Prolaktinom er en svulst som utgår fra celler i hypofysens forlapp. Denne svulsttypen er den vanligste formen for hypofysesvulst og er nesten alltid godartet, selv om den kan bli relativt stor.
Mikroprolaktinomer (mikroadenomer), som er en relativt vanlig årsak til infertilitet, kan påvises som tilfeldig funn hos om lag ti prosent ved obduksjon.
Symptomene er avhengig av graden av hyperprolaktinemi og hypofysesvulstens størrelse. Økte prolaktinkonsentrasjoner i blodet (hyperprolaktinemi) fører til redusert utskillelse av LH og FSH i hypofysen. Dette gir redusert produksjon av kjønnshormoner (hypogonadisme). Symptomer som følge av dette inkluderer manglende menstruasjonsblødning (amenoré) med infertilitet hos kvinner, og impotens og infertilitet hos menn. Mange kvinner med prolaktinomer har også galaktoré (spontan melkesekresjon). Graden av hypogonadisme vil variere med graden og varigheten av hyperprolaktinemien.
Store svulster vil kunne føre til symptomer fra omgivende vev, for eksempel synsfeltsutfall på grunn av trykk mot synsnerven.
Diagnosen stilles ved påvisning av økte prolaktinkonsentrasjoner i blodet (hyperprolaktinemi), og synlig hypofysesvulst ved bildeundersøkelser som CT eller MR.
I dag behandles flertallet av pasientene med dopaminagonister, som er medikamenter som virker som dopamin (bromokriptin). Dopamin er den fysiologiske hemmeren av prolaktinutskillelse. De gir som oftest en rask og uttalt skrumpning av svulsten, samtidig som prolaktinsekresjonen normaliseres. Selv pasienter med store svulster kan få normal hypofysefunksjon under slik behandling.
Tidligere ble prolaktinomer forsøkt fjernet operativt, eventuelt etterfulgt av røntgenbestråling. Ofte førte for aggressiv behandling til hypofysesvikt. Kirurgi er vanligvis ikke nødvendig i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.