Oseania
Oseania
| Areal | 8 515 128 km² |
|---|---|
| Folkemengde | 47 119 041 (2026) |
| Land | 14 |
| Biland | 10 |
| Subregioner | 1. Australia 2. Melanesia 3. Mikronesia 4. Polynesia |
| Språk | Engelsk, Fransk og Malayopolynesisk |
| Største byer | 1. Melbourne 2. Sydney 3. Brisbane 4. Perth 5. Auckland 6. Adelaide 7. Canberra 8. Wellington 9. Port Moresby |
Oseania er en verdensdel som består av Australia og grupper med mindre øyer hovedsakelig beliggende i det sørvestlige Stillehavet, som etnologisk blir delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia.[1] Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville, og er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt.[2]
Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Mange tror at Indonesia er en del av Oseania, men Indonesia tilhører Asia. Det er likevel rådende oppfatning at Vest-Papua, som er den indonesiske delen av øya Ny-Guinea, geografisk er en del av Melanesia.[3]. Geografisk og etnologisk hører Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) til Polynesia i Oseania, men politisk inngår de i Amerika.
Oseania omfatter ifølge FN fire subregioner med et samlet areal på 8 515 128 km² og 45 575 816 innbyggere, som utgjør cirka 5,7 % av den totale landmassen og 0,57 % av folkemengden på Jorden.
Kart
[rediger | rediger kilde]
Selvstendige land
[rediger | rediger kilde]Det er 14 suverene stater i Oseania. Tabellen viser FNs estimater for 1. juli 2026:[4][5]
| Land: | Folketall | Areal km² | Hovedstad |
|---|---|---|---|
 Australia
|
27 227 096 | 7 692 024 | Canberra |
 Papua Ny-Guinea
|
10 947 848 | 462 840 | Port Moresby |
 New Zealand
|
5 287 479 | 270 467 | Wellington |
 Fiji
|
937 282 | 18 272 | Suva |
 Salomonøyene
|
858 288 | 28 896 | Honiara |
 Vanuatu
|
342 564 | 12 189 | Port Vila |
 Samoa
|
220 528 | 2 842 | Apia |
 Kiribati
|
138 445 | 811 | South Tarawa |
 Mikronesiaføderasjonen
|
114 183 | 702 | Palikir |
 Tonga
|
103 291 | 747 | Nuku'alofa |
 Marshalløyene
|
35 075 | 181 | Majuro |
 Palau
|
17 614 | 459 | Ngerulmud |
 Nauru
|
12 101 | 21 | Yaren |
 Tuvalu
|
9 362 | 26 | Funafuti |
| Sum | 46 251 156 | 8 490 477 |
Engelsk er offisielt språk i alle landene.
Biland
[rediger | rediger kilde]Det er ti biland i Oseania. Tabellen viser FNs estimater for 1. juli 2026:[6][7]
| Biland: | Folketall | Areal km² | Hovedstad | Tilhørighet |
|---|---|---|---|---|
 Ny-Caledonia
|
297 892 | 18 575 | Nouméa | Frankrike |
 Fransk Polynesia
|
283 076 | 4 167 | Papeete | Frankrike |
 Guam
|
170 185 | 549 | Hagåtña | USA |
 Amerikansk Samoa
|
45 319 | 199 | Pago Pago | USA |
 Nord-Marianene
|
42 914 | 464 | Saipan | USA |
 Cookøyene
|
12 826 | 236 | Avarua | New Zealand |
 Wallis- og Futunaøyene
|
11 113 | 142 | Mata Utu | Frankrike |
 Tokelau
|
2 691 | 12 | New Zealand | |
 Niue
|
1 822 | 260 | Alofi | New Zealand |
 Pitcairnøyene
|
47 | 47 | Adamstown | Storbritannia |
| Sum | 867 885 | 24 651 |
Fransk er offisielt språk i Fransk Polynesia, Ny-Caledonia og Wallis- og Futunaøyene, de øvrige bilandene har engelsk som offisielt språk.
I tillegg er en lang rekke varianter av malayopolynesiske språk utbredt, noen også med offisiell status.
