legg

Norsk

Substantiv

legg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) del av beinet, fra kneet til ankelen

Etymologi

Fra norrønt leggr.

Relaterte termer

skank, skinnelegg, skinnben, skjenkel

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein legg	leggen	leggar	leggane	(nynorsk)
en legg	leggen	legger	leggene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

del av ben mellom kne og ankel

dansk: læg da(da) engelsk: shank en(en), shin en(en), lower leg en(en) finsk: pohje fi(fi) fransk: mollet fr(fr) m italiensk: polpaccio it(it) m latin: sūra la(la) f

nederlandsk: kuit nl(nl) m russisk: икра́ ru(ru) (ikrá) f spansk: pantorrilla es(es) f svensk: vad sv(sv) c tysk: Unterschenkel de(de) m, Wade de(de) f

Substantiv 2

legg n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. fold eller brett på et klesplagg som pynt eller for å gi ekstra vidde

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
legg	legget	legg	leggene	(bokmål/riksmål)
legg	legget	legg	legga	(bokmål)
eit legg	legget	legg	legga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

fold på tøy

dansk: læg da(da) n engelsk: pleat en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: veck sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

legg (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av legge
2. bøyningsform av legge (nynorsk)

Referanser

• «legg» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «legg» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.