Ketose er en tilstand med økt mengde ketonlegemer i blodet. Ketonlegemer er små molekyler som fungerer som en alternativ energikilde til glukose for hjernen ved faste.
ketose
Ketose kan oppnås ved for eksempel faste eller ketogen diett. Ketogen diett er en populær metode for vektreduksjon. Medisinsk kan ketose brukes i behandling av epilepsi.
Ketose oppstår når tilgangen til mat over noe tid er lav, for eksempel ved faste. Ketose kan også oppstå ved svært lavt inntak av karbohydrater (mindre enn 1/6 av vanlig inntak) over flere dager, såkalt ketogen diett.
Ketogen diett er et kosthold der inntaket av karbohydrater begrenses til godt under 50 gram per dag. Dietten har som formål å få kroppen i en konstant tilstand av ketose. Dietten ble utviklet på 1920-tallet som behandling mot epilepsi, som et alternativ til datidens utilstrekkelige epilepsimedisiner. Ketogen diett brukes fortsatt i behandling av epilepsi som ikke lar seg behandle på annet vis.
Også lavkarbodietter og periodisk faste brukes for å oppnå ketose. Slike dietter brukes hovedsakelig for vektreduksjon. Ketose reduserer utskillelsen av sulthormonet ghrelin i blodet og gir dermed økt metthetsfølelse. Likevel er det lite evidens for at slike dietter gir bedre resultater på lengre sikt sammenlignet med å redusere inntak av kalorier.
I de første dagene av faste tømmes leverens lager av karbohydrater, og muskelproteiner brytes ned for å opprettholde normalt blodsukkernivå. Ketose oppstår etter én til to dager med faste, når karbohydratlageret i leveren er tømt. Kroppens celler vil da øke forbrenningen av fett. Når fett forbrennes, lages det et overskudd av den kjemiske forbindelsen acetylkoenzym A. Dette stoffet skal egentlig brytes ned videre til karbondioksid og vann, og gi energi. Men når det er mer acetylkoenzym A tilgjengelig enn det leveren kan forbrenne, dannes ketonlegemer istedenfor.
Ketonlegemene er en fellesbetegnelse på tre små molekyler: hydroksybutyrat, acetoacetat og aceton. Ketonlegemene fungerer som en alternativ energikilde til glukose for hjernen. Fettsyrer kan ikke passere blod-hjernebarrieren, så under normale forhold bruker hjernen en stor mengde glukose. Dannelse av ketonlegemer er en viktig overlevelsesmekanisme da de bidrar til å spare muskelproteiner.
Ketonlegemer utskilles blant annet via pusten. De har en spesiell lukt og kan gjenkjennes som dårlig ånde hos personer som faster eller spiser lite karbohydrater. Ketonlegemer skilles også ut i urin, og nivået kan måles i en urinprøve. Man kan også måle ketonlegemer med blodprøve. Ved svært høyt nivå at ketonlegemer oppstår tilstanden ketoacidose, som kjennetegnes av lav pH i blodet.
Flere kilder oppgir at ketose hos ellers friske mennesker gir forbedret fokus og mental funksjon, men disse effektene er dårlig dokumentert.
Negative effekter av ketose, inkluderer forstoppelse og tretthet. Lengre tids bruk av ketogen diett kan også føre til høyt kolesterol, men her er det store individuelle forskjeller.
Ved kirurgiske inngrep er ketose forbundet med dårligere resultat. På sykehus forsøker man derfor å holde fasteperioden før og etter operasjoner så kort som mulig.
Det er usikkert om ketose har positiv effekt før cellegiftbehandling hos kreftpasienter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.