Papers by Marianne Tønnessen
In many Western countries, the total fertility rate (TFR) of immigrant women has declined over th... more In many Western countries, the total fertility rate (TFR) of immigrant women has declined over the last decades. This report proposes two methods for explaining such changes in the aggregate immigrant fertility level: what-if scenarios and a formal decomposition. Both methods disentangle the effect of changed composition-by origin area and duration of stay-from the effect of changed fertility within subgroups. The methods are applied to data from Norway, where immigrant TFR declined from 2.6 births per women in 2000 to below 2.0 in 2017. The results show that this decline cannot be explained by successful integration, nor by changed composition of immigrant women by origin area or duration of stay. A main reason for the decline is found among newly arrived immigrant women, particularly from Asia. They have a considerably lower fertility now than what the newly arrived had 15-20 years ago. After investigating several possible explanations for the TFR decline among the newly arrived, decreased fertility in origin areas is suggested as a key driver.
I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser.... more I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Rapporter © Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.
Indikatorer for ny integreringslov
By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet, Sep 16, 2020
Denne rapporten beskriver forslaget til ny integreringslov og drøfter og foreslår ulike indikator... more Denne rapporten beskriver forslaget til ny integreringslov og drøfter og foreslår ulike indikatorer som kan brukes til å følge utviklingen på feltet etter at loven trer i kraft og undersøke om loven bidrar til å oppfylle sine målsetninger
Bosettingskommune og integrering blant voksne flyktninger. Hvem bosettes hvor, og hva er sammenhengen mellom bosettingskommunens egenskaper og videre integreringsutfall?
103, May 13, 2019
Flyktninger som får opphold i Norge blir vanligvis bosatt av statlige myndigheter i en av landets... more Flyktninger som får opphold i Norge blir vanligvis bosatt av statlige myndigheter i en av landets kommuner. Norge har mer enn 400 kommuner, og det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder forhold som for eksempel arbeidsmarked, innbyggernes utdannings- og inntektsnivå, sentralitet, folketall og andel innvandrere. Disse forholdene kan tenkes å påvirke hvordan det går med flyktningene på lang sikt. For å si noe om en slik effekt av bosettingskommunens egenskaper på langsiktige integreringsutfall på individnivå er det imidlertid nødvendig at det ikke finnes systematiske forskjeller på såkalte uobserverbare kjennetegn som påvirker både hvem som bosettes hvor og hvordan det går med flyktningene i arbeidslivet og på andre sosiale arenaer. Hittil finnes det begrenset med systematisk informasjon om bosettingspraksisen i UDI (Utlendingsdirektoratet) og IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), samt hvorvidt hele eller deler av denne praksisen kan brukes som utgangspunkt for et kausalt forskningsdesign. Følgelig er det også begrenset hva vi vet om effekten av å bli bosatt i en kommune med visse kjennetegn for videre integrering. Det er disse spørsmålene som ligger til grunn for denne rapporten. Rapporten starter med en gjennomgang av internasjonal (og særlig skandinavisk) litteratur på dette feltet og en oversikt over ulike systemer for bosetting. Det norske systemet tar utgangspunkt i at et statlig organ (IMDi, og tidligere UDI) fordeler flyktninger i dialog med kommunene. For å få oversikt over denne prosessen og hvordan ulike retningslinjer utøves i praksis baserer vi oss på rapporter og andre offentlige dokumenter som blant annet budsjettproposisjoner fra de ansvarlige departementer, samt intervjuer med relevante personer i IMDi. Denne gjennomgangen viser at flere hensyn er viktige i bosettingsprosessen, men at rask bosetting lenge har vært et overordnet hensyn. Videre benytter vi data fra UDI og SSB for å undersøke empirisk hvilke flyktninger som er blitt plassert i hvilke kommuner. Vi tar for oss personer som er 18 år eller mer og som ble bosatt i Norge med offentlig hjelp i årene 2002-2012, og inkluderer både overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) og asylsøkere som er bosatt etter å ha fått innvilget sin søknad. Resultatene bekrefter bildet fra litteraturgjennomgang og intervjuer, og