Med et variert kosthold får man som regel i seg tilstrekkelig med vitaminer. De fleste vitaminer må vi få tilført gjennom kosten, men kroppen kan lage noen selv.
Apotekene selger mange kosttilskudd, blant annet vitaminer. De fleste får i seg nok vitaminer gjennom kosten.
Vitaminer er kjemiske forbindelser som i små mengder er nødvendige for stoffskiftet og en rekke andre funksjoner i kroppen.
I de fleste tilfeller kan ikke kroppen lage vitaminer selv. Vitaminene må derfor tilføres via kosten. Unntakene er vitamin D som kan lages i huden når den utsettes for ultrafiolette stråler fra sollys, B-vitaminet niacin som i noen grad kan dannes fra aminosyren tryptofan, og vitamin K som i varierende grad dannes av mikroorganismer og blir absorbert i tykktarmen.
Tretten vitaminer er nødvendige for mennesker. Disse deles inn i vannløselige og fettløselige vitaminer. De ulike vitaminene har svært forskjellig kjemisk struktur og dermed forskjellige funksjoner. Mange av vitaminene består av flere nært beslektede forbindelser. For eksempel består A-vitamin egentlig av retinol og flere kjemiske forbindelser som ligner på denne.
Forskjellen i løselighet påvirker hvordan vitaminene absorberes, transporteres, skilles ut og lagres i kroppen. Lagringskapasiteten i kroppen er størst for de fettløselige vitaminene, som kan lagres i flere måneder eller flere år. Vannløselige vitaminer kan i noen tilfeller bare lagres i en måneds tid.
Det er fire fettløselige vitaminer:
Sitrusfrukter, mange bær og grønnsaker er rike på C-vitamin.
B-vitamin og C-vitamin er de vannløselige vitaminene. B-vitamin er en gruppe på åtte vitaminer med egne navn.
Det er stor forskjell i innholdet av vitaminer mellom matvarene, og det er stor variasjon i hvilke vitaminer de ulike matvarene inneholder. Et variert kosthold må derfor til for å få dekket vitaminbehovet gjennom maten.
Sitrusfrukter, mange bær og grønnsaker er rike på C-vitamin, mens animalske matvarer og korn inneholder lite eller ingenting av dette vitaminet. Tilsvarende er animalske matvarer rike på B-vitaminet kobalamin (B12), mens vegetabilske matvarer ikke inneholder dette vitaminet, og fisk og annen sjømat er en unik kilde til D-vitamin, sammen med egg. De andre vitaminene kan finnes i både animalske og vegetabilske matvarer.
Det er begrenset hva man vet om menneskets behov for de enkelte vitaminer og andre næringsstoffer. Det er derfor vanskelig å bestemme eksakt vitaminbehov. Behovet kan enten defineres som den absorberte mengde av et vitamin som forhindrer at mangelsymptomer oppstår, eller som den mengde som opprettholder tilfredsstillende kroppsreserver.
Vanligvis defineres vitaminbehov som den minste mengde som forhindrer tegn på underernæring som kan skyldes mangel på det aktuelle vitaminet. Det dreier seg om glidende overganger fra uttalte mangelsymptomer ved lavt inntak, biokjemiske tegn på lave kroppslagre til et optimalt nivå. Behovet for vitaminer påvirkes blant annet av alder, kjønn, tilvekst, lengde, vekt, graviditet og amming.
Anbefalt daglig inntak oppgis for en gjennomsnittspersons behov og skal også dekke de individuelle variasjonene i behov hos en vesentlig majoritet av befolkningen. Anbefalingene kan brukes ved planlegging av kosthold til grupper av personer. Behovet er lavere hos nesten alle enkeltpersoner.
