Hopp til innhold

Shiraz

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shiraz
شیراز
LandIrans flagg Iran
ProvinsFars
Postnummer711xx-xxxxx – 719xx-xxxxx
Retningsnummer071
Areal240 kvadratkilometer
Befolkning1 565 572 (2016)
Bef.tetthet6 523,22 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger481 239
Høyde o.h.1 500 meter
Nettsidevisitiran.ir/destination/shiraz
Kart
Shiraz
29°36′36″N 52°32′33″Ø
Shiraz på Commons

Shiraz (persisk شیراز) er en by i det sørvestlige Iran (Persia). Byen ligger 1486 meter over havet på en slette i en dalbunn i Zagros-fjellene og er hovedstad i provinsen Fars. Shiraz hadde 1,95 millioner innbyggere i 2021.[1] Byen gjennomgikk på 1900-tallet en sterk folkevekst og byveksten har tildels vært planløs.[2] Byen ligger vest for den iranske ørken og er preget av steppeklima med tørre, varme somre.[3]

Shiraz er en av Irans største byer og et historisk og økonomisk sentrum i det sørlige Iran. Byen har lange tradisjoner som persisk kultursentrum, og den nåværende bebyggelsen ble etablert på 600-tallet. Shiraz har flere ganger vært rammet av jordskjelv. Universitetet i byen ble grunnlagt i 1948.[4][5][6][7][8] I byen blir tradisjonelt persiske tepper i Shiraz-stil (produsert av nomader i omlandet) omsatt og til dels eksportert.[9][10] Byen er en viktig turistdestinasjon i Iran blant annet på grunn av historiske monumenter, moskeer, de kjente dikternes gravmonumenter og persiske hager. Persepolis, som var hovedstad i det persiske imperiet i antikken, ligger utenfor byen.[11][12] På grunn av det tørre klimaet har hager og rennende vann vært sentralt i persisk kultur.[13] Den eldste byen på stedet ble trolig etablert noen hundre år før Kristus.[12]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Utsikt fra Pardis-e-Eram nordvest i byen.

Byen ligger 1486 meter over havet på en slette[5] i Zagros-fjellene. Shiraz ligger i en avlang dal av avgrenset av høye fjell og strekker seg om lag 40 km langs dalen i en bredde av 15-30 km. Gjennom den nordlige delen av i byen flyter det sesongmessig en elv.[6][14][15] Den høyesteliggende delen av byen er på 1700 meter over havet.[16] Den middelalderske delen av byen ligger i sør og øst.[17]

Fars-provinsen.

Byen dekker et areal på 340 km2. Shiraz inngår sammen med blant annet Isfahan og Hamadan i en rad historiske byer langs Zagrosfjellene. Byen har vært utsatt for jordskjelv.[4][5][6][7][18] Zagrosfjellene er ofte episenter for jordskjelv og er et av de seismisk mest aktive områdene på jorden knyttet til sammenstøt mellom den arabiske og den iranske tektoniske plate.[19][20] I juni 1824 inntraff et kraftig jordskjelv. Jordskjelvet våren 1853 var også kraftig, med rundt 12 000 omkomne, og førte blant annet til at Abbas-moskeen raste sammen. Et skjelv i 1894 medførte dødsfall og materielle skader.[21][22]

Området er preget av en flere flate daler adskilt av fjellkjeder.[23] Berggrunnen er dominert av kalkstein (karbonat), skifer og sandstein.[24]

Vann

[rediger | rediger kilde]
Flyfoto fra 2021 av Shiraz med saltsjøen Maharloo.

