sterilisering – mikrobiologi – Store medisinske leksikon

Operasjoner gjøres som steril prosedyre. Det vil si at alle overflater skal være fri for bakterier og virus. Alt av bekledning er sterilt, og instrumentene er også sterilisert.

Steril prosedyre

Av anatoliy_gleb/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sterilisering er fullstendig fjerning av alle levende mikroorganismer, inklusive bakteriesporer fra et gitt miljø. Sterilisering brukes blant annet innen kirurgi, medisin og næringsmiddelindustri.

Faktaboks

Uttale: sterilisering
Etymologi: av steril
Også kjent som: sterilisasjon

Det er flere fysikalske og kjemiske metoder for sterilisering. Sterilisering oppnås gjerne ved bruk av fuktig og tørr varme, stråling, filtrering eller gasser og damper. Hvilken type steriliseringsmetode som brukes, avhenger av mikroorganismene man skal fjerne og hvilken metode mediet eller overflaten man skal sterilisere tåler.

Bakgrunn

For å unngå infeksjoner, er det avgjørende at det brukes sterilt medisinsk utstyr når man skal berøre sterile kroppsområder. Kroppens indre organer er eksempler på områder fritt for bakterier og virus. Sterilisering brukes også ved produksjon av legemidler, for eksempel legemidler som skal injiseres.

Innen laboratorievirksomhet er sterilteknikk viktig for blant annet å kunne dyrke frem rene cellekulturer.

Hvis en cellekultur eller et instrument blir forurenset med mikroorganismer, kalles det en kontaminering.

Steriliseringsmetoder som stråle- og varmebehandling brukes i næringsmiddelproduksjon for å forlenge holdbarheten.

Fysikalske metoder

Sterilfiltrering

Sterile sprøytefilter brukes til å filtrere små volum av biologiske løsninger, som for eksempel medier for dyrkning av cellekulturer. Filteret festes til en sprøyte, og væsken presses gjennom filteret som har små porer (0,22 mikrometer) der mikroorganismer ikke kan passere.

Sprøytefilter

Av Lilly_M/This photo was taken during Wikiproject LabSnap 2011 organised by Wikimedia Polska Association and hosted by Max Planck Institute for Molecular Cell Biology and Genetics in Dresden (MPI-CBG)/Wikimedia.

Lisens: CC BY SA 3.0

Væsker og løsninger som ikke tåler varmebehandling, for eksempel enkelte typer vaksiner og antibiotika, kan steriliseres ved filtrering. Da brukes et membranfilter som laget av materialer som cellulose, og som har porer mindre enn størrelsen på mikroorganismene. Som regel er porer på 0,22 mikrometer tilstrekkelig, men i noen tilfeller må man bruke filtre som er 20–50 nanometer (det vil si 0,02–0,050 mikrometer) store for å fjerne virus.

Man presser væsken gjennom filteret ved hjelp av trykk eller sentrifugering.

Varmebehandling

Varmebehandling kan for eksempel være flambering, gløding, koking, oppvarming i mettet vanndamp under overtrykk (autoklavering) eller oppvarming i tørr luft (tørrsterilisering). Vanligvis brukes temperaturer rundt 120 °C, altså godt over kokepunktet for vann. For å oppnå dette brukes en autoklav, som oppnår høye temperaturer ved hjelp av vanndamp og høyt trykk.

Stråling

Man kan behandle med gammastråler (ioniserende stråling) eller UV-stråler (230–300 nanometer).

Strålingen ødelegger arvestoffet (DNA og RNA) hos mikroorganismer, og benyttes i matindustrien og for å sterilisere overflater. I Norge er det kun tillatt å bestråle krydder og tørkede urter.

Kjemiske metoder

Kjemiske metoder er mindre brukt til sterilisering fordi få kjemiske stoffer har sikker steriliserende virkning. De kjemiske stoffene som virker steriliserende, kan ofte også virke sterkt irriterende eller etsende. De brukes mer til desinfeksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Medisinsk mikrobiologi

Eli Otterholt