Totter er fingerformede, mikroskopiske utposninget eller forgreninger i en vevsstruktur, som bidrar til å øke arealet av en overflate. Menneskekroppen har flere typer totter i ulike organer.

totter

Choriontotter
Choriontotter (villi placentae) er trekronelignende forgreninger av navlesnorkarene i morkaken. Disse tottene er kledd med et trofoblastlag. Forgreningene bringer morens blod, som strømmer i det intervilløse rommet, i kontakt med fosterets blodkar, slik at stoffer av forskjellig slag (for eksempel oksygen og næringsstoffer) kan utveksles.
Tarmtotter

Histologibilde. Øverste bilde er et histologibilde av normale tarmtotter. Nederste bilde viser tarm uten totter (totteatrofi), på grunn av cøliaki.
Tarmtotter (villi intestinales) forekommer i hele tynntarmen. De er 0,2–1,2 millimeter lange (størst i duodenum og jejunum) og tjener til økt opptak av næringsstoffer fra tarminnholdet. Tarmtottene er kledd med sylinderepitel med et sentralt chylus-kar (tottesinus). Mellom dette og epitelet er det et nettverk med blodårer. Fibre av glatt muskulatur strekker seg fra tarmveggen (lamina muscularis mucosae) og inn i tottene, slik at disse kan trekke seg sammen og tømme innholdet av tottesinus.

Tynntarmen er tarmkanalens første del, umiddelbart etter magesekken. Den er 4–5 meter lang og går via en spesiell ventil over i tykktarmen. Innvendig er tynntarmen dekket av tarmtotter; overflaten som tar opp næring blir på den måten stor. Muskellagene driver tarminnholdet fremover.
Plexus choriodeus-totter
Plexus chorioideus-totter er betegnelsen på en forgrenet overflate på et kapillarnett i hjernens væskehulrom (ventrikler). Disse tottene er kledd med ependym. De utfører en regulert transport av vann og oppløste stoffer fra blodet og ut i hjernevæsken i ventrikkelrommet. De representerer dermed en blod-cerebrospinalvæskebarriere i hjernen.
Overhudstotter
Overhudens (epidermis) uregelmessige papillelag mot den underliggende lærhuden (dermis) omtales ofte som «totter». Papillene bidrar til å forsterke den mekaniske sammenhengen mellom de to hudlagene, samtidig som de muliggjør en viss formforandring og/eller strekking av huden, uten at denne kontakten brytes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.