Det er knapphet på rent vann og springvann hentes for en stor del fra grunnvann gjennom 200 brønner. Forurensing fra overflaten særlig fra kloakk, avløp og industri er en fare for springvannet. I Iran brukes stort sett springvann til drikkevann. Shiraz-sletten består dels av akvifer av alluvium og dels av karst, omfattende uttak av vann fra karst-akviferen har endret grunnvannsforholdene.[25][26] Doroudzan-dammen 100 km nordvest for byen står for en fjerdedel av vannforsyningen (per 2019).[15]

Den sesongvise elven Khoshk har sitt utspring nordvest for byen, og flyter delvis gjennom byen til saltsjøen Maharloo 20 km sørøst for byen. Overflatevann i byen dreneres til Khoshk-elven. Elven utnyttes delvis til vanning i jordbruket.[27] Den litt mindre Chenarrahdar-elven går sør for byen og flyter også ut i innsjøen.[15] Innsjøen varierer mellom å være inntørket og 3 meter dybde. Innsjøen får tilførsel hovedsakelig vinter og tidlig vår. Området har ikke avløp til havet. Fra innsjøen fordamper det 1800 millimeter årlig, slik at den stort sett er inntørket fra sommer til sent på høsten. Saliniteten (saltkonsentrasjonen) kan være over 30 %[28] og det har dannet seg en skorpe av salt på bunnen av innsjøen. Innsjøens største utstrekning er 230 km2. En del avløpsvann fra byen havner i innsjøen.[29]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Shiraz har et varmt og relativt tørt klima med fire regelmessige årstider, somrene er varme og vintrene relativt kalde. Om sommeren kommer temperaturen nær 40 ⁰C (gjennomsnittlig maksimumstemperatur i juli er 39 ⁰C) og om vinteren kan temperaturen falle ned til -10 ⁰C. Årsnedbøren er på rundt 350 millimeter i gjennomsnitt[6][28] og det faller nedbør 48 dager i året.[30] I årene 1951-2014 var maksimumstemperaturen 43,2 °C minimumstemperaturen −14 °C. I januar er gjennomsnittlig minimumstemperatur 0 °C og i juli 21 °C, gjennomsnittlig maksimumstemperatur var henholdsvis 12 °C og 37 °C (perioden 2000-2016). Shiraz har klimatype BSh i Köppens klimaklassifisering, noe som innebærer varmt steppeklima.[31] Årlig gjennomsnitt er 13 °C.[32]

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Shiraz hadde ifølge folketellingen i 2015 en befolkning på 1,56[33] eller 1,7 millioner.[34] Folketellingen viste et folketall på 1,87 millioner når omkringliggende landdistriktene samt forstaden Sadra ble medregnet. Folkeveksten fra 1980 til 2010 var på rundt 2 % årlig.[16] Folketallet steg fra rundt 300.000 i 1970 til 1,2 millioner i 2010.[6] Folketettheten i byen er omkring 6500 personer/km2 (2023).[26]

Mausoleum over dikteren Sa’di, omgitt av byens bebyggelse.
år folketall[35][2][32][36]
1903 50.000
1956 170.000
1976 426.733
1986 849.871
1996 1.053.025
2006 1.214.808
2015 1,7 millioner

I 1956 var folketallet 170 000 (hvorav 97 000 i sentrum), i 1966 269 900 og i 1976 425 800 hvorav 127 000 i sentrum.[2] Byen er et av landets vekstsenter med sterk folkevekst siden 1950-tallet.[37] Denne sterke folkevekst har medført en del miljøproblemer.[24] Etter år 2000 har flyktninger fra krigene i Irak og Afghanistan bidratt til folkeveksten.[2]

Besøkende fra Venezia anslo på 1400-tallet folketallet til 200 000 for Shiraz-regionen, mens selve byen hadde anslagsvis 50 000 innbyggere. På den tiden ble tyrkisk, arabisk, lurisk og persisk brukt i byen.[38]

Eram-hagen, Shiraz' mest populære hage.

