Faktaboks

Administrasjonssenter
Kyrkjebygda
Fylke
Agder (frå 01.01.2020, tidlegare Vest-Agder)
Innbyggjartal
923 (2024)
Landareal
797 km²
Høgaste fjell
Skoræ (1041 moh.)
Innbyggjarnamn
åsdøl
Målform
nynorsk
Kommunenummer
4224 (frå 01.01.2020, tidlegare 1026)

Kommunevåpen

Kart: Åseral kommune i Agder
Åseral kommune i Agder fylke.
Kart: Åseral kommune i Agder
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Åseral

Åseral. Kyrkjebygda, administrasjonssenteret i Åseral. Biletet er henta frå papirleksikonet Store norske leksikon, utgjeve 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Åseral er ein kommune i Agder fylke. Kommunen omfattar øvre del av Mandalselva sitt dalføre (Mandalen), med Ljoslandsdalen (Vestredalen) og Lognadalen (Austredalen) ovanfor og heie- og fjelltraktene på begge sider.

Åseral grensar til Bygland i nord og nordaust, Evje og Hornnes i søraust, Lyngdal i sør, Hægebostad i sørvest og til Kvinesdal i vest.

Åseral har hatt uendra grenser sidan det lokale sjølvstyret blei innført i 1837. Kommunen høyrde til Aust-Agder fylke fram til 1880, deretter Vest-Agder fylke fram til fylkessamanslåinga i 2020.

Natur

Ljoslandsvatn.
Ljoslandsvatn.

Berggrunnen i heile kommunen består av grunnfjell. Det er hovudsakleg granitt nord i kommunen, nord for Breland i Vestredalen (Ljoslandsdalen) og Ekill (Eikill) i Austredalen (Lognadalen), og dessutan i sørvest, vest for Svartevatnet/Nåvatnet. Elles består berggrunnen stort sett av ulike gneisformer.

Frå nord renn Logna gjennom Austredalen og Monn-/Røyselandsåna gjennom Vestredalen, begge frå heiane i Bygland kommune, og til det lange, smale Øre (Ørevatnet, reguleringshøgd 257–260 meter over havet). Herfrå renn Mandalselva mot sør. Dalane er tronge med bratte sider. Heiane vest for Vestredalen ligg på omkring 800–1000 meter over havet, medan heiane lenger aust ligg litt lågare. Både i aust og i vest hevar landskapet seg mot nord. Det høgaste fjellet i Åseral er Skoræ (Skore, 1041 meter over havet) i nordvest, vest for Ljosland.

Kommunen har tre naturvernområder:

Klima

Den kaldaste månaden er februar med normal på −1,9 °C, og den varmaste månaden er juli med normal på 15,4 °C. Mest nedbør er det i november med normal på 222,1 millimeter, og minst er det i april med normal på 85,7 millimeter. Målingane er gjorde ved Åseral målestasjon.

Busetjing

Folketal

1951 1154
1952 1166
1953 1155
1954 1142
1955 1119
1956 1135
1957 1104
1958 1069
1959 1056
1960 1018
1961 1007
1962 1005
1963 992
1964 971
1965 953
1966 962
1967 1013
1968 1022
1969 1030
1970 1009
1971 890
1972 900
1973 867
1974 865
1975 862
1976 842
1977 835
1978 828
1979 821
1980 833
1981 827
1982 839
1983 850
1984 837
1985 841
1986 817
1987 804
1988 811
1989 807
1990 808
1991 812
1992 819
1993 829
1994 831
1995 834
1996 846
1997 849
1998 864
1999 888
2000 878
2001 867
2002 902
2003 906
2004 914
2005 907
2006 894
2007 893
2008 905
2009 914
2010 917
2011 912
2012 912
2013 912
2014 923
2015 925
2016 942
2017 937
2018 943
2019 939
2020 932
2021 927
2022 912
2023 911
2024 923
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det er tettast busetjing rundt nordenden av Øre (Ørevatnet) med administrasjonssenteret Kyrkjebygda (60 prosent av innbyggartalet i kommunen i 2020). Det er meir spreidd busetjing i dalføret til Litlåna i søraust (ni prosent), likeins i Vestredalen (dalføret til elva Monn, med fire prosent) og i Austredalen (nedre del av dalføret til Logna, med 15 prosent). Resten av innbyggarane i kommunen, omkring tolv prosent, finn vi i områda lengst nordaust, rundt det øvre løpet av Logna med Lognevatnet. I dei store heietraktene i vest og nord i kommunen bur der ikkje folk. Kommunen har ikkje tettstader, og av kommunane i Agder er det berre tre andre – Hægebostad, Valle og Iveland – som ikkje har tettstader.

