golv

Norsk

Substantiv

golv n (bokmål), n (nynorsk)

1. horisontal flate plassert lavest i bygninger og rom, beregnet til underlag

Andre former

• gulv (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
golv	golvet	golv	golvene	(bokmål/riksmål)
golv	golvet	golv	golva	(bokmål)
eit golv	golvet	golv	golva	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

horisontal flate plassert nederst i rom

dansk: gulv da(da) n engelsk: floor en(en) fransk: plancher fr(fr) m esperanto: planko eo(eo)

interlingua: solo ia(ia) nederlandsk: vloer nl(nl) m, grond nl(nl) svensk: golv sv(sv) n tysk: Fussboden de(de) m, Boden de(de) m

---

Svensk

Substantiv

golv n

1. golv, gulv