rang
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]rang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- posisjon i et hierarki
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein rang | rangen | rangar | rangane | (nynorsk) |
| en rang | rangen | ranger | rangene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Adjektiv
[rediger]rang (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ikke riktig, vrang
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| rang | rang | rang | range | range | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| rang | rangere | rangest | (bokmål/riksmål) |
| rang | rangare | rangast | (nynorsk) |
Referanser
[rediger]- «rang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «rang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Usbekisk
[rediger]Substantiv
[rediger]rang
Etymologi
[rediger]Fra persisk رنگ (rang), fra middelpersisk lng (rang)
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | rang | ranglar |
| genitiv | rangning | ranglarning |
| dativ | rangga | ranglarga |
| akkusativ | rangni | ranglarni |
| lokativ | rangda | ranglarda |
| ablativ | rangdan | ranglardan |
Uttale
[rediger]- IPA: [raŋɡ]
Beslektede termer
[rediger]Kategorier:
- Substantiv i bokmål
- Substantiv i nynorsk
- Substantiv i riksmål
- Felleskjønnsord i riksmål
- Hankjønnsord i bokmål
- Hankjønnsord i nynorsk
- Adjektiv i bokmål
- Adjektiv i nynorsk
- Adjektiv i riksmål
- Adjektiv i norsk uten intetkjønnsbøying
- Adjektiv i norsk med vanlig gradbøying
- Substantiv i usbekisk
- Ord i usbekisk med rot i persisk
- Ord i usbekisk med rot i middelpersisk