Jødisk befolkning

[rediger | rediger kilde]

I 1903 hadde byen anslagsvis 50 000 innbyggere hvorav rundt 5000 var jøder.[35] Jødene i Iran brukte til dels et eget språk, loterai, som stort sett hadde hebraiske, aramiske og arabisk ord mens grammatikk og setningsbygning for det meste var iransk. Språket gjorde det mulig å føre en privat samtale som ikke ble forstått av etniske persere.[39] Rundt år 1900 hadde Persia anslagsvis 50 000 jødiske innbyggere. Jødene ble hardt rammet av hungersnøden 1870–1872.[40] Jødenes historie i Iran antas å gå tilbake til år 600 f.Kr.[41][42] og Shiraz har mellom 5000[43] og 8000 jødiske innbyggere med 16 synagoger i bruk[44][45][43] (ifølge Jerusalem Post er det 8000 jøder[46] og 25 000 per 2006 ifølge BBC[47] i hele Iran). I middelalderen var det en jødisk minoritet i Shiraz og de brukte dels persisk språk og hebraiske bokstaver.[38]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Ruiner av borg fra før-islamsk tid i utkanten av byen

Shiraz er en antikk by og var hovedstad i Iran under det kurdisk-luriske Zand-dynastiet fra 1750 til 1781 (en viktig periode for utvikling av byen),[48][2] og hovedstad i sør-Iran fra 1781 til 1794.[6][49][50][51] Den har et moderat klima og har vært et regionalt handelssenter[5] i mer enn tusen år. Baha'i-troens historie går tilbake til Shiraz 22. mai 1844, hvor Báb grunnleggeren av Babi-bevegelsen, erklærte at den ventede budbringeren fra Gud snart ville komme og nye era ville begynne. Báb het egentlig Alī Muḥammad Shīrāzī og kom fra byen.[52][53][54]

Tegning av André Daulier Deslandes som besøkte byen på 1600-tallet.

Persepolis liggger 50 km nord for Shiraz.[55][56] Shiraz var dikteren Hafiz' hjemby og han er gravlagt der. Dikteren Sa’di (Abū Muṣliḥ bin Abdallāh Shīrāzī )er gravlagt i byen.[5][57] Gravene til disse fremstående dikterne er populær mål for besøkende.[9] Byen har vært omtalt som Dar el-Elm og Borj al-Owlia. På gresk ble Fars-området kalt Persis som ga navnet Persia til hele landet.[23]

Det var en før-islamsk bosetning og slott på stedet eller i nærheten, trolig med opphav lenge f.Kr.. Navnet Shiraz er trolig eldre enn byen som ble grunnlagt av muslimene og kan opprinnelig ha vært brukt om en festning ved Qasr-e-Abu Nasr (persisk: قصر ابونصر). Under Den islamske ekspansjonen og Den islamske erobringen av Persia kom arabiske styrker til Shiraz-området i år 641 med utgangspunkt i Basra og erobret Istakhr (Estakhr), den daværende hovedbyen i Fars, i 653. Byen ble styrt av arabere de neste hundreårene. De islamsk-arabiske makthaverne ønsket å skapet et alternativ til Istakhr og planla Shiraz til å bli større enn Isfahan. Byen ble grunnlagt av Umajjadene. Lite er kjent om Shiraz de første århundrene etter den arabisk erobringen. Trolig vokste Shiraz samtidig med tilbakegang for zoroastrismen som dominerte i Istakhr.[58][23][12]

Under Buwayhid-dynastiet på 900-tallet vokste Shiraz til en stor og velstående by. På den tiden var det en betydelig minoritet av zoroastrere i området. Den siste Buwayhid-herskeren fikk i 1048 oppført en mur omkring byen, noe den ikke hadde hatt tidligere. Seldsjukkiske styrker tok kontroll over region på 1060-tallet. Salghuridene tok kontroll over Fars i 1148 og dette innledet en blomstringstid for Shiraz som blant annet ble et viktig islamsk lærested og flere betydelig byggeprosjekter. Salghuridene skjermet Shiraz mot angrep fra mongolske styrker som trengte inn i det nordlige Iran.[17] Byen blomstret under mongolske herskere på 1200- og 1300-tallet, og var en av de viktigste byene i den islamske verden. Fra 1400-tallet hadde Shiraz en lang nedgangstid.[12]

