nabo

Norsk

Substantiv

nabo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en som bor i nærheten, eller i samme vei, med eiendom like inntil den man omtaler
2. en som du bare ser hvis du forlater huset
3. (grafteori) om to kanter: som går til/fra samme node; om to noder/hjørner: som er forbundet av en kant

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein nabo	naboen	naboar	naboane	(nynorsk)
en nabo	naboen	naboer	naboene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Person som bor like i nærheten

dansk: nabo da(da) c engelsk: neighbour en(en) fransk: voisin fr(fr) m, voisine fr(fr) f

nordsamisk: ránnjá se(se) portugisisk: vizinho pt(pt) spansk: vecino es(es) m, vecina es(es) f

innen grafteori; to kanter/hjørner med felles forbindelse

dansk: nabo da(da)

engelsk: adjacent edge en(en), adjacent vertex en(en)

---

Dansk

Substantiv

nabo c

1. nabo