svineinfluensa

Svineinfluensa skyldes et influensa-A-virus (myxovirus), type H1N1.

Symptomene og tegnene kommer etter en inkubasjonstid på en til tre dager og ligner på de man ser ved vanlig influensa: feber, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. Diaré og oppkast kan også forekomme. I likhet med vanlig influensa kan svineinfluensa forverre en sykdom som den smittede hadde fra før.

Våren 2009 oppstod et utbrudd, først i Mexico og USA, senere globalt, etter at sykdommen begynte å smitte mellom mennesker. Utbruddet vokste raskt i omfang, og helsemyndighetene fryktet at millioner av mennesker, inkludert unge mennesker, ville komme til å dø av svineinfluensa. Viruset vekket oppsikt fordi det var veldig forskjellig fra andre influensavirus som hadde vært i omløp i tiårene før. Frykten var derfor at verdens befolkning ikke hadde god immunbeskyttelse mot dette nye viruset og at sykdommen dermed ville være langt farligere enn vanlig influensa. WHO klassifiserte det derfor som en pandemi.

En rekke tiltak ble innført over hele verden for å bremse spredningen av viruset. Innen noen måneder ble det utviklet en vaksine og pandemien kunne bringes under kontroll. I ettertid har det vist seg at svineinfluensa ikke var mer dødelig enn andre influensavirus, men det spesielle var at unge mennesker ble mer syke enn gamle. De fleste pasientene i svineinfluensapandemien hadde et mildt, selvbegrensende sykdomsforløp. Det forekom imidlertid også dødsfall, og i Norge anslår man at 32 mennesker døde i tilknytning til pandemien.

Grunnen til at unge ble mer syke enn eldre var at et influensavirus som lignet på svineinfluensa hadde sirkulert fram til 50 år før det nye utbruddet og hadde gitt den eldre del av befolkningen en viss immunbeskyttelse.

Siden 2009 har svineinfluensa fortsatt å spre seg i årlige bølger side om side med andre influensatyper. Influensavaksinen som utvikles hvert år gir beskyttelse også mot svineinfluensa.

Influensaviruset er et virus som stadig forandrer seg. Hvert år skyller en bølge av influensa over verden og forårsaker mye sykdom og død. Siden viruset forandrer seg litt hvert år får man ikke fullstendig immunbeskyttelse mot influensa slik man kan får mot en del andre virussykdommer som kopper og meslinger.

Av og til forandrer viruset seg så mye at infeksjonen blir langt farligere. Det var det som skjedde i 1918 da verden ble rammet av spanskesyken, og i 2009 da svineinfluensaen oppstod.

Mange dyr er bærere av influensavirus, men det er sjelden at virus flytter seg mellom arter, og når dette skjer er det sjelden at det nye viruset smitter fra menneske til menneske. Svineinfluensaviruset gjorde likevel nettopp det. Som navnet sier flyttet viruset seg fra svin til mennesker. Deretter viste det seg at det spredde seg raskt blant mennesker.

Hos svin er symptomer og tegn på svineinfluensa nedsatt allmenntilstand, høy feber, hoste, anstrengt respirasjon og dårlig matlyst. De fleste grisene blir friske igjen etter mellom fem og ti dager, men enkelte dyr får sekundærinfeksjoner forårsaket av bakterier. Svineinfluensa forekommer nå i de fleste svineproduserende land. I Norge ble svineinfluensa registrert i svinebesetninger høsten 2009 etter smitte fra menneske.

• virus
• pandemi
• influensa
• vaksine

• Folkehelseinstituttet: Trettito døde av influensa under pandemien
• Tidsskrift for Den norske legeforening: Språkspalten – svineinfluensa

• Rapport om dødsfall av influensa A(H1N1) 2009 under pandemien 2009-2010, tilgjengelig på Folkehelseinstituttets hjemmesider
• Novel Swine-origin Influenza A(H1N1) Virus Investigation Team et al: 'Emergence of a Novel Swine-Origin Influenza A (H1N1) Virus in Humans', i New England Journal of Medicine, 360 (25), sidene 2605-15, juni 2009.
• Writing Committee of the WHO Consultation on Clinical Aspects of Pandemic (H1N1) 2009 Influenza: 'Clinical aspects of pandemic 2009 influenza A (H1N1) virus infection', i New England Journal of Medicine, 362 (18), sidene 1708-19, mai 2010.