Etter studiene i Dresden var B. konstituert bygningsinspektør i Kristiania tre år, før han ble privatpraktiserende arkitekt. B. stod tidlig fram som sin tids motearkitekt. Med velutviklet sans for representative boliger, mottok han oppdrag fra en rekke framstående industri- og forretningsmenn. Blant disse må statsråd Astrups villa bli betegnet som en verdig sluttstein på tyskinspirerte strømninger i norsk arkitekturhistorie, og samtidig som en markering av et høydepunkt i norsk nyrenessansearkitektur. Andre stilarter gjorde seg snart gjeldende og B. bygde flere anlegg i nygotisk stil, men også i den mer nasjonalt pregete dragestil. Blant hans hovedverk regnes Johanneskirken i Bergen, bygd i nygotisk stil av glassert teglstein. B. kom også til å utvikle nye bygningsfunksjoner og konstruksjonsformer, f. eks. i Alfheim-komplekset, et forretningsbygg med kontorer og utstillingslokaler, og Bakker-gården hvor han gjør bruk av gjennomgående bærende søyler for å gi rom for store speilglassruter i fasaden. Hans omfattende virksomhet fram til 1910 synes imidlertid brått å ha gått over til mindre arkitektoppdrag.
arkitekt
Herman Backer
Faktaboks
Herman Backer
Backer, Herman Major
- Født
- 30. oktober 1856, Christiania
- Død
- 18. mai 1932, Oslo
Bolkesjø hotell. Nasjonalmuseet,
.
Lisens:
fri
Familierelasjoner
Sønn av
- Lars Backer, korpslege
- Else Margrethe Backer
Gift med
- 1889 med Elisabeth Christiane Boeck
Utdannelse
- Examen artium ved Aars og Voss skole, Kra
- elev ved Wilhelm von Hannos tegneskole for arkitekter
- Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, tre semestre
- assistent hos stadskonduktør G.A. Bull, 1875
- studerte ved høyskolen i Dresden under professorene Weissback, Heyn og Zeuner, 1876–1879
- Under studiene, reiser i Tyskland, Østerrike og Danmark
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Studiereise gjennom Danmark, Tyskland, Frankrike og Nederland og Belgia i 1904
Stillinger, medlemskap og verv
- Medlem av Den Polytekniske Forening 1883
- Fra 1888 også medlem av Den Norske Ingeniør- og Arkitekt-Forening
- Senere medlem Norske Arkitekters Landsforbund
Utførte arbeider
- I Oslo når intet annet er nevnt. Boliger: Storgt. 13, (1883)
- Villa "Koh i Nor" for kammerherre D. Cappelen, Holden (1886)
- Villa for statsråd H. R. Astrup, nå Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensvn. 78, (1886–1887)
- Hovedbygning for godseier C. Wedel Jarlsberg, Atlungstad i Stange (1887)
- Villa "Fredheim" for grosserer S. Haug på Bjørø ved Krøderen, (1890–1892)
- Det gamle Skaugum for minister Fr. Wedel Jarlsberg, Asker, (1891, brent 1930)
- Villa "Caspa" (Kasbæk) for ingeniør A. Stabell, Drammensvn. 106 (1895)
- Grev Wedels plass 4 (1897)
- Villa "Skarpsno" for bryggerieier H. Wetlesen, Drammensvn. 88 b (1900)
- Villa for vingrosserer A. W. G. Larsen (P. A. Larsen), Drammensvn. 88 c (1901) (de to siste villaer ble på folkemunne kalt "øl og Dram")
- Drammensvn. 79 (1904)
- Drammensvn. 65 (1906–1907)
- Villa for Conrad og Rasmus Langaard ved Drammensvn.
