Testament er en viljeserklæring hvor en person bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død.
Et testament kan som utgangspunkt fritt endres eller tilbakekalles. Den som oppretter et testament (testator), kan imidlertid ved arvepakt binde seg til ikke å endre eller tilbakekalle sitt testament.
Man kan fritt disponere over sin formue ved testament så lenge ikke reglene om pliktdel eller andre begrensninger i arveloven for arvelaterens disposisjonsrett er til hinder for det.
Testament er regulert i arveloven av 14. juni 2019.
Opprettelse av testament
Et testament skal opprettes skriftlig. Den som oppretter testamentet (testator), skal underskrive testamentet eller vedkjenne seg sin underskrift med to vitner som er til stede sammen eller hver for seg. Vitnene skal ha kjennskap til at dokumentet er et testament.
Vitnene skal med testator til stede underskrive testamentet. Testamentvitner må være fylt 18 år. Hvis ikke disse former er iakttatt, er testamentet ugyldig.
I meget spesielle tilfeller kan muntlig testament eller testament uten vitner godtas.
Mindreårige
Blir et testament opprettet av noen som er under 18 år, kreves det kongelig konfirmasjon (stadfestelse) av testamentet. Det gis av Justisdepartementet.
Testament – et eksempel
Undertegnede Peder Ås, som ikke har livsarvinger, bestemmer som min siste vilje at alt jeg etterlater meg skal tilfalle min nevø Andreas Holm.
Dato og underskrift
Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi at Peder Ås undertegnet ovenstående testament mens vi begge var til stede. Han gjorde dette av fri vilje og var ved full sans og samling. Vi undertegner etter testators ønske og mens han selv er til stede.
Dato og to vitneunderskrifter Vitnenes yrke og adresse