Kosmetikk er skjønnhetspleie og fellesbetegnelse for kosmetika, midler som brukes for å bevare og utvikle kroppens, hårets og særlig ansiktets skjønnhet, og fremheve individuelle særpreg.
Kosmetikk spilte en betydelig rolle allerede i oldtiden, og omfatter hudrensemidler, salver, sminke, midler til farging av hår, vipper og bryn, ansiktsmassasje og plastisk kirurgi.
Ordet brukes også om virkninger som er utvendige, og skal dekke over feil og mangler, og som ikke stikker dypt og er varige.
Historie
Kosmetikkens historie er like gammel som menneskenes, og viser kjønn, sosial rang og gruppens ideal. De første kosmetiske midler var aske og dyreblod, fett, urin og melk. Fargene svart, hvitt og rødt har alltid vært dominerende. Sminke er og har alltid vært brukt som symbol i forplantningen.
I det gamle Egypt, ca. 10 000 år før vår tidsregning, var kvinnens hud hvit og mannens brunbarket. Man har funnet sminkepaletter i egyptiske, sumeriske, assyriske og babylonske graver. Kullsvart øyesminke og oransjefargede lepper, antimonpudder i ansiktet og lakkerte finger- og tånegler er funnet hos begge kjønn.
Grekernes spesialitet var hår bleket med pottaske og parfymert med duftende pomade, som grekerne for øvrig eksporterte. Romerne spesialiserte seg på ansiktsmasker av fårefett, egg, malt og hjortetakksalt, harpiks og honning. De farget håret rødt og hadde hjelpemidler til å krølle håret og fjerne kviser. Bysantinerne importerte fra India og Etiopia kosmetikk som man mente fjernet rynker.
Kristendommen anså kosmetikk og pleie av kroppen som syndig, men under renessansen og rokokkoen på 1600- og 1700-tallet ble bruken av kosmetikk til gjengjeld ekstrem. Blyhvit hud og røde kinn og rød munn på begge kjønn var aristokratiets kjennemerke, og skjulte dessuten kopparr. Vann og vask var nesten ukjent. Etter den franske revolusjon kom det naturlige ideal på mote, med økt interesse for hygiene hos det høyere borgerskap. Menn og kvinner brukte kremer og hårvann, luktesalt, leppepomade og hårbørster, såpe og papiljotter, og hadde duftende oljer i badekummen. Pudder ble bare brukt for å skjule arr eller sykdom.
Fra 1900-tallet
Nå skapte kvinnefrigjøring og industriell revolusjon økende produksjon av nye produkter. Borte var rismelpudder og brente fyrstikker til å lage øyenbryn. Leppestift i hylse og pudderdåse med fast pudder og speil kom i 1911, mens neglelakken ble skapt i Paris i 1928. Maskaraen ble lansert i 1931.
I de senere år har kosmetikkindustrien gått i kompaniskap med forskningen. Kampen mot rynker, alder, cellulitter og sol og kampen for sunt, vakkert hår og moteriktige dufter har skapt gigantiske internasjonale kosmetikkfirmaer, der reklame og informasjon har gått side om side. Lover og forbud, kontroll og merking av varene og fortegnelser over preparatenes innhold er internasjonale. Tester av kosmetiske produkter på dyr er blitt sterkt kritisert; dette har resultert i en drastisk minskning av slik testing og bidratt til at nye testmetoder er tatt i bruk. Forskning på solens ødeleggende virkning på huden har fått frem systemet med solfaktor.
1980-årenes harde krav til ungdom og skjønnhet skapte en industri av plastiske kirurger. 1990-årene har sett forsøk på å drive «celleterapi» med innsprøyting og implantering av kunststoffer eller deler fra unge dyr. Føflekker var skjønnhetsflekker på 1700-tallet, senere ble de fjernet inntil berømte fotomodeller beholdt sine, og skapte ny mote. I de siste årene er det også kommet en rekke nyheter når det gjelder antirynkekremer og produkter som skal bekjempe cellulitter. Likeså har utvalget i herreserier økt betraktelig.