larynxspasme

Tilstanden skyldes utløsing av en kraftig refleks som, i likhet med hosterefleksen, skal forhindre at fremmedlegemer eller skadelig gass kommer ned i luftveiene eller lungene. Slimhinnene inni strupen, på selve strupehodet eller i øvre deler av luftrøret kan irriteres kjemisk av irriterende gasser eller mekanisk av slim, blod, vann, væsker eller fremmedlegemer. Dette utløser en kraftig og ikke-viljestyrt sammentrekning av glatt muskulatur som lukker stemmebåndene tett inntil hverandre.

Eksempler på årsaker kan være:

• oppgulp av magesyre som renner ned i luftveiene
• irritasjon av stemmebånd i forbindelse med luftveissikring under generell anestesi
• mat eller drikke i «vrangstrupen»
• vann i luftveiene ved drukning (se nærdrukning)
• inhalasjon av irriterende gasser, slik som anestesigasser eller røyk.

Astma og nevrologiske sykdommer som gir svelgevansker, kan øke sjansen for å få larynxspasme ved slimhinneirritasjon.

Akutte førstehjelpstiltak kan være å få overkroppen opp, og hjelpe personen med å hoste opp og spytte ut eventuelt innhold i svelg eller munnhulen. Hvis ikke tilstanden går over i løpet av 1–2 minutter, kan oksygentilskudd være aktuelt, eventuelt overtrykksventilasjon med rent oksygen via ansiktsmaske og ventilasjonsbag.

Nødtrakeostomi kan en sjelden gang være nødvendig hvis man ikke får luft gjennom stemmespalten hos en pasient som er blitt bevisstløs.

Hvis helsepersonell med bakgrunn fra anestesi er tilgjengelig, kan injeksjon av kurariserende stoffer lamme musklene i strupen slik at stemmebåndene åpner seg. Disse stoffene lammer også musklene som er nødvendige for åndedrettet, slik at personen samtidig må få adekvat kunstig åndedrett.

• frie luftveier