Byen ble påført omfattende skader under et angrep og en ni måneder lang beleiring av afghanske styrker i 1724. Da Shiraz ble hovedstad i 1749, igangsatte Karim Khan Zand en oppgradering av bebyggelsen. Utviklingen avtok mot slutten av 1700-tallet, da Teheran overtok som hovedstad. Etter at Qajar-dynastiet ble erstattet av Reza Pahlavi, fikk Shiraz en ny vekstperiode.[59] Byen er relativt ny med preg av gjenreising og byplanlegging under Pahlavi-regimet.[17] Fra begynnelsen 1900-tallet ble byen påvirket av industriell utvikling. I 1933 ble gamle, smale gater utvidet og to nye hovedgater (Luft-Ali-Khan gaten og Karim Khan bulevarden) øst-vest, ble anlagt tildels gjennom det historiske sentrum. Etter andre verdenskrig har det vært en sterk folkevekst på grunn av industrireising og tilflytting av fra landsbygda.[2]

Vinproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Byen har gitt navn til vindruen shiraz, kjent som syrah i Europa.[60][61] Det ble i middelalderen produsert vin i området, også for eksport, og den lokale vinen er omtalt av dikteren Hafez. Genetiske studier av den franske syrah viste at den oppsto spontant ved en kryssing i Rhone-dalen og vinstokken var trolig ikke var importert fra Persia.[62] Det var vinproduksjon i området til den iranske revolusjonen i 1979 og Shiraz var sentrum for Irans vinproduksjon.[58][63][64]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Anlegg av Shiraz metro (persisk: متروی شیراز, Metro-yé Shiraz) begynte i 2001 og linje 1 (24 km, 20 stasjoner)[65] åpnet for drift i 2014. Den er planlagt med seks linjer og samlet lengde 90 km. Stasjonene anlegges i gjennomsnitt 17 meter under overflaten.[66][67]

Shiraz har en internasjonal lufthavn like ved byen.[68] Byen er forbundet med Isfahan og videre til Teheran med motorvei.[69] Shiraz har jernbaneforbindelse med Isfahan og Teheran. Ved planlegging av den transiranske jernbane var en av de foreslått traseene Isfahan–Shiraz–Bandar Abbas.[70][71]

