eosinofili

Eosinofili forekommer oftest som en reaksjon på en annen underliggende sykdom. Særlig ved allergiske tilstander, for eksempel astma, er det vanlig med eosinofili. Allergisk reaksjon på medisin er også en hyppig årsak.

Uvanlige årsaker er parasittinfeksjon og bindevevssykdommer, for eksempel eosinofil granulomatose med polyangiitt. Også kreftsykdommer, som lymfomer, kan gi reaktiv eosinofili.

En ytterst sjelden gang skyldes eosinofili sykdom på de eosinofile blodcellene i seg selv. Da vil eosinofilien være monoklonal, det vil si at den er drevet av mutasjon på stamceller i beinmargen som gjør at det lages ukontrollert mange eosinofile. I noen tilfeller vil man velge å teste for slike mutasjoner (PDGFR alfa og beta).

Årsaken til at eosinofili oppstår er at det lages signalstoffer, særlig interleukin 5, fra hvite blodceller som stimulerer stamcellene til å utvikle seg til eosinofile granulocytter. Eosinofile granulocytter er en undergruppe av de hvite blodcellene med nært slektskap til nøytrofile og basofile granulocytter.

Oftest oppdages eosinofili tilfeldig uten at pasienten har symptomer eller plager av det. Det vil si at man tar en blodprøve av en annen grunn og tilfeldig oppdager unormalt høy mengde eosinofile blodceller.

Aktuelle tiltak og utredninger er å teste for allergier, stoppe nystartede medisiner og undersøke avføringen for parasitter.

Behandlingen av eosinofili retter seg inn mot den underliggende tilstanden som ligger bak eosinofilien.

• blodceller
• parasittsykdom