Med unntak av 1930- og 1940-talet og siste del av 1960-talet hadde Åseral nedgang i folketalet fram til rundt 1990. Då var folketalet berre så vidt over 800. Til samanlikning hadde Åseral 1447 innbyggjarar ved overføringa til Vest-Agder i 1880. Etter 1990 har folketalet i kommunen stort sett vore i vekst, i tiårsperioden 2010–2020 gjennomsnittleg 0,2 prosent årleg, mot 1,0 prosent i Agder samla sett.

Ifylgje definisjonen til Statistisk sentralbyrå er det ingen tettstader i kommunen. Definisjonen av ein tettstad er at det er minst 200 innbyggjarar og at det er mindre enn 50 meter mellom husa.

Kart over Åseral kommune
Kart over Åseral kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Den viktigaste næringa er jord- og skogbruk med heile 32 prosent av arbeidsplassane i kommunen (2019). Husdyrhaldet (storfe og sau) dominerer næringa, og det aller meste av jordbruksarealet er eng til slått og beite. Av kommunane i fylket har berre Sirdal og Kvinesdal fleire sauer. Skogen har også betydning med ei avverking på 4028 kubikkmeter i 2018.

Kommunen har ein beskjeden industri – i 2019 stod industrien for i alt fem prosent av arbeidsplassane i kommunen, 23 prosent inkludert byggje- og anleggsverksemd, kraft- og vassforsyning og renovasjon. Det aller meste av industrien er verkstadindustri, særleg metallvareindustri.

Åseral er kommunen med tredje størst vasskraftproduksjon i Agder, og er ein viktig kraftkommune på landsbasis. Dei sju vasskraftverka i kommunen produserer til saman 1296 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skjerka (i drift fra 1997), som står for om lag seksti prosent av vasskraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Håverstad (1957) og Smeland (1985). Å Energi Vannkraft er hovudeigar av nesten all vasskraftproduksjonen i kommunen.

Av dei busette yrkesaktive i Åseral har 38 prosent arbeid utanfor kommunen, åtte prosent i Kristiansand-området (Kristiansand og Vennesla), sju prosent både i nye Lindesnes kommune, i setesdalskommunane sett under eitt, og i nabokommunane Lyngdal og Hægebostad i sørvest (2019).

Samferdsel

Åseral har vegsamband sørover til Mandal med fylkesveg 455. Like sør for kommunen har den same vegen samband med fylkesveg 42 som førar austover til Arendal og vestover til Eigersund. Fylkesveg 4032 går frå Kyrkjebygda gjennom Vestredalen til Ljosland, og fylkesveg 4030 går frå Kyrkjebygda gjennom Austredalen til Røynli ved Lognevatnet og vidare nordover til grensa mot Bygland kommune. Frå Røynli går fylkesveg 3788 søraustover til Evje.

Administrativ inndeling og offentlege institusjonar

Åseral høyrer til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i Setesdal regionråd saman med Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes.

Åseral kommune svarer til soknet Åseral i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedøme) i Den norske kyrkja.

Mot slutten av 1800-talet høyrde Åseral til Mandal fogderi (futedøme) i Lister og Mandals amt.

Delområde og grunnkrinsar i Åseral

For statistiske formål er Åseral kommune (per 2019) delt inn i eitt delområde med til saman ni grunnkrinsar: Ørevatn, Handeland, Forgard, Berg, Listøl, Eikild, Lognavatn, Breland og Signesdalsheii.

Historikk og kultur

Jernaldergarden Sosteli.
Jernaldergarden Sosteli.
Åseral kyrkje.
Åseral kyrkje.

Sosteli vest for administrasjonssenteret finst eit svært godt bevart, nærast komplett, gardsanlegg frå folkevandringstida. I heiane er det fleire turisthytter og andre overnattingsstader. Åseral har eit praktfullt turterreng med mange fine fiskevatn. Åseral kyrkje er ei lita krosskyrkje i tre frå 1822.

Namn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har ein hestesko i sølv mot grøn bakgrunn. Dette symboliserer jord- og skogbruk.

Namnet kjem av norrønt áss, ‘ås’ (heidensk gud), og áll, ‘gudehov’.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Litteratur

  • Liestøl, Tarjei og Eiken, Torleif: Åseral: gard og ætt, 1976–1987, to bind

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg