Johan Fredrik Ellefsen

E. var assistent hos Arnstein Arneberg i Oslo fra 1916, deretter hos Georg Greve i Bergen; kontor i Oslo sammen med Finn Bryn 1922–40. Ansatt i Akers reguleringsvesen 1945, etter sammenslåingen med Oslo 1948 ved Oslo Byplankontor. E.s første arbeider er tydelig preget av 1920-årenes klassisisme, men med foredraget Hvad er tidsmessig arkitektur? i Oslo Arkitektforening høsten 1927 brøt han med denne stilen. Foredraget, som også ble trykt i Byggekunst, er blitt kalt funksjonalismens manifest i Norge. Det inneholdt den første brede presentasjon i Norge av Le Corbusiers ideer fra boka "Vers une Architecture" (Paris 1923). Disse ideene var riktignok allerede benyttet i Oslo av Lars Backer. E. ble etter hvert mer og mer opptatt av reguleringsplaner, og den første større planen laget han for Vestre Vika i Oslo sammen med Ove Bang i 1935. Den ble grunnleggende for alle de senere planene for området ved å introdusere lamellbebyggelse og aksen mellom Slottet og Akershus. Som reguleringsarkitekt har E. etter krigen særlig utført preliminære undersøkelser i forbindelse med saneringer. Han skal ha hatt et strengt arkitektursyn som lett kunne skape konflikter med oppdragsgiverne. Se for øvrig Finn Bryn.