| Alder i år | Vit. A RE1) | Vit. D µg | Vit. E a-TE2) | Tiamin mg | Riboflavin mg | Niacin NE3) | Vit. B6 mg | Folat µg | Vit. B12 µg | Vit C mg |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Barn | ||||||||||
| <1/2 år 4) | 400 | 10 | 3 | 0,3 | 0,4 | 5 | 0,3 | 35 | 0,3 | 30 |
| 1/2–1 | 400 | 10 | 4 | 0,4 | 0,5 | 6 | 0,5 | 50 | 0,6 | 35 |
| 1–3 | 400 | 10 | 5 | 0,7 | 0,8 | 9 | 0,8 | 75 | 1 | 40 |
| 4–6 | 500 | 5 | 6 | 0,8 | 1 | 11 | 0,9 | 100 | 1,1 | 45 |
| 7–10 | 700 | 5 | 7 | 1 | 1,1 | 13 | 1,1 | 150 | 1,4 | 45 |
| Menn | ||||||||||
| 11–14 | 900 | 5 | 8 | 1,2 | 1,4 | 16 | 1,3 | 240 | 2 | 50 |
| 15–18 | 900 | 5 | 10 | 1,4 | 1,6 | 18 | 1,5 | 300 | 2 | 60 |
| 19–30 | 900 | 5 | 10 | 1,4 | 1,6 | 19 | 1,5 | 300 | 2 | 60 |
| 31–60 | 900 | 5 | 10 | 1,4 | 1,6 | 18 | 1,5 | 300 | 2 | 60 |
| 61–75 | 900 | 10 | 10 | 1,2 | 1,4 | 16 | 1,4 | 300 | 2 | 60 |
| > 75 | 900 | 10 | 10 | 1,1 | 1,3 | 15 | 1,2 | 300 | 2 | 60 |
| Kvinner | ||||||||||
| 11–14 | 800 | 5 | 8 | 1 | 1,2 | 13 | 1,1 | 240 | 2 | 50 |
| 15–18 | 800 | 5 | 8 | 1,1 | 1,3 | 14 | 1,2 | 3006) | 2 | 60 |
| 19–30 | 800 | 5 | 8 | 1,1 | 1,3 | 15 | 1,2 | 3006) | 2 | 60 |
| 31–60 | 800 | 5 | 8 | 1,1 | 1,3 | 15 | 1,2 | 3006) | 2 | 60 |
| 61–75 | 800 | 10 | 8 | 1 | 1,2 | 13 | 1,1 | 300 | 2 | 60 |
| > 75 | 800 | 10 | 8 | 1 | 1,2 | 13 | 1,1 | 300 | 2 | 60 |
| Gravide | 800 | 10 | 10 | 1,5 | 1,6 | 17 | 1,4 | 4005) | 2 | 70 |
| Ammende | 1200 | 10 | 11 | 1,6 | 1,7 | 20 | 1,5 | 400 | 2,6 | 90 |
1) Retinolekvivalenter; 1 retinolekvivalent (RE) = 1 mg retinol = 6 milligram β-karoten.
2) α-tokoferolekvivalenter; 1 α-tokoferolekvivalent (α-TE) = 1 milligram d-α-tokoferol.
3) Niacinekvivalenter; 1 niacinekvivalent (NE) = 1 mg niacin = 60 milligram tryptofan.
4) Spedbarnets energi- og næringsstoffbehov bør i første levehalvår helst dekkes ved amming.
5) Folat reduserer risikoen for nevralrørsdefekt. I forbindelse med graviditet anbefales et folattilskudd på 400 mikrogram daglig fra siste måned før befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder.
Ordet vitamin ble laget i 1912 av den polskfødte biokjemikeren Casimir Funk. Likevel har man i flere tusen år visst at det er sammenheng mellom sykdom og mangelfull diett.
For eksempel nevner Hippokrates at lever helbreder nattblindhet. Tran har vært brukt mot rakitt, frisk frukt og grønnsaker mot skjørbuk siden 1700-tallet.
I 1747 gjennomførte den britiske legen James Lind et kontrollert forsøk, et av de første i sitt slag, som demonstrerte den positive effekten av sitrusfrukt på pasienter med skjørbuk. Undersøkelsen bidro på sikt til å utrydde skjørbuk fra den britiske marinen.
I 1887 demonstrerte Kanehiro Takaki at beriberi, en sykdom i nervesystemet som var vanlig hos japanske sjøfolk, kunne forhindres ved å spise upolert ris. Den nederlandske legen Christiaan Eijkman fremkalte 1897 en lignende sykdom hos fugler, og viste at upolert ris eller et ekstrakt fra risskall kunne kurere sykdommen.
I 1912 viste så Frederick G. Hopkins i England eksperimentelt at dyr trenger mer enn protein, fett og karbohydrat for å vokse normalt. Han postulerte at én eller flere «aksessoriske faktorer» også var nødvendig. Samme år isolerte polakken Casimir Funk et amin fra risskall som var i stand til å kurere beriberi. Siden den aktive faktoren var en kjemisk forbindelse av typen amin, og samtidig livsnødvendig (vita betyr liv på latin), introduserte han termen vitamin. Mange av de senere oppdagede vitaminer er imidlertid ikke aminer.
Vitaminer. Strukturen for vitamin C, et av de enkleste vitaminene, og vitamin B12, det mest kompliserte. Vitamin C inneholder bare karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O). B12 inneholder i tillegg nitrogen (N), fosfor (P) og et koboltatom (Co). En strek fra et atom til et annet viser at disse atomene eller atomgruppene er bundet direkte til hverandre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.