Hektograf var et apparat til mangfoldiggjøring av skrift og tegninger og var i bruk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Trykkeutstyret lå i en flat boks. Teksten man ønsket å få kopiert opp, ble skrevet med hektografblekk (vesentlig anilinfarge) på et rent ark, som ble presset mot en gelatinaktig masse. Anilinfargen trengte da inn i massen, og man fikk kopier ved å trykke blanke ark mot massens overflate. Metoden har en praktisk øvre begrensning på et par hundre kopier.
Hektografen skal ha blitt oppfunnet av russeren Mikhail Alisov i 1869. I Norge ble det oppfunnet en variant av den opprinnelige hektografen, en såkalt koldtvannshektograf. Hektografen var en forløper til stensilmaskinen.