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Ghassim, Babak (10. september 2025). «Shiraz – by i Iran». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. februar 2026.
  2. 1 2 3 4 5 6 Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 10. november 2024.
  3. ↑ Dadbakhsh, Manizhe; Khanjani, Narges; Bahrampour, Abbas; Haghighi, Pegah Shoae (1. februar 2017). «Death from respiratory diseases and temperature in Shiraz, Iran (2006–2011)». International Journal of Biometeorology. 2 (på engelsk). 61: 239–246. ISSN 1432-1254. doi:10.1007/s00484-016-1206-z. Besøkt 20. august 2025.
  4. 1 2 Geografisk leksikon. Bind 3.. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044499.
  5. 1 2 3 4 5 Hjemmets store leksikon. Bind 25. Oslo: Hjemmets bokforlag. 1989. ISBN 8259001128.
  6. 1 2 3 4 5 6 Sabet Sarvestani, Mahdi; Ibrahim, Ab. Latif; Kanaroglou, Pavlos (1. august 2011). «Three decades of urban growth in the city of Shiraz, Iran: A remote sensing and geographic information systems application». Cities. 4. 28: 320–329. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2011.03.002. Besøkt 1. november 2024.
  7. 1 2 Manoukian, Setrag (12. mars 2012). City of Knowledge in Twentieth Century Iran (på engelsk) (0 utg.). Routledge. ISBN 978-1-136-62717-0. doi:10.4324/9780203802496.
  8. ↑ Fanni, Zohreh (1. desember 2006). «Cities and urbanization in Iran after the Islamic revolution». Cities. 6. 23: 407–411. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2006.08.003. Besøkt 21. august 2025.
  9. 1 2 Fokker, Nicolas (1977). Orientalske tepper. Oslo: Cappelen. ISBN 8202036305.
  10. ↑ Johannessen, Trond (1999). Orientalske tepper. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203224016.
  11. ↑ Mohseni, Farnaz; Weidner, Silke; Kloos, Michael (10. juni 2020). «A historical analysis and the identification of driving forces behind the evolution of the urban macro skyline of Shiraz, Iran». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 413–427. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-09-2019-0110. Besøkt 20. august 2025.
  12. 1 2 3 4 Habeeb, W. M. (2014). Iran. Simon and Schuster.
  13. ↑ Qvamme, Børre (2003). Hagekunst. Oslo: Solum. ISBN 8256014008.
  14. ↑ Kashki, Abdolreza; Karami, Mokhtar; Zandi, Rahman; Roki, Zohreh (1. mai 2021). «Evaluation of the effect of geographical parameters on the formation of the land surface temperature by applying OLS and GWR, A case study Shiraz City, Iran». Urban Climate. 37: 100832. ISSN 2212-0955. doi:10.1016/j.uclim.2021.100832. Besøkt 1. november 2024.
  15. 1 2 3 Ahmadi, Mohammad Hossein; Zarghami, Mahdi (1. januar 2019). «Should water supply for megacities depend on outside resources? A Monte-Carlo system dynamics simulation for Shiraz, Iran». Sustainable Cities and Society. 44: 163–170. ISSN 2210-6707. doi:10.1016/j.scs.2018.10.007. Besøkt 17. februar 2026.
  16. 1 2 Azhdari, Abolghasem; Soltani, Ali; Alidadi, Mehdi (1. august 2018). «Urban morphology and landscape structure effect on land surface temperature: Evidence from Shiraz, a semi-arid city». Sustainable Cities and Society. 41: 853–864. ISSN 2210-6707. doi:10.1016/j.scs.2018.06.034. Besøkt 1. november 2024.
  17. 1 2 3 Limbert, John (2004). Shiraz in the Age of Hafez: The Glory of a Medieval Persian City. University of Washington Press. ISBN 978-0-295-98391-2.
  18. ↑ Ambraseys, N. N., & Melville, C. P. (2005). A history of Persian earthquakes. Cambridge university press.
  19. ↑ «Why the ground shakes so often in Iran – DW – 11/13/2017». dw.com (på engelsk). Besøkt 2. november 2024.
