Hopp til innhold

Vestlige Europa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vestlige Europa markert i rødt.
Paris er Frankrikes hovedstad og den største byen i det vestlige Europa, og var tidligere sentrum for det franske koloniriket og for utbruddet av den franske revolusjon.
Brussel er Belgias hovedstad og hovedkvarter for EU og NATO.
Wien er Østerrikes hovedstad og var hovedstad for det tysk-romerske rike.
Berlin er Tysklands hovedstad og var tidligere delt av den berømte Berlinmuren.
Fyrstedømmet MonacoRivieraen.
Mont-Saint-Michel i Normandie i Frankrike.
Vierwaldstättersjøen og alper i Sveits.
Neuschwanstein slott i Bayern i Tyskland.
Aachenkatedralen i Aachen i Tyskland, byen som var Frankerrikets hovedstad under keiseren Karl den store.
Fredspalasset i Haag i Nederland er sete for Den internasjonale domstolen.
Hulemaleriene i grottene i Lascaux i Dordogne i Frankrike er ca. 20 000 år gammel verdensarv.

Vestlige Europa er en subregion vest i Europa. Den omfatter ni internasjonalt anerkjente suverene stater med et samlet areal på 1 102 623 km² og 199 495 043 innbyggere. Det utgjør 11 % av arealet og 28 % av folkemengden i Europa. Befolkningstettheten er 184 innbyggere per km² landareal (1 084 794 km²[1]).

Land: Folketall[2] Areal km²[3] Hovedstad
Tysklands flagg Tyskland 83 644 258 357 569 Berlin
Frankrikes flagg Frankrike 66 746 401 549 060 Paris
Nederlands flagg Nederland 18 448 775 37 391 Amsterdam
Belgias flagg Belgia 11 774 642 30 677 Brussel
Østerrikes flagg Østerrike 9 107 266 83 882 Wien
Sveits’ flagg Sveits 9 007 798 41 287 Bern
Luxembourgs flagg Luxembourg 687 448 2 595 Luxembourg
Liechtensteins flagg Liechtenstein 40 368 160 Vaduz
Monacos flagg Monaco 38 087 2 Monaco
Sum 199 495 043 1 102 623

Styreform

[rediger | rediger kilde]

Mikrostatene Liechtenstein og Monaco er fyrstedømmer. Luxembourg er et storhertugdømme. Belgia og Nederland er monarkier. Frankrike, Sveits, Tyskland og Østerrike er republikker. Alle landene er demokratiske rettsstater.

Politisk samarbeid

[rediger | rediger kilde]

Samtlige land er medlemmer av Europarådet og FN.

Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg er medlemmer av NATO.

Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Luxembourg og Østerrike er medlemmer av EU.

Stormakter

[rediger | rediger kilde]

Tyskland og Frankrike er de største og mest folkerike landene i regionen.

Frankrike er en av fem stormakter med vetorett og fast plass i FNs sikkerhetsråd.

Belgia, Frankrike, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco og Østerrike er overveiende katolske land. Nederland er overveiende protestantisk. Sveits og Tyskland er en blanding av begge, men med en liten katolsk overvekt.

Fransk er offisielt språk i Belgia, Frankrike, Luxembourg, Monaco og Sveits, nederlandsk i Belgia og Nederland, og tysk i Belgia, Liechtenstein, Luxembourg, Sveits, Tyskland og Østerrike.

I tillegg er frisisk et offisielt språk i Nederland, luxembourgsk i Luxembourg, italiensk og retoromansk offisielle språk i Sveits og monegaskisk i Monaco.

Fransk, italiensk, monegaskisk og retoromansk er romanske språk, mens frisisk, luxembourgsk, nederlandsk og tysk er germanske språk. Alle landene benytter det latinske alfabetet.

Tabellen viser landenes velstandsnivå basert på det internasjonale pengefondets rapport for året 2026:[4]

Land BNI PPP$
Luxembourg 156 586
Sveits 100 606
Nederland 81 174
Belgia 78 034
Østerrike 76 396
Tyskland 74 769
Frankrike 67 551
Totalt 75 135

Det foreligger ikke tall for Liechtenstein og Monaco.