Ashmore og Cartierøyene, Christmasøya, Heard- og McDonaldøyene, Kokosøyene, Korallhavøyene og Norfolkøya er innlemmet i Australia.
Bakerøya, Howlandøya, Jarvisøya, Johnston Atoll, Kingman Reef, Midwayøyene, Palmyra Atoll og Wake Island er små ubebodde øyer i Stillehavet som tilhører USA.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser landenes velstandsnivå basert på det internasjonale pengefondets rapport for året 2026:[8]
| Land | BNI PPP$ |
|---|---|
| Australia | 74 354 |
| New Zealand | 57 369 |
| Palau | 19 455 |
| Fiji | 17 620 |
| Nauru | 11 356 |
| Tonga | 8 483 |
| Marshalløyene | 8 437 |
| Samoa | 7 941 |
| Tuvalu | 7 303 |
| Mikronesiaføderasjonen | 4 946 |
| Papua Ny-Guinea | 3 892 |
| Kiribati | 3 849 |
| Vanuatu | 3 012 |
| Salomonøyene | 2 799 |
| Totalt | 50 036 |
Gjennomsnittsverdien for verden samlet er 26 979 amerikanske dollar.
Byer
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser de største byene i Oseania, med estimert innbyggertall i 2026:[9]
| By | Innbyggere | Land |
|---|---|---|
| Melbourne | 5 464 920 | Australia
|
| Sydney | 5 312 640 | Australia
|
| Brisbane | 2 599 740 | Australia
|
| Perth | 2 195 090 | Australia
|
| Auckland | 1 728 480 | New Zealand
|
| Adelaide | 1 407 600 | Australia
|
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Oseania:[10]
| Land | År 1990 | År 2020 | År 2050 |
|---|---|---|---|
| Australia | 17 126 000 | 25 744 000 | 32 507 000 |
| Papua Ny-Guinea | 3 896 000 | 9 816 000 | 14 907 000 |
| New Zealand | 3 397 000 | 5 070 000 | 5 755 000 |
| Fiji | 773 000 | 915 000 | 1 000 000 |
| Salomonøyene | 331 000 | 744 000 | 1 309 000 |
| Fransk Polynesia | 204 000 | 279 000 | 285 000 |
| Ny-Caledonia | 176 000 | 284 000 | 341 000 |
| Samoa | 169 000 | 212 000 | 273 000 |
| Vanuatu | 148 000 | 299 000 | 534 000 |
| Guam | 139 000 | 162 000 | 191 000 |
| Mikronesiaføderasjonen | 101 000 | 111 000 | 126 000 |
| Tonga | 100 000 | 106 000 | 105 000 |
| Kiribati | 75 000 | 126 000 | 183 000 |
| Amerikansk Samoa | 47 000 | 50 000 | 38 000 |
| Marshalløyene | 45 000 | 43 000 | 25 000 |
| Nord-Marianene | 43 000 | 48 000 | 43 000 |
| Cookøyene | 17 000 | 16 000 | 9 000 |
| Palau | 15 000 | 18 000 | 16 000 |
| Wallis og Futuna | 13 000 | 12 000 | 10 000 |
| Nauru | 10 000 | 12 000 | 16 000 |
| Tuvalu | 9 000 | 10 000 | 10 000 |
| Niue | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
| Tokelau | 2 000 | 2 000 | 4 000 |
| Totalt | 26 838 000 | 44 081 000 | 57 689 000 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ "Oceania" Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.. 2005. The Columbia Encyclopedia, 6th ed. Columbia University Press.
- ^ Atlas of Canada Web Master (17. august 2004). «The Atlas of Canada - The World - Continents». Atlas.nrcan.gc.ca. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 17. april 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 12. september 2009.
- ^ «Puncak Jaya Overview - Peakware.com». www.peakware.com. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. april 2016.
- ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2026
- ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
- ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2026
- ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
- ^ Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport med estimert bruttonasjonalinntekt per capita for 2026.
- ^ FN: World population review. Largest cities by population 2026.
- ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.