Spiral er et prevensjonsmiddel som blir plassert inne i livmoren. Det finnes mange ulike typer. Den vanligste er T-formet, men de siste årene har det kommet kobberspiraler med andre former.
Spiral kalles noen ganger IUD, som er en forkortelse av det engelske begrepet intrauterine device. Det norske navnet kommer av at de eldste typene var spiralformet.
Den mest brukte spiralen er hormonspiralen. Den er laget av plast og formet som en T der skaftet er dekket med et gummimateriale som inneholder kjønnshormonet progesteron. Hormonet frigjøres litt etter litt inne i livmoren og påvirker livmorslimhinnen på flere måter. En av effektene er at livmorslimhinnen tilbakedannes og blir tynn. Dette gjør man man gjerne blør mindre eller ikke i det hele tatt når man har hormonspiral, og den kan derfor også brukes i behandling av kraftige menstruasjonsblødninger.
Det finnes flere forskjellige hormonspiraler med ulike doser av hormoner som varer i henholdsvis 3, 5 eller 8 år.
Den andre typen spiral er kobberspiralen. Den vanligste typen er en T-formet plastspiral dekket med tynn kobbertråd kveilet opp som på en spole. De senere årene har det kommer flere andre varianter av kobberspiralen som blant annet en kobberball eller en tråd med kobberperler. Det er ikke helt klart hvordan kobberspiralen virker, men hovedeffekten antas å være at kobberet endrer miljøet i livmoren slik at sædceller får hemmet evnen til å befrukte egget. Kobberioner i den tynne væskefasen inne i livmoren ser også ut til å nedsette eggets evne til å kunne bli befruktet. Kobberspiralen virker derfor først og fremst ved å forhindre befruktning. Kobberspiralen påvirker ikke eggløsningen og kan brukes av alle, også de som ikke har født barn.
Kvinner som har mye menstruasjonssmerter eller store blødninger, vil ofte få disse forverret med kobberspiral. Spiralen fører til lokal produksjon av prostaglandiner, noe som kan gi økt blødning og økte smerter under menstruasjonen, særlig de første månedene. Omtrent halvparten av de som bruker kobberspiral vil oppleve mer smerter og mer blødning, mens for resten vil mensen være omtrent som før.
Både hormonspiral og kobberspiral er svært effektive former for prevensjon. Begge typene gir nesten 100 prosent beskyttelse mot graviditet. Færre en 1 av 100 personer som bruker dette blir gravide hvert år.
Kobberspiralen kan også brukes som nødprevensjon, fordi dersom befruktning har skjedd, vil kobberspiralen ha en effekt ved å hindre og vanskeliggjøre implantasjon.
Det er ingen holdepunkter for at spiralen er et abortmiddel.
Spiral som prevensjonsmiddel ble først beskrevet i et tysk medisinsk tidsskrift i 1909. Dette skjedde i en tid da det ikke var akseptert å forskrive noen form for prevensjon, og det tok lang tid før ytterligere forsøk med intrauterin prevensjon ble publisert.
I 1929 la den tyske gynekologen Ernest Gräfenberg (1881–1957) frem resultatene han hadde oppnådd ved å bruke en spiral som til å begynne med bestod av flettet natursilke lagt omkring en sølvtråd; senere forsøkte han med spiraler som bestod av bare sølv. Fra Japan ble det i 1934 rapportert om gode resultater med en modifikasjon av Gräfenbergs ring. Denne såkalte Otas ring, etter den japanske gynekologen Tenrei Ota (1900–1985), ble brukt i Japan de neste ti årene.
I 1959–1960 ble det konstruert spiraler av plastmateriale som viste seg å være vevsvennlige og elastiske nok til en skånsom innføring i livmorhulen. I 1970-årene kom kobberspiralen, hvor en tynn kobbertråd er viklet rundt plastkjernen, og i 1990-årene hormonspiralen.
En rekke modeller er produsert, og bruken av spiral som prevensjon fikk et voldsomt oppsving i 1970-årene, dels på grunn av de negative rapportene som kom om p-pillen på den tiden da p-pillen fortsatt var ganske ny. Det er vanskelig å vite hvor mange som bruker spiral som prevensjon i Norge i dag, men salget av hormonspiraler har vært økende over mange år.
