Årdal gamle kirke er en kirke i Årdal i Hjelmeland kommune i Rogaland. Det er en tømret langkirke, oppført i 1619. Kirken har et rikt renessanseinteriør. Den har omkring 175 sitteplasser og har vernestatus automatisk fredet (før 1650).
Da Årdal nye kirke ble tatt i bruk i 1919, ble den gamle kirken omgjort til et kulturminne, men brukes stadig til enkelte kirkelige handlinger.
Årdal gamle kirke ligger på en eng innerst i Årdalfjorden. Kirkestedet er gammelt og er nevnt i et diplom fra 1286. Den tidligere kirken på stedet synes å ha vært en stavkirke. I Stavanger Museum er det et gotisk krusifiks fra omkring 1250 som skal komme fra kirken i Årdal.
Den nåværende kirken ble bygget i 1619. Av den opprinnelige konstruksjonen er bare skipet bevart. Sannsynligvis ble kirken opprinnelig bygget med et noe smalere kor, som i 1626 ble erstattet med et nytt kor, like bredt som skipet. I 1703 synes det å ha blitt bygget enda et kor, mens det tidligere ble en del av skipet. Det første tårnbygget ble reist ved vestenden av skipet i 1623, men dette ble i 1704–1706 erstattet med det nåværende.
Veggene er laftet av furustokker. I den eldste delen av skipet er imidlertid syllstokkene av eik. Opprinnelig sto veggene uten kledning utvendig. Bare gavlene av bindingsverk var da kledd med bord. Både tømmerveggene og bordkledningen ble tjæret. I 1698 ble også resten av veggene kledd med bord.
Kirken er orientert mot øst, og hovedinngangen er i den vestre delen av skipet. Opprinnelige var det et laftet våpenhus foran vestportalen. I senere tid er det laget en ekstra portal i nordveggen i det tidligere koret. Denne førte ut til den såkalte «prestabuo», som var et lite hus like utenfor kirkegårdsmuren.
Vinduene var av blyglass. Skipet har fire vindusåpninger i sørveggen og to i nordveggen. Det er usikkert om åpningene mot nord er opprinnelige, men i den eldste delen av skipet er det et vindu av 1600-talls type. I den nyere delen er det et lite vindu med glassmaleri som etter tradisjonen ble skjenket av en skipper som hadde vært i havsnød. I koret er det en vindusåpning på hver side.
Kirken står på en enkel grunnmur av stein, som har seget en del mot sør.
I kirkerommet er tømmerveggene hogget slette. Mellom de to delene av skipet er det laget en stor åpning i tømmerveggen. Over åpningen er det tre gjennomgående stokker. Det er også gjennomgående stokker over åpningen mellom skip og kor.
I følge en innskrift ble veggene dekorert i 1703. I både skip og kor er det malt draperier og ranker på veggene. På nordveggen i det tidigere koret er det rester av en malt framstilling av Kristus. I tillegg er det malte bilder av Sankt Peter og Sankt Andreas. Det er usikkert om de innvendige veggene i kirkerommet hadde malte dekorasjoner alt fra starten.
Gulvene i skip og kor består av planker festet til bjelker. Det er usikkert om det har vært begravelser under kirkegulvet.
I den eldste delen av skipet er det tak-bjelker der det opprinnelig trolig lå en himling. I koret fra 1626 er veggene bundet sammen av tre doble sett med beter. I dette rommet har det tilsynelatende alltid vært brukket himling festet til undersiden av takkonstruksjonen. På himlingen er det malt gammeltestamentlige figurer og engler. Det er også en opprinnelig brukket himling i det nye koret, der det er malte framstillinger av kardinaldydene.
Saltakene er understøttet av sperrebind. I disse ser det ut til at man har gjenanvendt materialer fra den tidligere stavkirken. Fra starten kan takene ha vært tekket med sulagte bord der underkanten av hvert bord dekker overkanten av det underliggende bordet. I 1638–1640 ble det betalt for bord som ble lagt «paa begge sider Sanghussit, och paa Nørde side sielff Kirchen». Også takene ble tjæret. I 1698 ble det lagt teglstein på taket, men det er usikkert om det var på hele kirken. Nå er den østre delen av skipet og koret tekket med skiferheller.
Da kirkerommet var malt ferdig i på begynnelsen av 1700-tallet, må dekorasjonene på veggene og i himlingene ha gitt et overveldende inntrykk. Selv om fargene har tapt mye av sin glans, er det stadig et festlig rom som møter den besøkende. Også mye av det opprinnelige inventaret er bevart, men mellom skip og kor kan det ha vært et korskille som på en effektiv måte har skilt de to delene av kirkerommet. De opprinnelige blyglassvinduene ga dessuten en mer dempet belysning enn i dag.