  20. ↑ Calum Baker, James Jackson, Keith Priestley, Earthquakes on the Kazerun Line in the Zagros Mountains of Iran: strike-slip faulting within a fold-and-thrust belt, Geophysical Journal International, Volume 115, Issue 1, October 1993, Pages 41–61, https://doi.org/10.1111/j.1365-246X.1993.tb05587.x
  21. ↑ Wilson, Arnold T. (1930). «Earthquakes in Persia». Bulletin of the School of Oriental Studies, University of London. 1. 6: 103–131. ISSN 1356-1898. Besøkt 2. november 2024.
  22. ↑ Gates, A. E., & Ritchie, D. (2006). Encyclopedia of earthquakes and volcanoes. Infobase Publishing.
  23. 1 2 3 Limbert, J. (2004). Shiraz in the age of Hafez: the glory of a medieval Persian city (No. 12). University of Washington Press.
  24. 1 2 Habibi, Tahereh; Ponedelnik, Alena A.; Yashalova, Natalia N.; Ruban, Dmitry A. (1. desember 2018). «Urban geoheritage complexity: Evidence of a unique natural resource from Shiraz city in Iran». Resources Policy. 59: 85–94. ISSN 0301-4207. doi:10.1016/j.resourpol.2018.06.002. Besøkt 1. november 2024.
  25. ↑ Moeini, Zohre; Azhdarpoor, Abooalfazl (1. desember 2021). «Health risk assessment of nitrate in drinking water in Shiraz using probabilistic and deterministic approaches and impact of water supply». Environmental Challenges. 5: 100326. ISSN 2667-0100. doi:10.1016/j.envc.2021.100326. Besøkt 17. februar 2026.
  26. 1 2 Mohammadpour, Amin; Emadi‬, Zahra; Samaei, Mohammad Reza; Ravindra, Khaiwal; Hosseini, Seyedeh Masoumeh; Amin, Mohammad; Samiei, Mojtaba; Mohammadi, Leili; Khaksefidi, Razyeh (1. februar 2023). «The concentration of potentially toxic elements (PTEs) in drinking water from Shiraz, Iran: a health risk assessment of samples». Environmental Science and Pollution Research. 9 (på engelsk). 30: 23295–23311. ISSN 1614-7499. PMC 9938828 Åpent tilgjengelig. PMID 36322352. doi:10.1007/s11356-022-23535-2. Besøkt 17. februar 2026.
  27. ↑ Moore, F.; Attar, A. (2011). «Rainwater and the resulting runoff chemistry in Shiraz city, southwest Iran». International Journal of Environmental Studies. 5 (på engelsk). 68: 703–717. ISSN 0020-7233. doi:10.1080/00207233.2011.591898. Besøkt 17. februar 2026.
  28. 1 2 Tajabadi, Mehdi; Zare, Mohammad; Alijani, Farshad (31. mars 2017). «Unstable convection flow as a controlling process of increasing salinity in the saline lake coastal aquifers: case of Maharlu Lake coastal aquifer». Environmental Earth Sciences. 7 (på engelsk). 76: 267. ISSN 1866-6299. doi:10.1007/s12665-017-6586-9. Besøkt 17. februar 2026.
  29. ↑ Khosravi, Roghayeh; Zarei, Mehdi; Sracek, Ondra (15. juli 2020). «Hydraulic and geochemical interactions between surface water and sediment pore water in seasonal hypersaline Maharlu Lake, Iran». Hydrological Processes. 15 (på engelsk). 34: 3358–3369. ISSN 0885-6087. doi:10.1002/hyp.13797. Besøkt 17. februar 2026.
  30. ↑ Modarres, Reza; de Paulo Rodrigues da Silva, Vicente (1. juli 2007). «Rainfall trends in arid and semi-arid regions of Iran». Journal of Arid Environments. 2. 70: 344–355. ISSN 0140-1963. doi:10.1016/j.jaridenv.2006.12.024. Besøkt 17. februar 2026.
  31. ↑ Abdollahzadeh, Seyedeh Mahsa; Heidari, Shahin; Einifar, Alireza (1. oktober 2023). «Evaluating thermal comfort and neutral temperature in residential apartments in hot and dry climate: A case study in Shiraz, Iran». Journal of Building Engineering. 76: 107161. ISSN 2352-7102. doi:10.1016/j.jobe.2023.107161. Besøkt 20. august 2025.
