Nordpolen er det nordligste punktet på Jorden, og er det punktet på den nordlige halvkulen hvor Jordens omdreiningsakse tenkes å skjære jordoverflaten, på 90 grader nordlig bredde. Aksen mellom Nordpolen og Sydpolen er Jordens rotasjonsakse. Punktet ligger ikke i ro, se polvandring.
Nordpolen ligger i Polhavet, havdybden er målt til 4261 meter (2007). Området er dekket av drivis. Nærmeste land regnes ofte for å være Kaffeklubbøya nord for Grønland, cirka 700 kilometeere sør for polpunktet.
Den magnetiske nordpolen er en pol definert ut i fra jordas magnetfelt, se Jordas magnetiske poler. Rutenettnord er retningen av nord–sør-linjen i rutenett på kart, og faller bare sammen med geodetisk nord langs tangeringsmeridianen, se rutenettnord. Se også Nordpolen – geodesi.
Utforsking
Mens Sydpolpunktet ligger på et kontinent ligger Jordens nordpolpunkt i et hav dekket av is. Det gjør at det ikke nytter å plante et flagg eller setter noe annet på isen der og regne med at det står der til evig tid. Havisen flyter vekk og forlater punktet etter kort tid. Blant annet derfor har det vært vanskelig å påvise med sikkerhet hvem som kom først til polpunktet.
Etter at letingen etter en sjøvei nord for Asia eller nord for Nord-Amerika (Nordøst- og Nordvestpassasjen) på 1800-tallet gikk over fra å dreie seg om handelsvei til å være mer et spørsmål om geografisk utforskning og oppdagelse ble mye innsats konsentrert om å være først på Nordpolen. Det var også en formening om at det fantes et åpent polarhav, slik at dersom en først klarte å seile gjennom isbeltet ville en kunne seile fritt over nordpolområdet mot den andre siden. Det gjaldt stadig å få «lengst nord-rekorden» og mange ekspedisjoner ble foretatt, flere med tragisk utfall.
Fridtjof Nansen med Fram-ekspedisjon fra 1893 til 1896 hadde håpet å drive over Polpunktet i Fram eller å nå det sammen med Hjalmar Johansen over isen. S.A. Andrées svenske ballongekspedisjon fra Virgohamna på Svalbard i 1897 kom ikke så langt nord og de tre deltakerne omkom etter en vandring til fots over isen. Roald Amundsens beveggrunn for å gå til Sydpolen før den planlagte driften over Polhavet og forhåpentlig Nordpolen var at to amerikanere i 1909 hver for seg påsto å ha vært på Nordpolen allerede. Frederick Cook mente han i 1908 var første mann til å nå dit og Robert E. Peary mente det samme i 1909. Peary hadde et sterkt støtteapparat bak seg og ble utropt som vinneren, mens Cook ble hengt ut som løgner. I dag mener forskere at ingen av dem kom helt frem til punktet. Peary hadde med seg sin afrikansk-amerikanske medhjelper Matthew Henson, som også ble berømt som den første svarte personen på Nordpolen.
I mai 1926 var Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth, Umberto Nobile og flere klare til å fly med luftskip over Nordpolen fra Ny-Ålesund på Svalbard til Alaska. Like før fløy amerikaneren Richard E. Byrd sammen med Floyd Bennett i et Fokker-fly fra Ny-Ålesund og returnerte med beskjed om at de hadde vært over Nordpolen. Også dette er senere funnet å være usant. Så de første som en vet med sikkerhet var over Nordpolen var luftskipet med Roald Amundsen og flere. Derved ble Amundsen og Oscar Wisting, som også var i luftskipet Norge, de første til å nå begge polene etter å ha vært på Sydpolen i 1911.
De første som faktisk sto på Polpunktet var mannskapet på et sovjetisk fly som landet på isen i 1948. Den amerikanske ubåten USS «Nautilus» ble første skip (neddykket eller overflate) i august 1958. Det første overflateskipet som nådde Nordpolen var den russiske atomdrevne isbryteren «Arktika», som nådde polpunktet i august 1977. I 1968 ankom amerikaneren Ralph Plaisted med tre andre polpunktet med snømobil og året etter nådde britiske Wally Herbert med tre andre Nordpolen fra Alaska med hundesleder. De fortsatte videre til Svalbard etter en overvintring på isen og ble derved de første til å gå hele veien over Polhavet.
Den første nordmann som sto på isen ved Polpunktet var antagelig Helge Siljuberg som arbeidet som helikopterpilot på den amerikanske isdriftstasjonen Fram II (mars-juli 1980) oppe i Polhavet. Han tok en avstikker med sin Bell 204B-helikopter og sammen med mannskapet: en svenske og to amerikanere, landet de på Nordpolen 24. april 1980 og dokumenterte det 10-minutters oppholdet med målinger og bilder. I 1982 ble britiske Ranulph Fiennes og Charles Burton de første til å krysse polhavet i en og samme sesong, med ski og snøscooter, fra Ellesmereøya i Canada til farvannet nord for Svalbard, der de måtte hentes med skip fra den smeltende drivisen. I 1990 gikk Erling Kagge og Børge Ousland til Nordpolen uten hjelp utenfra og i 1994 gikk Ousland alene med pulk og ski til Nordpolen. Den første kvinne til å gå til Nordpolen var amerikanske Ann Bancroft som kom dit ved hjelp av hunder i 1986. I 2007 plantet en privat ekspedisjon med miniubåt et russisk flagg på havbunnen ved Nordpolen. Flaggplantingen har imidlertid ingen juridisk relevans.
Fra 2000-tallet er det blitt stadig mer vanlig å reise til Nordpolen, med forskningsskip, i atomdrevet russisk cruiseskip, ved å fly til 89° nord og gå de siste 110 kilometrene på ski. På Nordpolen kan turister spille golf og fotball, bade gjennom hull i isen, fly med luftballong, hoppe i fallskjerm og så videre.