Elie Wiesel var en amerikansk jødisk forfatter. Han satt i konsentrasjonsleiren Auschwitz under andre verdenskrig, og den opplevelsen preget hans liv og diktning. Etter krigen bodde han først i Frankrike, fra 1956 i USA.
Han var professor i jødisk filosofi og religionshistorie ved Boston University fra 1976, og var også leder for den amerikanske presidents Holocaust-kommisjon som fikk som oppgave å samle alle vitnesbyrd om jødenes skjebne i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.
Wiesel utga en rekke romaner og vitenskapelige skrifter på fransk. Oversatt til norsk er blant annet:
- Lykkens by (1964)
- De tause jøder (1969)
- Natten (1971)
- Daggry (1976)
- Dagen (1977)
- De dødes sang (1980)
- Testamentet (1981)
- Den femte sønn (1984)
- Tusmørket i det fjerne (1987)
Prosessen mot Gud ble oppført på Det norske teatret i 1981. Første bind av hans selvbiografi, Tous les fleuves vont à la mer, kom i 1994. Wiesel ble tildelt Nobels fredspris i 1986.
I henholdsvis 1995 og 1999 kom Wiesels memoarer ut i to bind med titlene All Rivers Run to the Sea og And the Sea is Never Full.
En roman om skyld og uskyld, The Judges, kom ut i 2002.
Les mer i Store norske leksikon
Ekstern lenke
Litteratur
- Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001