viser at flyktningene ikke plasseres helt tilfeldig. Blant annet blir høyt utdannede flyktninger og kvinner oftere bosatt i sentrale, folkerike kommuner med høyt utdannings- og inntektsnivå og en høy andel innvandrere, mens barnefamilier og overføringsflyktninger i større grad blir bosatt i mindre sentrale kommuner med lavere folketall og lavere inntekts- og utdanningsnivå. Det ser ut til å være en større grad av tilfeldighet knyttet til bosettingen av overføringsflyktninger enn for asylsøkere. I perioder med stor flyktningetilstrømming og ekstra fokus på rask bosetting ser det ut til å være færre systematiske forskjeller i hvem som bosettes hvor. Siden det ikke er tilfeldig hvilke flyktninger som blir plassert hvor, er det vanskelig å benytte den norske bosettingsordningen som utgangspunkt for overordnede kausale analyser som skal undersøke effekten av å bli bosatt i en kommune med visse egenskaper. Korrelasjonsanalyser viser imidlertid at det er en sammenheng mellom en rekke kommuneegenskaper (herunder sentralitet, folketall og arbeidsledighet) og flere integreringsutfall (inkludert sekundærflytting, sysselsetting og utdanningsnivå) målt fem år etter bosetting. For eksempel har flyktninger som bosettes i mer usentrale kommuner større sannsynlighet for å flytte til en ny kommune og større sannsynlighet for å være i jobb fem år etter bosetting enn de som blir bosatt i mer sentrale kommuner. Men det er imidlertid ikke mulig å fastslå hvorvidt dette skyldes bosettingskommunens egenskaper eller andre ukjente bakenforliggende egenskaper hos flyktningene
Tidsskrift for omsorgsforskning
Bakgrunn: Antall innvandrere i Norge vil øke framover, primaert i de eldre aldersgruppene. I denn... more Bakgrunn: Antall innvandrere i Norge vil øke framover, primaert i de eldre aldersgruppene. I denne artikkelen utdyper vi hva som sannsynligvis vil kjennetegne framtidens eldre innvandrere i Norge, og vi drøfter implikasjoner for framtidens samfunn og saerlig for de kommunale omsorgstjenestene. Metode: For å beskrive framtidens eldre innvandrere bruker vi Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, som har tall for framtidens innvandrere etter kjønn, alder, landbakgrunn og botid. Disse tallene suppleres med anslag for utdanning, innvandringsgrunn og bruk av kommunale omsorgstjenester blant framtidens eldre innvandrere, basert på detaljerte registerdata. Resultater/konklusjon: Det kan bli fire ganger så mange innvandrere over 80 år de neste 20 årene. Innen 2060 kan det bli hele 14 ganger flere, ifølge befolkningsframskrivingene. I absolutte tall forventes det en økning fra i overkant av 10 000 i dag til 140 000 i 2060. En stor andel av framtidens eldre innvandrere vil ha et relativt lavt utdanningsnivå, noe som er sterkt forbundet med helse og dermed behovet for omsorgstjenester. Dette er noe tjenestene bør forberede seg på. På den andre siden kan innslaget av uformell omsorg vaere noe større, siden relativt mange er kommet som familieinnvandrere og fra land hvor familieomsorg er mer vanlig.
Tidsskrift for omsorgsforskning, Sep 12, 2022
Bakgrunn: Antall innvandrere i Norge vil øke framover, primaert i de eldre aldersgruppene. I denn... more Bakgrunn: Antall innvandrere i Norge vil øke framover, primaert i de eldre aldersgruppene. I denne artikkelen utdyper vi hva som sannsynligvis vil kjennetegne framtidens eldre innvandrere i Norge, og vi drøfter implikasjoner for framtidens samfunn og saerlig for de kommunale omsorgstjenestene. Metode: For å beskrive framtidens eldre innvandrere bruker vi Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, som har tall for framtidens innvandrere etter kjønn, alder, landbakgrunn og botid. Disse tallene suppleres med anslag for utdanning, innvandringsgrunn og bruk av kommunale omsorgstjenester blant framtidens eldre innvandrere, basert på detaljerte registerdata. Resultater/konklusjon: Det kan bli fire ganger så mange innvandrere over 80 år de neste 20 årene. Innen 2060 kan det bli hele 14 ganger flere, ifølge befolkningsframskrivingene. I absolutte tall forventes det en økning fra i overkant av 10 000 i dag til 140 000 i 2060. En stor andel av framtidens eldre innvandrere vil ha et relativt lavt utdanningsnivå, noe som er sterkt forbundet med helse og dermed behovet for omsorgstjenester. Dette er noe tjenestene bør forberede seg på. På den andre siden kan innslaget av uformell omsorg vaere noe større, siden relativt mange er kommet som familieinnvandrere og fra land hvor familieomsorg er mer vanlig.
