blomst

Norsk

Substantiv

Wikipedia ^no

blomst m (bokmål), c (riksmål)

1. (botanikk) Formeringsorgan hos blomsterplanter
2. (dagligdags) Blomsterplante under blomstring

Andre former

• blome, blom (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en blomst	blomsten	blomster	blomstene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

formeringsorgan hos blomsterplanter

albansk: lule sq(sq) f dansk: blomst da(da) engelsk: flower en(en) esperanto: floro eo(eo) estisk: lill et(et) finsk: kukka fi(fi) fransk: fleur fr(fr) f

interlingua: flor ia(ia) italiensk: fiore it(it) m katalansk: flor ca(ca) m nederlandsk: bloem nl(nl) portugisisk: flor pt(pt) f spansk: flor es(es) svensk: blomma sv(sv) tysk: Blume de(de) f

---

Dansk

Substantiv

blomst c

1. blomst/blome