Østrogenbehandling er den vanlige norske betegnelsen på såkalt menopausal hormonterapi (MHT), som innebærer behandling med kvinnelige kjønnshormoner der kvinnen selv mangler disse. Dette er mest aktuelt i forbindelse med menopause, enten den er naturlig eller skyldes et kirurgisk inngrep.

Behandlingen kan også være aktuell ved andre tilstander med østrogen-mangel, som for eksempel ved for tidlig eggstokksvikt (prematur ovarial insuffisiens – POI) eller hypothalamisk amenoré, hvor samspillet mellom hypothalamus, hypofyse og eggstokker er forstyrret og ikke fungerer som det skal. I denne situasjonen kaller vi det gjerne heller HRT (hormone replacement therapy), men prinsippet for behandlingene er stort sett det samme.

Bruk

Østrogenet kan gis gjennom huden som plaster, spray eller gelé, eller i form av tabletter. Kvinner som har livmoren i behold, må i tillegg ha progesteron eller gestagener. Disse hormonene motvirker østrogenets virkninger på livmorslimhinnen og beskytter den mot celleforandringer. Progesteron eller gestagen kan gis som tabletter eller i form av hormonspiral. Dersom man er perimenopausal (det vil si tiden rundt menopausen) og fortsatt har blødninger, anbefales det å gi progesteron/gestagen i minimum 12 dager per måned. Da vil man få en menstruasjonslignende blødning et par dager etter gestagenperioden. Etter at man har sluttet å blø i forbindelse med overgangsalder, kan man gå over til å ta en lavere dose progesteron/gestagen hver dag. Hormonspiral kan brukes av alle, og er også en veldig god behandling for kvinner med uregelmessige og store blødninger som kan komme i perimenopausen. Man kan også bruke et plaster eller tabletter som inneholder både østrogen og gestagen. Her finnes det varianter både for dem som har sluttet å blø og dem som fortsatt har blødninger.

Noen har kun plager i underlivet. Dette kan være tørre slimhinner, hyppige urinveisinfeksjoner, urinlekkasje eller smerter ved samleie. Hos disse kan lokalbehandling med østrogen i skjeden være nok. Noen kan ha behov for lokalbehandling selv om de bruker systemisk behandling også.

Dersom det brukes østrogen for å behandle andre tilstander vil legen tilpasse behandlingen etter dine behov.

Det er ikke alle kvinner som har behov for hormonbehandling. Det er anbefalt å starte med hormonbehandling hvis man opplever plager som påvirker hverdag og livskvalitet. Man bør starte med behandling senest 10 år etter den siste menstruasjonen og før du fyller 60 år. Det er viktig å få vurdert om plagene er knyttet til overgangsalder eller kan være forårsaket av sykdom.

Positive effekter

Østrogenbehandling hjelper mot mange ulike symptomer man kan oppleve i forbindelse med overgangsalderen. Behandlingen kan blant annet:

Noen vil kunne ha behov for livslang behandling, men det er viktig at det til enhver tid skal være god indikasjon for å fortsette østrogenbehandlingen. Målet bør være forbedret livskvalitet. Etter fylte 60 år må det gjøres en individuell vurdering om hvorvidt behandlingen skal videreføres.

Bivirkninger

Den tryggeste formen for østrogenbehandling er når østrogenet gis gjennom huden i form av plaster, spray eller gelé. Østrogen som gis i tablettform er forbundet med en viss risiko for blodpropp. Denne risikoen er veldig lav, og legemiddelet er regnet som trygg behandling. Det er sett en liten økt risiko for brystkreft ved bruk av østrogenbehandling. Risikoen er lavere ved bruk av naturlig progesteron sammenliknet med syntetiske progesteroner (såkalte progestiner). Det er svært liten risiko for utvikling av brystkreft som følge av hormonterapi; av 1000 kvinner som bruker østrogenbehandling i 5 år, vil 5 flere få brystkreft. Risikoen for å utvikle brystkreft er mye høyere ved overvekt eller ved daglig inntak av alkohol.

Østrogenbehandling anbefales ikke kvinner som har eller har hatt brystkreft, blodpropp, eller kreftformer som er følsomme for østrogen. Udiagnostiserte vaginalblødninger bør utredes før eventuell oppstart.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg