contrecoup

I hjernen er contrecoup-skaden ofte større enn coup-skaden, mens kranieskaden typisk sees på coup-siden. Hodeskader med contrecoupskader sees oftest der hodet har vært i bevegelse og bråstopper, for eksempel ved fallskader, og er sjeldnere om hodet sto i ro ved skaden. Contrecoup-skader i hjernen sees oftere i nedre del av pannelappene og fremre del av isselappene. Lokalisasjonen av de to skadene (coup og contrecoup) kan si noe om hvilken retning hodet var på vei og for eksempel hvor hodet traff underlaget.

Den eksakte mekanismen bak contrecoup-skader har vært mye diskutert og ulike teorier har vært lansert. Hjernen flyter i cerebrospinalvæske, og en beskyttende film av cerebrospinalvæske befinner seg mellom hjernens overflate og kraniet. Ved plutselig deselerasjon av kraniet, for eksempel om man krasjer mot en vegg, fortsetter hjernen og cerebrospinalvæsken fremover og slås mot kraniet. En teori er at negativt trykk eller sug oppstår på motsatt side av hjernen idet bevegelsen plutselig bråstopper mot noe hardt. Det negative trykket fører så til kavitasjon og knusningsskader.

En motsatt teori er at siden hjernevev har noen prosent lavere massetetthet enn cerebrospinalvæske, vil cerebrospinalvæsken inneha høyere massefart (bevegelsesmengde) og slå hardere mot coup-stedet. Om cerebrospinalvæsken slenges mot coup-stedet vil hjernen bli fortrengt med motsatt kraft mot kraniet ved contrecoup-stedet.

• hodeskader
• hjerneskade – ved ulykker