Hemangiom er en godartet forandring som består av blodårer, og kan sitte både i skjelettet og i bløtvev.
hemangiom
Knokkelhemangiom
Hemangiom i skjelettet er en godartet beinsvulst som inneholder rikelige, tynne blodårer og er vanlig i fremre del av ryggvirvlene (virvellegemet, corpus vertebrae). Årsaken er ukjent. Det er anslått at omtrent 10 prosent av voksne har slike vertebrale hemangiomer. Oftest gir de ingen symptomer og oppdages tilfeldig på MR eller CT tatt av annen årsak. Hemangiom kan også oppstå i hode-ansiktsskjelettet og sjeldnere i lange rørknokler i armer og bein.
I tillegg til kar kjennetegnes virvelhemangiom av innhold av fett og tykke beintrabekler. MR viser fettet godt. På CT er utseendet karakteristisk, med kalkholdige loddrette striper (fengselsgitter) og jevnstore prikker på tverrsnitt (polkadott).
Noen ganger kan hemangiomer gi smerter, og i ryggen kan de av og til buke bakover mot spinalkanalen og klemme på ryggmargen eller nerverøtter. Da kan det bli aktuelt med kirurgi, men de aller fleste hemangiomer i bein trenger ingen behandling.
Hemangiom i bløtvev
Hemangiom i bløtvev regnes som en type vaskulær malformasjon eller karmisdannelse. De viktigste undergruppene av hemangiom i bløtvev er arteriovenøse og venøse.
En ekstremt sjelden, ondartet form for karsvulst kalles hemangiosarkom. Den fins nesten bare hos hunder.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Patologi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.