verv

Norsk

Substantiv

verv n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ærefull eller betrodd oppgave, arbeid el.l

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
verv	vervet	verv	vervene	(bokmål/riksmål)
verv	vervet	verv	verva	(bokmål)
eit verv	vervet	verv	verva	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

oppdrag

dansk: hverv da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Substantiv

verv m (bokmål), c (riksmål)

1. gruppe av hår som på et bestemt sted vokser ut i ulike retninger; virvel

   Jeg har et verv i håret bak i nakken.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en verv	verven	verver	vervene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

virvel

dansk: hvirvel da(da) c engelsk: coiffe en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «verv» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «verv» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).