Vestlige Europa












Vestlige Europa er en subregion vest i Europa. Den omfatter ni internasjonalt anerkjente suverene stater med et samlet areal på 1 102 623 km² og 199 495 043 innbyggere. Det utgjør 11 % av arealet og 28 % av folkemengden i Europa. Befolkningstettheten er 184 innbyggere per km² landareal (1 084 794 km²[1]).
Land
[rediger | rediger kilde]| Land: | Folketall[2] | Areal km²[3] | Hovedstad |
|---|---|---|---|
| 83 644 258 | 357 569 | Berlin | |
| 66 746 401 | 549 060 | Paris | |
| 18 448 775 | 37 391 | Amsterdam | |
| 11 774 642 | 30 677 | Brussel | |
| 9 107 266 | 83 882 | Wien | |
| 9 007 798 | 41 287 | Bern | |
| 687 448 | 2 595 | Luxembourg | |
| 40 368 | 160 | Vaduz | |
| 38 087 | 2 | Monaco | |
| Sum | 199 495 043 | 1 102 623 |
Styreform
[rediger | rediger kilde]Mikrostatene Liechtenstein og Monaco er fyrstedømmer. Luxembourg er et storhertugdømme. Belgia og Nederland er monarkier. Frankrike, Sveits, Tyskland og Østerrike er republikker. Alle landene er demokratiske rettsstater.
Politisk samarbeid
[rediger | rediger kilde]Samtlige land er medlemmer av Europarådet og FN.
Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg er medlemmer av NATO.
Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Luxembourg og Østerrike er medlemmer av EU.
Stormakter
[rediger | rediger kilde]Tyskland og Frankrike er de største og mest folkerike landene i regionen.
Frankrike er en av fem stormakter med vetorett og fast plass i FNs sikkerhetsråd.
Religion
[rediger | rediger kilde]Belgia, Frankrike, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco og Østerrike er overveiende katolske land. Nederland er overveiende protestantisk. Sveits og Tyskland er en blanding av begge, men med en liten katolsk overvekt.
Språk
[rediger | rediger kilde]Fransk er offisielt språk i Belgia, Frankrike, Luxembourg, Monaco og Sveits, nederlandsk i Belgia og Nederland, og tysk i Belgia, Liechtenstein, Luxembourg, Sveits, Tyskland og Østerrike.
I tillegg er frisisk et offisielt språk i Nederland, luxembourgsk i Luxembourg, italiensk og retoromansk offisielle språk i Sveits og monegaskisk i Monaco.
Fransk, italiensk, monegaskisk og retoromansk er romanske språk, mens frisisk, luxembourgsk, nederlandsk og tysk er germanske språk. Alle landene benytter det latinske alfabetet.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser landenes velstandsnivå basert på det internasjonale pengefondets rapport for året 2026:[4]
| Land | BNI PPP$ |
|---|---|
| Luxembourg | 156 586 |
| Sveits | 100 606 |
| Nederland | 81 174 |
| Belgia | 78 034 |
| Østerrike | 76 396 |
| Tyskland | 74 769 |
| Frankrike | 67 551 |
| Totalt | 75 135 |
Det foreligger ikke tall for Liechtenstein og Monaco.
Gjennomsnittsverdien for verden samlet er 26 979 amerikanske dollar.
Byer
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser de største byene i Vestlige Europa, med estimert innbyggertall i 2026:[5]
| By | Innbyggere | Land |
|---|---|---|
| Paris | 11 418 300 | |
| Berlin | 3 584 240 | |
| Brussel | 2 150 320 | |
| Wien | 2 020 320 | |
| Lyon | 1 799 720 | |
| Hamburg | 1 788 890 | |
| Marseille | 1 654 100 | |
| München | 1 596 050 | |
| Zürich | 1 466 850 | |
| Amsterdam | 1 196 130 | |
| Köln | 1 156 690 | |
| Lille | 1 098 220 | |
| Toulouse | 1 088 900 | |
| Antwerpen | 1 068 660 | |
| Rotterdam | 1 030 820 | |
| Bordeaux | 1 025 990 |
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Vestlige Europa:[6]
| Land | År 1990 | År 2020 | År 2050 | Endring |
|---|---|---|---|---|
| Tyskland | 79 708 000 | 83 629 000 | 78 295 000 | |
| Frankrike | 56 990 000 | 65 905 000 | 68 220 000 | |
| Nederland | 15 031 000 | 17 637 000 | 18 958 000 | |
| Belgia | 9 961 000 | 11 540 000 | 11 871 000 | |
| Østerrike | 7 680 000 | 8 921 000 | 8 724 000 | |
| Sveits | 6 713 000 | 8 641 000 | 9 343 000 | |
| Luxembourg | 382 000 | 631 000 | 791 000 | |
| Monaco | 30 000 | 38 000 | 37 000 | |
| Liechtenstein | 29 000 | 39 000 | 43 000 | |
| Totalt | 176 524 000 | 196 981 000 | 196 282 000 |
Luxembourg, Nederland og Sveits har både fødselsoverskudd og nettoinnvandring som gir befolkningsvekst.
Belgia og Frankrike har omtrent like mange som blir født som det dør, befolkningsveksten skyldes her innvandring.
Tyskland og Østerrike har begge fødselsunderskudd som er større enn nettoinnvandringen veier opp for.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Fødselsbalanse i 2024:
| Land | Fødte | Døde | Differanse | Fødselsbalanse |
|---|---|---|---|---|
| 677 117 | 1 007 758 | −330 641 | 100 fødte = 149 døde | |
| 626 776 | 627 513 | −737 | 100 fødte = 100 døde | |
| 166 143 | 172 051 | −5 908 | 100 fødte = 104 døde | |
| 108 150 | 112 029 | −3 879 | 100 fødte = 104 døde | |
| 77 238 | 88 486 | −11 248 | 100 fødte = 115 døde | |
| 78 256 | 71 942 | 6 314 | 100 fødte = 92 døde | |
| 6 459 | 4 471 | 1 988 | 100 fødte = 69 døde | |
| 341 | 302 | 39 | 100 fødte = 89 døde | |
| 202 | 261 | −59 | 100 fødte = 129 døde | |
| Totalt | 1 740 682 | 2 084 813 | −344 131 | 100 fødte = 120 døde |
Kilder: Nasjonale statistikkmyndigheters hjemmesider.
Oversjøiske territorier
[rediger | rediger kilde]Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique, Mayotte og Réunion er oversjøiske franske regioner.
Fransk Polynesia, Ny-Caledonia, Saint-Barthélemy, Saint-Martin, Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene er oversjøiske franske biland.
Bonaire, Saba og Sint Eustatius er oversjøiske nederlandske kommuner.
Aruba, Curaçao og Sint Maarten er oversjøiske nederlandske biland.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ FN: World Statistics Pocketbook 2021
- ↑ FN: Worldometers. Estimert folketall for 1. juli 2026.
- ↑ Eurostat: Arealtall for 2026.
- ↑ Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport med estimert bruttonasjonalinntekt per capita for 2026.
- ↑ FN: World population review. Largest cities by population 2026.
- ↑ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.