Alteret har sider med fint utformete trefyllinger. På alteret lå det en alterduk, og på framsiden hang et alderklede. I en inventaroversikt fra 1664–1666 inngår «1 Alterdug och it Alterklæde aff grön Tafft». Det er usikkert om det var alterring og altertavle i begynnelsen. Den eksisterende tavlen ble laget av «Thomas Snedker» i 1633 og malt av Godtfried Hendtzschel i 1634–1635. Den er todelt med midtfelt og to sidefelt i nedre del, og midtfelt i øvre del, alle kronet med gavltrekanter. I midtfeltet i nedre del er det en malt framstilling av korsfestelsen på Golgata.
Til alterets utstyr hørte det, i en oversikt fra perioden 1664–1666, kalk og disk av sølv og to lysestaker. En av disse kan ha vært en toarmet lysestake av 1500-talls type som ble gitt til kirken i 1627. Når det gjelder prestens utstyr, inngår det i samme oversikt «En gammel brun Messehagel och en Messeserch».
Den rikt utformete bispestolen som er plassert ved nordveggen i koret, kan være laget av samme snekker som altertavlen. I koret bør det også ha vært skriftestol og benk for klokkeren. Til koret hører dessuten en brudebenk fra 1639, en almissetavle fra 1662 og en tavle for innsamling til Stavanger skole fra 1671.
Mellom det opprinnelige koret og skipet var det sannsynligvis et korskille med gitter og dører. Dette kan senere ha blitt flyttet til den eksisterende koråpningen. I kirken er det bevart en døromramning med rennesanseutskjæringer i flatskurd som kan ha vært selve åpningen i korskillet. Over åpningen til det nye koret er monogrammet til Fredrik 4. (1699-1730), med innskriften «FRyGTER GUD OC ÆRER KONGEN» og dateringen «Anno 1703».
Det er usikkert om kirken opprinnelig hadde prekestol. Den nåværende, mangekantede prekestolen var tidligere plassert ved sørveggen i skipet, mens den senere ble flyttet til sørveggen i skipets utvidelse mot øst. Også prekestolen ble laget av «Thomas Snedker» i 1633 og malt av Godtfried Hendtzschel. Evangelistene er malt på sidene. Over prekestolen er det festet en samtidig lydhimmel som stikker opp over takbjelkene.
Det er også usikkert i om det var vanlige benker i skipet. I skipet er det benker på hver side av midtgangen med benkevanger rikt dekorert med utskåret renessansedekor. Den eldste dateringen går tilbake til 1630. For å gi lys til benkene i den mørke årstiden har det hengt en eller flere lysekroner i himlingen.
Døpefonten sto trolig opprinnelig i den vestre enden i den eldste delen av skipet. I det nordvestre hjørnet er det malt et bilde av Jesu dåp på veggen. I oversikten fra 1664–1666 inngår «Ett bechen till funten».
Det er mulig at det tidligere våpenhuset foran vestportalen dannet underbygget i det første vesttårnet. I 1664–1666 hadde kirken to klokker som sannsynligvis hang i tårnet. Etter en kirkebesiktigelse i 1670 heter det at «Taarnet staar till Nedfalls». Det hadde dessuten seget fra kirken, og skulle derfor utbedres. Men det er usikkert når det skjedde.
Først i perioden 1707–1709 ble det betalt «for at klæde og Pannele Taarnet». Dette kan ha vært det eksisterende tårnet som har våpenhus og rom for oppbevaring i første etasje og et oppbygg med klokkestue.
Veggene er av bindingsverk. Utvendig er både våpenhuset og klokkestua kledd med tilsvarende supanel som skipet. Den nederste delen av tårnet har samme bredde som skipet. På hver side av tårnets oppbygg er det pulttak som går opp til nedre del av klokkestua og flukter med saltaket på skipet. I klokkestua er det små lydglugger i alle retninger. Den pyramideformete hetten er tekket med bord. Til toppen av hetten er det festet et kors.
På 1800-tallet ble det gjort noen mindre endringer med Årdal gamle kirke. Døpefonten kan ha blitt flyttet opp til koret i 1838 da kirken fikk sin nyklassisistiske døpefont. De eksisterende vinduene kan ha blitt satt inn i kirken noe senere på 1800-tallet. Det samme gjelder den stående bordkleningen på korets vegger.
Da Årdal nye kirke ble tatt i bruk i 1919, ble den gamle kirken omgjort til et rent kulturminne. De gamle klokkene ble flyttet over til den nye kirken. Gamlekirken ble restaurert i perioden 1964–1965. I første rekke gjaldt dette den innvendige dekoren, der arbeidet ble ledet av konservator Bjørn Kaland fra Riksantikvaren.
Årdal gamle kirke blir stadig brukt til enkelte kirkelige handlinger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.