  32. 1 2 Sarvari, Hadi (2019). «A survey of relationship between urbanization and climate change for major cities in Iran». Arabian Journal of Geosciences. 4 (på engelsk). 12. ISSN 1866-7511. doi:10.1007/s12517-019-4313-4. Besøkt 20. august 2025.
  33. ↑ Azhdari, A.; Taghvaee, A. A.; Kheyroddin, R. (10. desember 2018). «Spatiotemporal analysis of Shiraz metropolitan area expansion during 1986-2014: Using remote sensing imagery and landscape metrics.». Iran University of Science & Technology. 2 (på engelsk). 28: 163–173. doi:10.22068/ijaup.28.2.163. Besøkt 16. februar 2026.
  34. ↑ Shahsavani, Samaneh; Mohammadpour, Amin; Shooshtarian, Mohammad Reza; Soleimani, Hamed; Ghalhari, Mohammad Rezvani; Badeenezhad, Ahmad; Baboli, Zeynab; Morovati, Roya; Javanmardi, Parviz (26. oktober 2022). «An ontology-based study on water quality: probabilistic risk assessment of exposure to fluoride and nitrate in Shiraz drinking water, Iran using fuzzy multi-criteria group decision-making models». Environmental Monitoring and Assessment. 1 (på engelsk). 195: 35. ISSN 1573-2959. doi:10.1007/s10661-022-10664-x. Besøkt 16. februar 2026.
  35. 1 2 Tsadik, Daniel (2010). «Jews in the Pre-Constitutional Years: The Shiraz Incident of 1905». Iranian Studies. 2. 43: 239–263. ISSN 0021-0862. Besøkt 2. november 2024.
  36. ↑ «Shiraz» (på engelsk). Besøkt 16. februar 2026.
  37. ↑ Bagheri, Bagher; Tousi, Sahar Nedae (1. mars 2018). «An explanation of urban sprawl phenomenon in Shiraz Metropolitan Area (SMA)». Cities. 73: 71–90. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2017.10.011. Besøkt 1. november 2024.
  38. 1 2 Limbert, John (2004). Shiraz in the Age of Hafez: The Glory of a Medieval Persian City. University of Washington Press. ISBN 978-0-295-98391-2.
  39. ↑ Yarshater, Ehsan (1977). «The Hybrid Language of the Jewish Communities of Persia». Journal of the American Oriental Society. 1. 97: 1–7. ISSN 0003-0279. doi:10.2307/600268. Besøkt 2. november 2024.
  40. ↑ Fischel, Walter J. (1950). «The Jews of Persia, 1795-1940». Jewish Social Studies. 2. 12: 119–160. ISSN 0021-6704. Besøkt 2. november 2024.
  41. ↑ Shahvar, Soli (mars 2009). «The Islamic Regime in Iran and Its Attitude towards the Jews: The Religious and Political Dimensions». Immigrants & Minorities. 1 (på engelsk). 27: 82–117. ISSN 0261-9288. doi:10.1080/02619280902895835. Besøkt 10. november 2024.
  42. ↑ Neusner, Jacob (1975). «How Much Iranian in Jewish Babylonia?». Journal of the American Oriental Society. 2. 95: 184–190. ISSN 0003-0279. doi:10.2307/600315. Besøkt 10. november 2024.
  43. 1 2 Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 10. november 2024.
  44. ↑ Todd, Jane Marie; Smith, Michael B. (2013). A History of Jewish-Muslim Relations: From the Origins to the Present Day. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-15127-4.
  45. ↑ «Sad Fate of Iran’s Jews». ETH Zurich (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. april 2023. Besøkt 2. november 2024.
  46. ↑ «Are there still Jews in Iran? Not many - opinion». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 31. januar 2023. Besøkt 2. november 2024.
  47. ↑ «Iran's proud but discreet Jews» (på engelsk). 22. september 2006. Besøkt 10. november 2024.
  48. ↑ Vogt, Kari (1997). Reise i Iran. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202162343.
  49. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. mars 2023. Besøkt 7. mars 2023.
  50. ↑ https://aze.media/the-treasure-map-to-the-forgotten-epoch-of-the-iravan-khanate/
  51. ↑ https://www.iranicaonline.org/articles/zand-dynasty
