Behandlingen er i dag utelukkende operativ. Hensikten med operasjonen er først og fremst å oppnå en stabil situasjon slik at pasienten umiddelbart kan komme opp og belaste beinet, enten delvis eller helt. Langvarig sengeleie kan føre til en så stor grad av sykelighet at eldre mennesker ikke tåler påkjenningen. Særlig høy er risikoen for venebetennelse og blodpropp.
Den operative behandlingen avhenger av pasientens alder og sykelighet, og hvilken del av hoften som er brukket. Brudd av selve lårhalsen affiserer leddet. Det er dårlig blodsirkulasjon til hoftekula, og risikoen for at bruddet ikke gror, eller at fiksasjonen ikke holder, er stor. Lårhalsbrudd hos eldre behandles derfor med en hofteprotese (hemiprotese) fordi sjansen for komplikasjoner er større ved bruk av skruer. Vanligvis benyttes en hemiprotese som erstatter hoftekula. Hos spreke pasienter med høyt aktivitetsnivå velger man av og til å sette inn en totalprotese, der både hoftekula og hofteskålen (acetabulum) erstattes. Lårhalsbrudd hos yngre forsøkes i større grad å behandles med fiksasjon, slik at bruddet kan gro og leddet bevares. Vanligvis behandles det med skruefiksasjon med to skruer.
Brudd gjennom lårbeinsknutene (pertrokantær fraktur) ligger utenfor leddkapselen, og leddet er derfor intakt. Disse bruddene behandles med fiksasjon. Operasjonen består enten av nagling av bruddet inne i lårbeinet (margnagle) eller sammenskruing av bruddet med en glideskrue og stabiliserende plate på utsiden av lårbeinet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.