Ismåke er en fugleart i måkefamilien. Den er litt større enn fiskemåker, og voksne fugler er helt hvite, med svarte ben og mørkegrått nebb med gul eller rød spiss. Ismåken er en høyarktisk fugl som hos oss kun hekker på Svalbard, men som observeres regelmessig men forholdsvis sjeldent langs Norskekysten.
Beskrivelse
På avstand kan en flygende ismåke minne om en hvit due, og også på nært hold kan ismåker gi dueassosiasjoner med sin noe vaggende gange. Voksne fugler er helt hvite, og ungfugler i sin første vinterdrakt er også hvite, men med små mørke flekker på rygg og vinger, og gjerne også rundt nebb og i strupen. I flukt kan ismåken forveksles med andre små måker som for eksempel krykkje, men formen på fuglen er anderledes, og vingene er bredere ved basis.
Forplantning
Ismåken kan hekke i fuglefjell sammen med alkefugler og krykkjer, men på Svalbard er de fleste koloniene i bratte fjellvegger, gjerne på nunataker, og ofte et godt stykke fra kysten. Iblant kan ismåkene hekke på flatmark, og er da mere utsatt for predasjon fra isbjørn og fjellrev. Ismåkene legger som de fleste måker 1-3 egg, men på Svalbard et 1 og 2 egg mest vanlig.
Næring
Ismåkene følger ofte isbjørn og spiser byttedyrrester, men spiser også avføring fra isbjørn og andre dyr. I tillegg oppsøker fuglene gjerne åtsler der det er tilgjengelig. Både sommer og vinter søker fuglene næring i og rundt iskanten, og påtreffes også inne i pakkisen. Fisk og marine krepsdyr som fanges på havoverflaten er også viktige næringsemner. Når arten påtreffes utenfor sitt normale oppholdsområde finnes den ofte i havner og langs havstrender, og gjerne ved åtsler av hvaler og liknende som er drevet i land.
Utbredelse og vandringer
Ismåken er en sirkumpolar art, og hekkeplassene er i arktisk Canada, på Grønland, Svalbard, Frans Josefs land, Novaja Semlja og videre østover i høyarktiske deler av Russland. Utenom hekkeperioden er arten påtruffet over 100 ganger langs Norskekysten frem til 2018, og ismåker er påtruffet så lang sør som i Italia.
Ismåkenes vandringer har blitt studert ved hjelp av satelittloggere. Fugler som hekker på Svalbard trakk etter hekking til iskanten nord og øst for Frans Josefs land, før de vandret langs iskanten øst for Grønland til Davisstredet, hvor de overvintret i de samme områdene som vi finner mange av de kanadiske hekkefuglene. Dette understreker viktigheten av iskanten som habitat for ismåkene.
Bestand og trusler
Trolig er den globale bestanden av ismåker mellom 6000 og 11 000 par, hvor omtrent 80% av disse hekker i russisk del av Arktis. Enkelt av de russiske kolonien er store, og enkeltkolonier på over 2000 par er kjent. På Svalbard er de fleste koloniene mellom 10 og 50 par, og tilsammen er omtrent 80 kolonier av ismåker kjent på Svalbard (kilde Norsk Polarinstitutt).
Bestandstrenden for ismåkene globalt er trolig synkende, og i Canada meldes det om en bestandsnedgang på omtrent 70 %. Trolig er ismåkene en av de fugleartene som er mest utsatt for følgene av klimaendringer da de i store deler av året søker næring i iskanten.