  52. ↑ Sanasarian, Eliz (1998). «Babi-Bahais, Christians, and Jews in Iran». Iranian Studies. 3/4. 31: 615–624. ISSN 0021-0862. Besøkt 16. februar 2026.
  53. ↑ Osborn, Lil (2021). «CHAPTER 33 The Bahāʾī Faith». Handbook of Islamic Sects and Movement (på engelsk). doi:10.1163/j.ctv1v7zbv8.42. Besøkt 16. februar 2026.
  54. ↑ Jansen, Herman Ludin (1973). Islam, hengivelsens vei. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200012441.
  55. ↑ Riisnæs, Jens A. (2001). Verdens viktigste. [Oslo]: Kagge. ISBN 8248901342 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).
  56. ↑ Iran. [Oslo]: Sekretariatet. 1987.
  57. ↑ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965.
  58. 1 2 Kvaase, Kim (19. september 2024). «Shiraz – by i Iran». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. november 2024.
  59. ↑ Kermani, Azadeh Arjomand (1. januar 2020). «Heritage management and urban development in Iran, case study of Shiraz». Journal of Cultural Heritage Management and Sustainable Development. 4. 10: 343–357. ISSN 2044-1266. doi:10.1108/JCHMSD-08-2019-0108. Besøkt 1. november 2024.
  60. ↑ Ainsworth, Jim (1991). Rødvin fra A til Å. Oslo: Schibsted. ISBN 8251613868.
  61. ↑ Svingen, Arne (2003). Ayatollah highway. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205312702.
  62. ↑ «Does Shiraz wine come from Iran?». BBC News (på engelsk). 3. februar 2017. Besøkt 1. november 2024.
  63. ↑ «The disputed history of Shiraz wine». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 1. november 2024.
  64. ↑ Paris, Adam Sage (5. oktober 2023). «Exiled Iranians uncork tradition with Persian wine». www.thetimes.com (på engelsk). Besøkt 1. november 2024.
  65. ↑ Afifipour, Mohammad; Sharifzadeh, Mostafa; Shahriar, Kourosh; Jamshidi, Hamed (1. mars 2011). «Interaction of twin tunnels and shallow foundation at Zand underpass, Shiraz metro, Iran». Tunnelling and Underground Space Technology. 2. 26: 356–363. ISSN 0886-7798. doi:10.1016/j.tust.2010.11.006. Besøkt 25. februar 2026.
  66. ↑ Shirinabadi, R.; Moosavi, E. (1. mai 2016). «Twin tunnel behavior under static and dynamic loads of Shiraz metro, Iran». Journal of Mining Science. 3 (på engelsk). 52: 461–472. ISSN 1573-8736. doi:10.1134/S1062739116030669. Besøkt 25. februar 2026.
  67. ↑ Khan, Arif; Fang, Yong; Khan, Sulaiman; Ali, Basit; Jiang, Yifan (25. september 2025). «Ground settlement induced by NATM tunneling and surface loads in Shiraz metro station». Scientific Reports. 1 (på engelsk). 15: 32843. ISSN 2045-2322. doi:10.1038/s41598-025-18009-7. Besøkt 25. februar 2026.
  68. ↑ The Regional Travel Guide for Isfahan and Fars Region (Iran). 2024 YouGuide, ISBN 9781837145324
  69. ↑ Chambrade, M.-L.; Gondet, S.; Laisney, D.; Mehrabani, M.; Mohammadkhani, K.; Zareh-Kordshouli, F. (2020). «The canal system of Ju-i Dokhtar: new insight into water management in the eastern part of the Pasargadae plain (Fars, Iran)». Water History. 4 (på engelsk). 12: 449–476. ISSN 1877-7236. doi:10.1007/s12685-020-00271-3. Besøkt 25. februar 2026.
  70. ↑ Vakili, Veda; Danaei, Mina; Askarian, Mehrdad; Palenik, Charles John; Abdollahifard, Gholamreza (2012). «Transportation Behaviors in Shiraz, Iran». Traffic Injury Prevention. 3 (på engelsk). 13: 293–299. ISSN 1538-9588. doi:10.1080/15389588.2011.653459. Besøkt 26. februar 2026.
  71. ↑ «Will Iran shift its railway network to a Europe-China axis? | The Jerusalem Post». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 1. mars 2021. Besøkt 26. februar 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shiraz&oldid=25882043»