg over Rjukan til Vinje, Rv. 38 fra Kragerø via Drangedal og Vrådal til Dalen og Rv. 41 fra Brunkeberg i Kviteseid via Nissedal til Arendal. Om sommeren er det forbindelse fra E 134 i Høydalsmo via Dalen vestover via Setesdal og Sirdal til Stavanger (Rv.45, Suleskarveien). I alt har fylket 4103 km offentlige veier, 4,4 % av landets samlede veinett.
Den første jernbanen i Telemark ble åpnet i 1882 på strekningen Larvik–Eidanger–Skien. Sørlandsbanen som ble bygd 1920–27, går gjennom Telemark fra Meheia, gjennom Sauherad, Bø, Lunde og Drangedal til Aust-Agder. Det er sidelinje nordover til Notodden og Tinnoset og sørover til Skien (Bratsbergbanen). Sidelinjen til Kragerø ble nedlagt i 1989; linjen er erstattet med buss. Skien og Porsgrunn har sin hovedforbindelse med Oslo via Vestfoldbanen. Lokaltogforbindelse Porsgrunn-Skien-Nordagutu-Notodden. Telemark har tre flyplasser (Skien, Notodden og Fyresdal), bare Geiteryggen ved Skien har rutetrafikk (småfly).
Administrasjon, skoler m.m
Språk
Kommuner
| Areal (km²) | Innb. 2007 | |
| Porsgrunn | 165 | 33 977 |
| Skien | 779 | 50 696 |
| Notodden | 919 | 12 221 |
| Siljan | 214 | 2 362 |
| Bamble | 304 | 14 061 |
| Kragerø | 306 | 10 481 |
| Drangedal | 1 063 | 4 136 |
| Nome | 430 | 6 576 |
| Bø | 263 | 5 333 |
| Sauherad | 321 | 4 277 |
| Tinn | 2 045 | 6 120 |
| Hjartdal | 792 | 1 619 |
| Seljord | 715 | 2 933 |
| Kviteseid | 708 | 2 542 |
| Nissedal | 905 | 1 375 |
| Fyresdal | 1 281 | 1 363 |
| Tokke | 984 | 2 414 |
| Vinje | 3 106 | 3 684 |
| I alt | 15 299 | 166 170 |
Største tettsteder
| Innb. 2007 | |
| Porsgrunn/Skien | 85 812 |
| Notodden | 8 367 |
| Kragerø | 5 267 |
| Rjukan | 3 383 |
| Ulefoss | 2 699 |
| Bø | 2 636 |
| Vadfoss/Helle | 1 552 |
| Bjervamoen | 1 443 |
| Herre | 1 340 |
| Seljord | 1 260 |
| Preststranda | 1 217 |