Arbeidsmigrasjon inn til og ut av Agder
How much would reduced emigration mitigate ageing in Norway?
Vienna yearbook of population research ..., Mar 23, 2023
Mindre byer og regionsentre - roller og funksjoner i regioner og regional utvikling
212, Aug 1, 2021
Growing numbers of older immigrants in Norway’s future labour force - and how low emigration among older immigrants can make it possible to project their future education, employment and urbanity - EXITNORWAY POLICY BRIEF No 1
Norwegian Institute for Urban and Regional Research, Oslo Metropolitan University, May 1, 2021
Depopulation and population ageing are interlinked topics of great concern in many countries. To ... more Depopulation and population ageing are interlinked topics of great concern in many countries. To counteract the negative effects of these phenomena, increased fertility and/or increased immigration are often proposed as demographic solutions. However, substantial long-term fertility increases have proved difficult to achieve, and whereas increased immigration usually reduces ageing in the shortterm, it may be politically controversial and have limited effects in the long term, because immigrants also age. However, in this discourse and at the national level, changed emigration is rarely mentioned.
For femti år siden var hver 13. person i Norge 70 år eller mer. I dag er hver niende person så ga... more For femti år siden var hver 13. person i Norge 70 år eller mer. I dag er hver niende person så gammel. Og om femti år kan hver femte person i Norge vaere 70 år eller mer. Likevel er ikke aldringen i Norge spesielt sterk sammenliknet med andre land. Aldringen av befolkningen er en tung trend som har preget og vil fortsette å prege det norske samfunnet. Denne artikkelen beskriver hvordan aldringen i Norge har utviklet seg til nå, hvordan den kan komme til å bli framover, og hva slags konsekvenser dette kan få. Norge er blitt eldre De siste hundre årene er befolkningen i Norge blitt betydelig eldre. Figur 1 viser hvordan antall personer i ulike aldersgrupper har utviklet seg siden år 1900. De nederste to lagene i figuren er 0-5-åringer og 6-19-åringer, og det er nesten påfallende hvor stabilt antallet barn og unge har vaert i Norge de siste hundre årene. Lav fruktbarhet i 1930-årene medførte faerre barn før krigen og faerre unge i 1940-årene, noe som gir noen bølger i figuren, men stor...
Movers from the city in the first year of Covid
Nordic Journal of Urban Studies, 2021
Demographic Profile of Syrians in Norway
Comparative Demography of the Syrian Diaspora: European and Middle Eastern Destinations, 2020
The number and composition of Syrians in Norway changed dramatically from 2011 to 2018. Most nota... more The number and composition of Syrians in Norway changed dramatically from 2011 to 2018. Most notably, the size of the Syrian immigrant population increased from less than 1500 to 27,400 – more than an 18-fold growth. The composition also changed in several ways. The share of children is much higher than it was in 2011, and much higher than for immigrants in Norway in general. Also, a higher share of the Syrian immigrants are unmarried young adult men, and a higher share are registered as refugees. More than two thirds of the adult Syrian immigrants who arrived after 2011 have educational attainment below the upper secondary level. Geographically, the Syrian immigrants’ distribution in Norway is much more rural and less central than in 2011, and it is actually also less central than for the Norwegian population in general, which may be due to the Norwegian settlement policy for refugees.
