gosse

Norsk

Verb

gosse seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. glede seg over en annens skade, uhell el.l.; være full av skadefryd

Etymologi

Fra god.

Uttale

IPA: [go`s:ə]

Andre former

• golle (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å gosse	gosser	gosset	har gosset	goss	gossende	gosses	(bokmål)
å gosse	gosser	gosset	har gosset	goss	gossende	gosses	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

føle skadefryd

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «gosse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Svensk

Substantiv

gosse c

1. (alderdommelig) ung gutt

Uttale

IPA: [gås`e]

Lyd (Sverige, Gotland)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonym

grabb, kille, pilt, pojke, ponke

Avledede termer

• gossebarn
• gossen i det gröna (Adonis annua)
• gosskör
• stjärngosse
• stjärtgosse

Grammatikk

    Bøyning av gosse

	Entall		Flertall
	ubestemt	bestemt	ubestemt	bestemt
felleskjønn	gosse	gossen	gossar	gossarna

Referanser

• gosse i Svenska Akademiens ordbok