vant
- Se også: vânt
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]vant n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (sjøfart) sett av vaiere montert for å støtte en mast
- (sport) kant av treverk rundt ishockeybane
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| vant | vantet | vant | vantene | (bokmål/riksmål) |
| vant | vantet | vant | vanta | (bokmål) |
| eit vant | vantet | vant | vanta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv 2
[rediger]vant m (nynorsk)
- mangel av noe
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein vant | vanten | vantar | vantane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Verb
[rediger]vant (bokmål/riksmål/nynorsk)
Referanser
[rediger]- «vant» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «vant» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).