Innsetting kan skje når som helst i menstruasjonssyklusen. Det kan være lettere å sette den inn under pågående menstruasjon fordi livmorhalsen er litt mer åpen. Det er viktig at man forsikrer seg om at man ikke er gravid når spiralen skal settes inn. Man pleier også å ta en test for seksualt overførbare infeksjoner før man setter inn spiral. Spiral kan settes inn av en lege, helsesykepleier eller jordmor.
Når man skal sette inn en spiral, ligger man i gynekologisk leie på en gynekologisk undersøkelsesbenk. Først vil den som skal sette inn spiralen gjøre en bimanuell palpasjon der hen med to fingre i skjeden og en hånd på magen, kjenner på livmoren. Det er viktig å vite hvilken vei livmoren lener seg før man skal sette inn en spiral. Så bruker man et spekulum til å se inn i skjeden og se livmorhalsen, slik det gjøres ved vanlige gynekologiske undersøkelser. Det neste man må gjøre er å måle størrelsen på livmoren, noe som gjøres ved å føre et tynt instrument inn i livmoren. Dernest settes spiralen inn, og til slutt klippes tråden i passende lengde.
Innsettingen gjør vanligvis litt vondt, men det er veldig individuelt hvor ubehagelig man synes det gjør. Man kan få bedøvelse, men ofte gjøres det uten, ettersom prosedyren går velig raskt. Det er lurt å ta litt smertestillende før innsettingen for å hindre at man får menskramper etterpå.
Etter at spiralen er satt inn, er det normalt å blø en stund. Noen blør noen få dager og andre blør uregelmessig i opp til tre måneder.
Etter man har født, anbefales det å vente i 6–8 uker med å sette inn spiral. Dette er fordi livmorveggen er ganske myk og tynn, særlig om man også ammer. Dersom man har født med keisersnitt eller har hatt andre operasjoner på livmoren i forbindelse med fødsel, er det anbefalt å vente til 12 uker etter fødsel.
En spiral kan også settes inn i løpet av det første 48 timene etter fødsel. Da er det litt større risiko for at den faller ut, men det kan være et godt alternativ hvis det er viktig å ha prevensjon raskt etter fødsel eller det er vanskelig å komme tilbake for å få satt den inn senere.
Sjansen for å få en bekkeninfeksjon øker i omtrent 1–2 uker etter innsetting. Det er derfor anbefalt å teste for seksuelt overførbare infeksjoner (klamydia og gonore ) før eller ved innsetting. Det er også anbefalt å vente med samleie, tampongbruk og å bade i badekar og badebasseng til 7 dager etter innsetting på grunn av dette.
Kobberspiralen kan føre til økte og mer langvarige menstruasjonsblødninger (menoragi), samt økte smerter (dysmenore) hos omtrent halvparten av brukerne.
Hormonspiralen gir ofte uregelmessige blødninger (metroragi) den første tiden. Menstruasjonene blir mindre kraftige, og etter hvert sjeldnere. Hos én av fem brukere er menstruasjonen helt opphørt etter et halvt år.
Smerter er også en mulig bivirkning ved bruk av begge typene spiral, men mest ved bruk av kobberspiral. Dette gjelder særlig smerter ved samleie og smerter utenom mens.
Ved bruk av hormonspiral er det også mange som får mye mindre smerter enn før, fordi de blør mye mindre.
Hos 2–6 prosent av brukerne støtes spiralen ut i løpet av det første året.
Det er en liten risiko for at man perforerer, altså stikker hull på, livmorveggen ved innsetting. Det er sjelden og skjer ved ca. 1 av 1000 spiralinnsettinger. Som oftest oppdager man det idet det skjer, og det er som oftest helt ukomplisert. Dersom det ikke oppdages med en gang, kan spiralen havne i bukhulen og må da fjernes kirurgisk.
I de fleste tilfeller der en kvinne er blitt gravid til tross for spiralprevensjon, viser det seg at spiralen har falt ut. I de få svangerskapene som opptrer med spiral på plass, ligger spiralen utenfor fosterhinnene, og det skjer ingen fosterskade. Risikoen for spontanabort eller for tidlig fødsel er imidlertid sterkt økt i slike svangerskap, og det er derfor anbefalt å forsøke å fjerne spiralen så tidlig som mulig i svangerskapet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.