Journal of International Migration and Integration, 2021
The study of the fertility of immigrants has received much attention in recent years, particularl... more The study of the fertility of immigrants has received much attention in recent years, particularly in societies with fertility rates below replacement levels. However, fertility in refugee populations remains understudied. Using rich register data on all female refugees of childbearing age (15-45 years) who arrived and settled in Norway between 2002 and 2015 (N = 23,527), we utilize the Norwegian settlement policy for refugees-which assigns all refugees coming to Norway to a municipality where they start their integration process-to study how fertility behavior in the years following settlement is related to the characteristics of the municipality to which refugee women are assigned. Importantly, we are able to control for individual-level characteristics used by the government agency at assignment, thus limiting the problem of selection on (un)observables. As explanatory variables, we focus on municipality unemployment rates, the share of non-Western immigrants already living in the municipality, and the total fertility rate in the municipality, and also control for the municipality's age structure and childcare coverage. The study is thus of an exploratory nature. We measure these municipality characteristics the year before refugees settle and estimate their respective correlations with fertility (measured as the likelihood of having had at least one child in Norway) at the individual level for up to 8 years after settlement. We also explore heterogeneity by education and parity at settlement. We find no systematic associations between the share of non-Western immigrants in the municipality and refugees' fertility; however, the municipality's fertility rate is positively correlated with the likelihood of giving birth to a child in Norway, especially for women who are childless at arrival. The links between local unemployment rates and fertility are heterogeneous across education groups and parity.
Percentage of children: 1.6 Number of sample children: 413 3-living with father, mother dead Mean... more Percentage of children: 1.6 Number of sample children: 413 3-living with father, mother dead Mean age: 9.1 Wealth: 3.6 Rural residence: 0.73 Percentage of children: 0,7 Number of sample children: 186 Father alive, but absent 4-living with mother, father absent Mean age: 5.9 Wealth: 2.5 Rural residence: 0.92 Percentage of children: 14.2 Number of sample children: 4,217 5-mother and father absent Mean age: 8.5 Wealth: 2.8 Rural residence: 0.87 Percentage of children: 10.8 Number of sample children: 3,122 6-mother dead, father absent Mean age: 9.4 Wealth: 2.8 Rural residence: 0.86 Percentage of children: 1.8 Number of sample children: 560 Father dead 7-living with mother, father dead Mean age: 8.5 Wealth: 2.6 Rural residence: 0.85 Percentage of children: 5.5 Number of sample children: 1,560 8-mother absent, father dead Mean age: 9.8 Wealth: 3.0 Rural residence: 0,80 Percentage of children: 2.4 Number of sample children: 691 9-mother and father dead Mean age: 10.0 Wealth: 3.0 Rural residence: 0.82 Percentage of children: 3.0 Number of sample children: 820 Mean age is measured in years. Household wealth is measured on a scale from 1 to 5, where 5 is the richest quintile and 1 is the poorest quintile of the population. Rural residence ranges between 0 and 1-urban residence scoring 0 and rural residences scoring 1. A low figure on wealth and a high figure on rural residence thus indicate a large proportion of poor, rural households.
Why has migrant fertility in Norway declined?]Comment expliquer le recul de la fécondité des migrants en Norvège ?
In many Western countries, the total fertility rate (TFR) of immigrant women has declined over th... more In many Western countries, the total fertility rate (TFR) of immigrant women has declined over the last decades (Figure 1). In Norway, for instance, immigrant TFR fell from 2.6 children per women in 2000 to less than 2.0 in 2017. This may be due to several factors, such as immigrants’ adaptation to the fertility norms at destination, changing composition of immigrant women by area of origin, and other factors.
Aldring i Norge
Sosiologi i dag, 2015
Aldringen av befolkningen er en tung trend som har preget og vil fortsette a prege det norske sam... more Aldringen av befolkningen er en tung trend som har preget og vil fortsette a prege det norske samfunnet. Denne artikkelen beskriver hvordan aldringen i Norge har utviklet seg til na, hvordan den kan komme til a bli framover, og hva slags konsekvenser dette kan fa.
Does One Municipality Fit All?The Employment of Refugees in Norway Across Municipalities of Different Centrality and Size
European Journal of Population
Uploads
Papers by Marianne Tønnessen