Arne Skouen, født i Oslo, norsk forfatter, journalist, filmregissør og filmprodusent. Journalist i Dagbladet 1935–41 og 1946–47, kulturmedarbeider i Verdens Gang 1947–57, og i Dagbladet 1971–95. Fra 1941 var Skouen tilknyttet motstandsarbeidet under okkupasjonen. Fra 1942 skrev han skildringer av hverdagen i det okkuperte Norge, utgitt 1943 (ny utg. 1994) som 66 skinnbrev fra Oslo under pseudonymet Bjørn Stallare. 1943–45 virket Skouen ved pressekontoret i Stockholm, London og New York. Som journalist var Skouen en pioner innenfor norsk sportsjournalistikk. Hans virksomhet som journalist er bl.a. beskrevet i memoarboken En journalists erindringer (1996).
Han debuterte med ungdomsromanen Gymnasiast (1932) fulgt av romanen Nå skulle Ruth sett meg (1937). Deretter utgav han bl.a. lystspillet Barn av solen (1941, filmatisert 1955) og Tre små enaktere (1943). I 1947 kom romanen Fest i Port des Galets, som skildrer en sjøgutts modning til mann. Romanen Gategutter (1948) handler om en guttebandes kamp mot streikebrytere under 1920-årenes arbeidskonflikter.
I de følgende årene konsentrerte Skouen seg om filmarbeid, og fremstod som vår fremste filmregissør i etterkrigstiden. Den modne filmdebuten med Gategutter (1949; etter egen roman) viste ham som en realist med levende interesse for enkeltmenneskets søken etter en plass i samfunnet. Flere av filmene som fulgte henter sin handling fra okkupasjonen, med intense skildringer av motstandskampens farefylte situasjoner og menneskelige dilemmaer; mest kjent av disse er Ni liv (1957; Oscar-nominert) hvor det nordnorske fjellandskapet og vinteren gir kampen mot overmakten en slående visuell, symbolsk ramme. Filmskaperen Skouen trer ellers profilert frem i pyromanportrettet Det brenner i natt! (1955) og i kirkedramaet Herren og hans tjenere (1959), begge med Claes Gill i hovedrollen. Trilogien om barn med atferdsproblemer, Om Tilla (1963), Vaktpostene (1965) og Reisen til havet (1966), viser Skouens innsikt i dette spørsmålet og en fin evne til å visualisere et psykologisk grenseland. Skouens evner som forteller om solidaritet med slitets mennesker kommer til uttrykk i hans siste film, An-Magritt (1969), etter Falkbergets roman Nattens brød (bd. 1) og med Liv Ullmann i tittelrollen.
I 1962 kom romanen Pappa tar gull (1962, dramatisert 1963, filmatisert 1964), en munter satire som ble fulgt av Pappas dans (1964) og Pappa blir voksen (1966), med kritikk mot behandlingen av hjerneskadde barn. Skouen var en varm talsmann for de funksjonshemmedes sak, en tematikk han også behandler i skuespillet Ballerina (spilt ved Nationaltheatret 1976). Under pseudonymet Axel Barre utgav Skouen flere gode kriminalromaner. Skouen hadde fast spalte i Dagbladet i 1970-årene, og tre samlinger Ytringer (1973, 1976 og 1980) er gitt ut. Sir Williams Bohémer utkom 1972, Sigrid Undset skriver hjem i 1982 og skuespillet Bess i 1983 (spilt ved Nationaltheatrets amfiscene s.å.). – Amanda-ærespris 1986 og Fritt Ords pris 1996.
Spillefilmer
| Hovedroller | ||
| 1949 | Gategutter | Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring, Per Arne Knobelauch, Ella Hval, Einar Vaage |
| 1952 | Nødlanding | Henki Kolstad, Randi Kolstad, Jack Kennedy, Jens Bolling, Bjarne Andersen, Joachim Holst-Jensen |
| 1954 | Cirkus Fandango | Joachim Holst-Jensen, Ilselil Larsen, Toralv Maurstad, Arnardo, Turid Haaland, Einar Vaage |
| 1955 | Det brenner i natt! | Claes Gill, Elisabeth Bang, Harald Heide Steen, Gudrun Waadeland |
| 1955 | Barn av solen | Karen Randers-Pehrson, Finn Kvalem, Anita Rummelhoff, Henny Moan |
| 1957 | Ni liv | Jack Fjeldstad, Henny Moan, Alf Malland, Joachim Holst-Jensen, Edvard Drabløs |
| 1958 | Pastor Jarman kommer hjem | Henki Kolstad, Henny Moan, Alf Malland, Rolf Søder |
| 1959 | Herren og hans tjenere | Claes Gill, Wenche Foss, Georg Løkkeberg, Urda Arneberg |
| 1960 | Omringet | Ivar Svendsen, Rolf Kirkvaag, Kari Øksnevad, Alf Malland |
| 1961 | Bussen | Leif Juster, Lalla Carlsen, Egil Hjorth-Jenssen, Tore Foss, Lasse Kolstad |
| 1962 | Kalde spor | Toralv Maurstad, Henny Moan, Alf Malland, Ragnhild Hald |
| 1963 | Om Tilla | Synne Skouen, Eva Henning, Toralv Maurstad, Wenche Foss, Egil Lorck |
| 1964 | Pappa tar gull | Henki Kolstad, Sølvi Wang, Carsten Winger, Synne Skouen, Jon Lennart Mjøen |
| 1965 | Vaktpostene | Synne Skouen, Arne Aas, Bjørg Vatle, Rønnaug Alten, Rolf Søder |
| 1966 | Reisen til havet | Synne Skouen, Erik Bye, Peter Lindbæk, Carsten Winger |
| 1967 | Musikanter | Leif Juster, Synne Skouen, Henki Kolstad, Henny Moan, Arne Aas, Carsten Byhring, Gudrun Waadeland, Egil Hjorth-Jenssen |
| 1969 | An-Magritt | Liv Ullmann, Per Oscarsson, Wolf von Gersum, Claes Gill, Georg Løkkeberg, Lars Tvinde, Roy Bjørnstad, Dan Fosse, Alf Malland, Toralf Sandø |