prohormon

Prohormoner dannes fra preprohormoner, som igjen er en kjede av aminosyrer i en bestemt rekkefølge (sekvens). Preprohormoner har en sekvens av aminosyrer som gjør det mulig å pakke dem i sekretkorn inne i cellen. Denne såkalte signalsekvensen fungerer som et sorteringssignal og kan sees på som et flagg som forteller cellen at preprohormonet skal sorteres og lagres i sekretkorn i cellen. Inne i sekretkornet kutter enzymer signalpeptidet av preprohormonet, og det dannes et prohormon.

Veggen som omgir sekretkornet kan smelte sammen med den ytre celleveggen slik at innholdet i kornet frigjøres. For at det inaktive forstadiet (prohormonet) skal virke som et aktivt hormon, må det skje enda flere omdanninger av prohormonet. Igjen er det spesifikke enzymer som gjenkjenner bestemte sekvenser av aminosyrer i prohormonet og kutter i det slik at prohormonet spaltes opp i fragmenter hvor det kan være ett eller flere aktive hormoner. Sekretkornet inneholder nå aktive hormoner som er klare til å skilles ut og fraktes med blodet til reseptorer på bestemte målceller.

Fra ett prohormon kan det dannes ett eller flere aktive hormoner. Fra prohormonet proopiomelanokortin dannes hormonene melanocyttstimulerende hormon (MSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH) og β-endorfin. Fra proinsulin dannes C-peptid og insulin. Det er ikke vist at peptidene som spaltes fra ved omdanningen av hormoner fra prohormoner, som for eksempel C-peptid ved syntesen av insulin, har noen sikker biologisk aktivitet.

• preprohormon
• peptidhormon
• hormoner
• insulin
• proBNP