Hypofysen. Skjematisk fremstilling av hypthalamus’ produksjon og regulering av vasopressin eller antidiuretisk hormon (ADH). Hormonet dannes hovedsakelig i kjernen nucleus supraopticus i hypothalamus, og kommer ved aksonal transport til hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Ved adekvate stimuli frigis hormonet og går over i kapillarene. Reabsorpsjon av vann fra nyrenes distale tubuli og samlerør gjør at urinmengden avtar, slik at organismen «sparer» på vannet. Syntesen og utskillelsen av hormonet reguleres av bestemte faktorer, slik som plasmakonsentrasjonen og blodvolumet, som kontrolleres av osmoreseptorene og trykkreseptorene.
ADH er et hormon som skilles ut fra hypofysen og som blant annet nedsetter urinutskillelsen ved å fremme gjenopptak av vann i nyrene. Hormonet har en blodtrykksøkende effekt.
Hormonet er et peptidhormon som dannes i hypothalamus, og lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Utskillelsen stimuleres av osmoreseptorer ved økt saltkonsentrasjon i ekstracellulærvæsken. Utskillelsen hemmes av etanol og koffein, som dermed virker vanndrivende.
ADH virker på membranbundne reseptorer i organer som hjerne, blodårer, lever og nyrer. I nyrene vil ADH øke reabsorpsjon av vann ved innsetting av vannkanaler (akvaporiner). I blodårer vil ADH virke på glatt muskulatur og gi sammentrekning (vasokonstriksjon), som i sin tur er med på å øke blodtrykket.
Hormonet har også blitt tillagt betydning for hukommelse og utvikling av sosiale relasjoner.
Ved mangel på dette hormonets effekt øker urinutskillelsen sterkt (polyuri), og pasienten plages av tørste og økt væskeinntak (polydipsi). Dette kalles diabetes insipidus, og kan enten være sentral type (manglende ADH-sekresjon fra hypofysen) eller perifer type (redusert virkning i ADH-reseptorer).
Økt mengde ADH kan sees ved SIADH-syndrom (syndrome of inappropriate secretion of antidiuretic hormone). Dette kan skyldes medikamenter eller forskjellige sykdomsprosesser i kroppen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.