Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 2574 tegn.

Psykolog, en som har kunnskap om psyken. I Norge er psykolog en beskyttet yrkestittel og psykologer er helsepersonell. I andre land har man ikke nødvendigvis en slik beskyttelse av tittelen, f.eks. må man i Storbritannia ha betegnelsen Clinical psychologist for å kunne praktisere som helsepersonell. For å kunne praktisere som psykolog må man i Norge ha autorisasjon, som utstedes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Autorisasjonen kan tilbakekalles av Statens helsetilsyn, dersom det foreligger brudd på forutsetningene for autorisasjon som er nedfelt i helselovene. Alle autoriserte psykologer kan ta pasienter med problemer av psykisk og mellommenneskelig art i behandling. Blant privatpraktiserende psykologer kan godkjente spesialister i klinisk psykologi med kommunal eller fylkeskommunal avtale gi behandling som gir rett til trygdekasserefusjon. Psykologspesialister med spesialkompetanse i alvorlig psykopatologi og særskilt erfaring fra psykiatriske avdelinger kan også vurdere behov for tvangsinnleggelse og andre tvangstiltak, bortsett fra medikamentell behandling.

Fullført profesjonsstudium i psykologi, som gir tittelen cand.psychol. (candidatus psychologiae), er lagt til grunn for den offentlige godkjenning av psykologer. Det er foretatt en europeisk samordning av kravene til autorisasjon som psykolog, Europsych-diplomet, som de enkelte land kan slutte seg til. Dette setter krav om en femårig psykologutdannelse på universitetsnivå og to års klinisk praksis. Kravene til Europsych-diplom samsvarer godt med den norske psykologutdanningen. Annen utdanning kan i unntakstilfeller godkjennes. Profesjonsstudiet ble, under betegnelsen embetsstudium, innført ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, ved lov av 29. juni 1956, til avløsning av eksamen i psykologi etter lov av 21. mai 1948. Psykologiske profesjonsutdannelser er siden også etablert ved universitetene i Bergen (1968), Tromsø (1991) og Trondheim (1995). Som grunnlag for opptak ved profesjonsstudiet, kreves et introduksjonskurs i psykologi. Studiet omfatter teoretisk skolering og praksistjeneste, og det avsluttes med en hovedoppgave. Samlet studietid er 6 år.

Det finnes i dag (2005) om lag 4400 psykologer i Norge, hvorav drøyt halvparten arbeider innenfor den offentlige helsesektoren med ulike oppgaver innen klinisk psykologi. De øvrige arbeider på forskjellige områder innen skolesektoren, i sosiale institusjoner, private og offentlige bedrifter, i privat praksis, i forskning eller offentlig administrasjon.