greve

Se også: grève og Greve

Norsk

Substantiv

greve m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (adel) høyadelsmann, i rang mellom vicomte og marki

   Det bodde en greve på slottet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein greve	greven	grevar	grevane	(nynorsk)
greve	greven	grever	grevene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• i grevens tid

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: count en(en) (i Europa), earl en(en) (i Storbritannia) dansk: greve da(da) c fransk: comte fr(fr) m italiensk: conte it(it) m nederlandsk: graaf nl(nl) m

portugisisk: conde pt(pt) m spansk: conde es(es) m svensk: greve sv(sv) c tysk: Graf de(de) m

---

Dansk

Substantiv

greve c

1. (adel) greve

---

Portugisisk

Substantiv

greve f (flertall greves)

1. streik

---

Svensk

Substantiv

greve c

1. (adel) greve