Gjennomsnittsverdien for verden samlet er 26 979 amerikanske dollar.

Tabellen viser de største byene i Vestlige Europa, med estimert innbyggertall i 2026:[5]

By Innbyggere Land
Paris 11 418 300 Frankrikes flagg Frankrike
Berlin 3 584 240 Tysklands flagg Tyskland
Brussel 2 150 320 Belgias flagg Belgia
Wien 2 020 320 Østerrikes flagg Østerrike
Lyon 1 799 720 Frankrikes flagg Frankrike
Hamburg 1 788 890 Tysklands flagg Tyskland
Marseille 1 654 100 Frankrikes flagg Frankrike
München 1 596 050 Tysklands flagg Tyskland
Zürich 1 466 850 Sveits’ flagg Sveits
Amsterdam 1 196 130 Nederlands flagg Nederland
Köln 1 156 690 Tysklands flagg Tyskland
Lille 1 098 220 Frankrikes flagg Frankrike
Toulouse 1 088 900 Frankrikes flagg Frankrike
Antwerpen 1 068 660 Belgias flagg Belgia
Rotterdam 1 030 820 Nederlands flagg Nederland
Bordeaux 1 025 990 Frankrikes flagg Frankrike

Befolkningsutvikling

[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Vestlige Europa:[6]

Land År 1990 År 2020 År 2050 Endring
Tyskland 79 708 000 83 629 000 78 295 000 1 413 000
Frankrike 56 990 000 65 905 000 68 220 000 11 230 000
Nederland 15 031 000 17 637 000 18 958 000 3 927 000
Belgia 9 961 000 11 540 000 11 871 000 1 910 000
Østerrike 7 680 000 8 921 000 8 724 000 1 044 000
Sveits 6 713 000 8 641 000 9 343 000 2 630 000
Luxembourg 382 000 631 000 791 000 409 000
Monaco 30 000 38 000 37 000 7 000
Liechtenstein 29 000 39 000 43 000 14 000
Totalt 176 524 000 196 981 000 196 282 000 19 758 000

Luxembourg, Nederland og Sveits har både fødselsoverskudd og nettoinnvandring som gir befolkningsvekst.
Belgia og Frankrike har omtrent like mange som blir født som det dør, befolkningsveksten skyldes her innvandring.
Tyskland og Østerrike har begge fødselsunderskudd som er større enn nettoinnvandringen veier opp for.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Fødselsbalanse i 2024:

Land Fødte Døde Differanse Fødselsbalanse
Tysklands flagg Tyskland 677 117 1 007 758 −330 641 100 fødte = 149 døde
Frankrikes flagg Frankrike 626 776 627 513 −737 100 fødte = 100 døde
Nederlands flagg Nederland 166 143 172 051 −5 908 100 fødte = 104 døde
Belgias flagg Belgia 108 150 112 029 −3 879 100 fødte = 104 døde
Østerrikes flagg Østerrike 77 238 88 486 −11 248 100 fødte = 115 døde
Sveits’ flagg Sveits 78 256 71 942 6 314 100 fødte = 92 døde
Luxembourgs flagg Luxembourg 6 459 4 471 1 988 100 fødte = 69 døde
Liechtensteins flagg Liechtenstein 341 302 39 100 fødte = 89 døde
Monacos flagg Monaco 202 261 −59 100 fødte = 129 døde
Totalt 1 740 682 2 084 813 −344 131 100 fødte = 120 døde

Kilder: Nasjonale statistikkmyndigheters hjemmesider.

Oversjøiske territorier

[rediger | rediger kilde]

Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique, Mayotte og Réunion er oversjøiske franske regioner.
Fransk Polynesia, Ny-Caledonia, Saint-Barthélemy, Saint-Martin, Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene er oversjøiske franske biland.
Bonaire, Saba og Sint Eustatius er oversjøiske nederlandske kommuner.
Aruba, Curaçao og Sint Maarten er oversjøiske nederlandske biland.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata