E. var assistent hos Arnstein Arneberg i Oslo fra 1916, deretter hos Georg Greve i Bergen; kontor i Oslo sammen med Finn Bryn 1922–40. Ansatt i Akers reguleringsvesen 1945, etter sammenslåingen med Oslo 1948 ved Oslo Byplankontor. E.s første arbeider er tydelig preget av 1920-årenes klassisisme, men med foredraget Hvad er tidsmessig arkitektur? i Oslo Arkitektforening høsten 1927 brøt han med denne stilen. Foredraget, som også ble trykt i Byggekunst, er blitt kalt funksjonalismens manifest i Norge. Det inneholdt den første brede presentasjon i Norge av Le Corbusiers ideer fra boka "Vers une Architecture" (Paris 1923). Disse ideene var riktignok allerede benyttet i Oslo av Lars Backer. E. ble etter hvert mer og mer opptatt av reguleringsplaner, og den første større planen laget han for Vestre Vika i Oslo sammen med Ove Bang i 1935. Den ble grunnleggende for alle de senere planene for området ved å introdusere lamellbebyggelse og aksen mellom Slottet og Akershus. Som reguleringsarkitekt har E. etter krigen særlig utført preliminære undersøkelser i forbindelse med saneringer. Han skal ha hatt et strengt arkitektursyn som lett kunne skape konflikter med oppdragsgiverne. Se for øvrig Finn Bryn.
arkitekt
Johan Fredrik Ellefsen
Faktaboks
Johan Fredrik Ellefsen
- Født
- 20. september 1895, Grini i Bærum
- Død
- 26. februar 1969, Oslo

Fond. Universitetsanlegg på Blindern. Eksteriørperspektiv. 1926

Institutt for astrofysikk ved Universitetet i Oslo. 1936

Fra biblioteket på Fysikk- og kjemibygget. Interiørperspektiv

Armstol til Fysisk og Kjemisk institutt
Familierelasjoner
Sønn av
- Ellefsen Konstance
- Ellefsen Kristian
Gift med
- 1928 med Guriby Sigrun
- 1936 med Kaurin Aslaug
Utdannelse
- Examen artium 1912
- ekamen Norges Tekniske Høyskole, arkitektavd. 1916
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Reisestipend 1920
- Henrichsens legat 1926
- Egers legat 1935
- Studiereise til England, Italia og Mellom-Europa 1920
- Nederland, Belgia, Frankrike og Tyskland 1926
- studier av universitetsanlegg i Berlin, Brüssel, Paris og Nederland 1928
- i Wien og Tyskland 1931
- reise til Italia og verdensudstillingen i Paris og studier av skoler i Tyskland, Sveits, Frankrike og Danmark 1937
Stillinger, medlemskap og verv
- Medlem Oslo Arkitektforening fra 1922
- varamann til landsstyret i Norske Arkitekters Landsforbund 1938
- jurymedlem ved konkurranser om bl.a. rådhusene i Horten (1938) og Elverum (1942)
Priser, premier og utmerkelser
- Se F. Bryn
Utførte arbeider
- Div. reguleringer for Aker og Oslo kommuner
- Se F. Bryn
- Prosjekter: 3. premie for standardhus på østlandet i Sosialdepartementets konkurranse (1922)
- Reguleringsplan for Vestre Vika i Oslo sammen med Ove Bang (1935)
- 2. premie for regulering og blokkbebyggelse på Gaustadhaugen i V. Aker sammen med Bernt Heiberg (1938)
- Studenthus på Blindern (1939)
- Reguleringsplaner for Høvik og Stabekk i Bærum (slutten av 1930-årene)
- Reguleringsplan for Vaterland i Oslo (ca. 1954)
- Se F. Bryn
Utstillinger
Kollektivutstillinger
Litteratur
- G. Brochmann (Red.), Vi fra Norges Tekniske Høyskole 1910–1919, Stavanger, u.å.
- Hvem er Hvem?, Oslo, 1930-1968
- Studentene fra 1912, Oslo, 1937, s. 71-72
- Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 309-10 (ill.)
- Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, register (ill.), 2.utg.
- Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
- Aker 1837-1937, Oslo, 1940, bd. 3 s. 29–30
- Hvem er Hvem i Norden, Stockholm, 1941
- Nyquist, J., Hofflund, P. D., (utg.)
- Nyquist, J., Hofflund, P. D., OsloGårdkalender. Nybygg 1925–1945, u.å., register (ill.)
- Eliassen, G., Norske hus. En billedbok, Oslo, 1950, s. 386, 396, 403 (ill.), m.fl
- Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2
- Kavli, G., Norwegian architecture Past and present, Oslo, 1958, register (ill.)
- Studentene fra 1912, Oslo, 1962, s. 38
- Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 48, 324-25
- Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, register (ill.)
- Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register
- Arkitektnytt, 1969, nr. 5,
- Byggekunst, 1922, s. 31, bilag s. 68
- Byggekunst, 1923, s. 116-21, 165
- Byggekunst, 1924, s. 92-93, bilag s. 22-23
- Byggekunst, 1925, tillegg s. 45
- Byggekunst, 1926, s. 65-74, 87-89
- Byggekunst, 1929, s. 147-48
- Byggekunst, 1930, s. 52, 55s. 145-47
- Byggekunst, 1935, s. 159, 181-91
- Byggekunst, 1936, s. 21-26
- Byggekunst, 1937, tillegg s. 18
- Byggekunst, 1938, s. 170, 194, tillegg s. 18
- Byggekunst, 1939, s. 219
- Byggekunst, 1940, s. 14, 177
- Byggekunst, 1944, s. 32
- Byggekunst, 1956, s. 136, 144, 148, 153
- Byggekunst, 1961, s. 70
- Byggekunst, 1966, s. 4, 6
- Forening til norske Fortidsmerkers Bevaring årbok, 1923, s. 221
- Nationen, 18.09.1954, (60 år)
- St. Hallvard, Oslo, 1956, register årg. 1–30
Arkivalia
- Glambek, I., Funksjonalismens gjennombrudd i Norge. Debatt og ideologisk bakgrunn, Universitetet i Oslo, 10.1970, s. 32-34, magistergradsavhandling
- Sørby, Hild, Universitetsutbyggingen på Blindern 1918–1968, Universitetet i Oslo, 1972, s. 46-67, magistergradsavhandling, våren
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.