- Landsteder på Larkollen, bl.a. "Festningen"
- Enebolig for verkseier R. Tanberg, Hurdalen
- Hoteller og kursteder: Victoria hotell, Lillehammer (1890)
- Bolkesjø turisthotell, Gransherad (1891–1892)
- Anne Kures hotell, Holmenkollen (1897)
- Mesnalien kursted (1890)
- Tonsaasen sanatorium, Valdres (1903)
- Kirker: Johanneskirken. Bergen (1894), etter 1. premie i konkurranse 1888
- Landsmarka kapell, Lunde i Telemark (1895)
- Stensgård kirke, Nannestad i Akershus (1902)
- Solihøgda kapell, Hole i Buskerud (1911)
- Klementsrud kirke, sammen med Einar Engelstad (1932–1933)
- Annet: Forretningsgårdene Tollbugt. 8 (1889)
- P. Backer-gården, Kongens gate 31 (1893–1895)
- Og Alfheimkomplekset, Pilestredet 27/St. Olavs gate 22–24 (1898–1900)
- Centralteateret (Alhambra), Akersgt. 38 (1890), ombygd flere ganger, bl.a. av J. Dunker (1934)
- Tønsberg landbruksskole/Sem herregård, tilh. Sam Eyde
- B.s navn knyttes også til følgende: Revierstredet 4 (1895)
- Observatoriegt. 4 (1895)
- Nordal Bruns gate 15 (1897)
- Cort Adelers gate 3 C-D (1897)
- Pilestredet 36 (1897)
- Akersgt. 78 B (1899)
- Prinsens gate 15 (1899)
- Wergelandsvn. (1900)
- Drammensvn. 96 for Hugo Wetlesen (1900)
- Rådhusgt. 11 (1900)
- Hansagården ved Drammensvn.
- Prosjekter: Utstillings- og foreningslokaler for Christiania Kunstforening (Kunstnernes Hus) (1875)
- Stor-Elvdal kirke (juni 1889)
- Arendal kirke
- Børsbygning ved Basarhallene i Kristiania
Litteratur
- Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 15
- Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1908, s. 322, bd. 2
- Tveiten, G., Hole herred, Ringerike, (Kristiania, 1914, s. 298
- Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
- Bergen 1814–1914, Bergen, 1914-1919, s. 27, register bd. Bergen 1921, s. 27
- Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 345–346
- Stranna, O., Lundesoga, (Skien, 1925, s. 286
- Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, s. 271
- Torgersen, H., Asker, Oslo, 1941, s. 139
- Stange bygdebok, Stange historielag, 1946, bd. 1, s. 209–210, (ill.)
- Hamars historie, Hamar, 1948, register s. 632
- Kirkebø, C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 88
- Seierstad, I., østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, bd 3, s. 667
- Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 81, 94, 126, 165, 170, 290, 308
- Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 277
- Tschudi Madsen, S., Statsråd Astrups villa på Drammensveien, Oslo, 1969
- Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 264
- Mørch, A., Krødsherad, Drammen, 1974, bd. 1, s. 298
- Allers, Oslo, 1955, nr. 49, s. 16–17
- Aftenposten, 29.10.1926
- Aftenposten, 20.05.1932, (nekrolog)
- Arbeiderbladet, 24.05.1932, (nekrolog)
- Byggekunst, 1962, tillegg s. 21- 22
- Norsk Teknisk Tidsskrift, 1883, s. 8, 13
- Norsk Teknisk Tidsskrift, 1888, bilag s. 1 og 6
- St. Halvard, 1949, s. 279–280
- Tidens Tegn, 24.05.1932, (nekrolog)
- Teknisk Ukeblad, 1884, s. 42
- Teknisk Ukeblad, 1885, s. 20
- Teknisk Ukeblad, 1887, s. 190
- Teknisk Ukeblad, 1888, s. 19- 20, 194
- Teknisk Ukeblad, 1889, s. 60, 69, 72
- Teknisk Ukeblad, 1890, s. 216, 220
- Teknisk Ukeblad, 1891, s. 31, 58
- Teknisk Ukeblad, 1892, s. 59
- Teknisk Ukeblad, 1893, s. 76–81, 124 (250, 264, 266, 325), 343, 358
- Teknisk Ukeblad, 1895, s. 22, 168, 248, 296, 336, 340, 408, 443
- Teknisk Ukeblad, 1896, s. 280
- Teknisk Ukeblad, 1897, s. 192, 224, 319, 350, 381, 383, 410
- Teknisk Ukeblad, 1898, s. 24, 132, 134–135, 404
- Teknisk Ukeblad, 1899, s. 19 (34), 116, 212, 582
- Teknisk Ukeblad, 1900, s. 268, 407, 628
- Teknisk Ukeblad, 1901, s. 11
- Teknisk Ukeblad, 1902, s. 30, 49, 53 (ill.)
- Teknisk Ukeblad, 1903, s. 130, 235, 445
- Teknisk Ukeblad, 1904, s. 307, 531, 566 - 567
- Teknisk Ukeblad, 1905, s. 175_;178
- Teknisk Ukeblad, 1906, s. 339
- Teknisk Ukeblad, 1908, ark.avd. s. 25, 43
Arkivalia
- Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, Notat av Schnitler, C. W. og biografiske opplysninger fra kunstneren 1907 og 1922
- Tschudi Madsen, S., Norsk arkitekturhistorie 1860–1900, 1980, manuskript
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.