Hopp til innhold

Django Reinhardt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Django Reinhardt
FødtJean-Baptiste Reinhardt
23. jan. 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Liberchies[3]
Død16. mai 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (43 år)
Samois-sur-Seine
BeskjeftigelseGitarist, komponist, banjospiller, jazzmusiker, jazzgitarist Rediger på Wikidata
SøskenJoseph Reinhardt
BarnHenri Baumgartner
Babik Reinhardt
NasjonalitetFrankrike[5]
Gravlagtcimetière de Samois-sur-Seine[6]
Medlem avQuintette du Hot Club de France
Musikalsk karriere
SjangerJazz, Gypsy-jazz,[7] bebop, sigøynermusikk
InstrumentGitar, fiolin, banjo
Aktive år1928–1953
Nettstedhttp://www.djangostation.com
IMDbIMDb
Notable verk
Minor Swing, Nuages, Djangology, Manoir de mes rêves

Jean «Django» Reinhardt (født 23. januar 1910[8] i Liberchies i Belgia, død 16. mai 1953 i Fontainebleau i Frankrike) var en fransk jazzgitarist

Han vokste opp utenfor Paris i manouche-miljøet, og regnes som en av jazzens mest innflytelsesrike artister og er en av jazzens første gitarsolister. Også sønnene Babik Reinhardt og Henri Baumgartner (eller Louson Reinhardt) var jazzgitarister.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Reinhardt ble født i en sigøynervogn (roulotte) ved veien utenfor byen Liberchies i Belgia. Han ble døpt tre dager senere i Saint-Pierre-de-Liberchies. Faren var Jean Eugene Weiss (som til dels også brukte etternavnet Reinhard) og moren var Laurence Reinhardt. Familien levde et nomadisk liv; de oppholdt seg i Frankrikes Midi-Pyrénées om sommeren og reiste nordover til Paris og Belgia til vinteren.[8] Django Reinhardt fikk ikke vanlig skolegang.[9]

Ti år gammel behersket han banjo.[8] Han lærte først å spille fiolin, deretter såkalt gitarbanjo (banjo med seks strenger).[10]

Plateinnspillinger og brannskader

[rediger | rediger kilde]

Hans første innspillinger var som akkompagnatør på banjo (1928). Den 2. november 1928 tok det fyr i vognen Django bodde i. Han ble liggende på sykehus i nesten ett år, mest på ryggen uten å kunne snu seg. Venstre side var kraftig forbrent, og legen ville amputere beinet. Venstrehånden var helt forkrøplet, men Django klarte å trene opp tommelen og to fingre til. Han gikk over fra banjo til gitar, men måtte oppfinne nærmest naturstridige måter å spille på, og hans vibrato er det fremdeles ingen som har klart å kopiere. Naboen i hjørnehuset Rue Damrémont 83 i Paris, der Django bodde etter sykehusoppholdet, fortalte at gitaristen lå på ryggen og spilte gitar, noe som ellers regnes som umulig.[11]

Hot Club de Paris

[rediger | rediger kilde]

I 1934 debuterte strengekvartetten Hot Club de Paris, som i 1935 ble utvidet til kvintett under navnet Le Quintette du Hot Club de France (QHCF): Stéphane Grappelli fiolin, broren Joseph Reinhardt gitar, Roger Chaput gitar og Louis Vola bass.

Internasjonalt renommé

[rediger | rediger kilde]

Reinhardt ble en av jazzens fremste musikere.[12] Han spilte med blant andre med Duke Ellington[13], Coleman Hawkins, Benny Carter, Rex Stewart og Louis Armstrong. Han minnes årlig gjennom prisene Django d'Or og flere musikkfestivaler, som Django Reinhardt Festival i New York og Djangofestivalen i Oslo (som er verdens eldste Djangofestival, arrangert hvert år fra og med 1980), samt Festival de Jazz Django Reinhardt i hjembyen Samois-sur-Seine. Musikk inspirert av Django refereres ofte i dag til som String Swing, Jazz Manouche, Gypsy Swing, etc.

Django Reinhardt og QHCF holdt en konsert i Norge 8. februar 1939 i den Gamle Logen i Oslo. Konserten ble anmeldt i Dagbladet av komponisten/musikkanmelderen Pauline Hall neste dag.[14]

Hot Club de Norvège med gitaristen Jon Larsen i spissen har formidlet Djangos musikk i Norge siden 70-tallet. Internasjonalt fikk Django-musikken sin renessanse på slutten av 1980-tallet, blant annen gjennom Hot Club Records flere hundre plateutgivelser med Django-inspirert musikk.

Minneplakett for Django Reinhardt i Samois-sur-Seine.

Den norske visesangeren Lillebjørn Nilsen gjorde med sin sang Tanta til Beate en hyllest til artisten Django Reinhardt, som omtales i teksten,[15] og musikken er også inspirert av Reinhardts jazz-stil.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Django-Reinhardt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Django_Reinhardt, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Roglo, Rogio person-ID p=jean;n=reinhardt;oc=3, oppført som Jean Reinhardt[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Encyclopédie Larousse en ligne, Larousse ID personnage/Jean-Baptiste_dit_Django_Reinhardt/140610[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ actu.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ (på en-us) Discogs, Discogs style-ID gypsy+jazz, Wikidata Q504063, https://www.discogs.com
  8. 1 2 3 Dregni, M., Antonietto, A., & Legrand, A. (2006). Django Reinhardt and the illustrated history of gypsy jazz. Fulcrum Publishing.
  9. ↑ Strøm, Grete (19. desember 2021). «Django Reinhardt – til topps med to fingre». NRK. Besøkt 19. desember 2021.
  10. ↑ Strøm, Grete (19. desember 2021). «Django Reinhardt – til topps med to fingre». NRK. Besøkt 19. desember 2021.
  11. ↑ Jon Larsen: Stjernejeger (s.19) forlaget CappelenDamm, Oslo 2018, ISBN 12010610851001
  12. ↑ «Django Reinhardt: Profiles in Jazz - The Syncopated Times» (på engelsk). 1. september 2017. Besøkt 5. desember 2025.
  13. ↑ John Karsemeyer (9. juli 2011). «Bill and Django (arkivert kopi)». California Bluegrass Association. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 9. desember 2016.
  14. ↑ https://www.nrk.no/kultur/djangofestival-i-30-ar-1.6445163
  15. ↑ «Lillebjørn Nilsen – Tanta til Beate». Genius. Besøkt 5. desember 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]