Artikler i Store norske leksikon skal gi en kortfattet, men dekkende innføring i et tema.
Selv om publisering på nett ikke har de samme plassbegrensningene som på papir, skal leksikonartiklene fremdeles ha begrenset lengde. Artiklene skal fortelle leseren det viktigste, ikke alt, om et emne. Gå rett på sak, unngå småord og del opp temaer i flere artikler.
Et fagområde har flest mellomlange artikler. Sentrale personer, fenomener, hendelser og begreper innenfor et fagområde skal omtales med en lang artikkel. Eksempler på dette er Francisco Franco i Spanias nyere historie, Michelangelo i Renessansekunst og København i Danmarks geografi.
Ekstra lange artikler over 15 000 tegn er forbeholdt helt spesielle artikler som alltid skal være avklart med redaktør. Eksempler er Norges oljehistorie eller Romerriket.
En kort artikkel er en artikkeltype som ikke skal være mer enn 2000 tegn, og er egentlig en utvidet ingress. Du velger denne artikkeltypen til ordforklaringer, beskrivelser av begreper og til å omtale mindre sentrale temaer eller personer i leksikonet.
De fleste artiklene i et fagområde skal være mellom 2000 og 8000 tegn. Dersom en tekst går utover 8000 tegn bør du vurdere om deler av artikkelen kan trekkes ut i eget oppslagsord. Kontakt redaktøren din før du skriver en artikkel på over 8000 tegn.
En lang artikkel skal være mellom 8000 og 15 000 tegn, mens ekstra lange artikler kan strekke seg over 15 000, men skal bare i svært sjeldne tilfeller gå over 20 000.
Det er ofte fristende å si alt i samme artikkel, men det er få som orker å lese de lengste artiklene. Det er bedre å lage blekksprutartikler som viser til underartikler. De fleste svært gode eller blant leksikonets aller beste artikler er lange artikler. Vi kan ha mange flere lange artikler om viktige personer og temaer, men utvalget må avklares med redaktør. SNL forbeholder seg retten til ikke å betale for lange artikler som ikke er avtalt.
Lange artikler tar for seg de mest sentrale temaene og begrepene i et fagområde, mens de ekstra lange artiklene tar for seg de mest sentrale temaene i leksikonet.
En hovedartikkel begynner med en lettlest ingress, og blir mer komplisert og analytisk lengre ut i artikkelen. Alle lange artikler som handler om begreper, hendelser, naturfenomener eller steder skal skrives etter prinsippet om stigende vanskelighetsgrad. Du begynner med det mest sentrale og gir mer og mer spesialisert informasjon til slutt.
Alle lange artikler som er biografier eller historiske gjennomganger bør være kronologiske (unntatt ingressen), slik at du beveger deg fra en oppsummering av hvorfor personen er viktig til oppvekst og nyere karriere. Biografier som ikke er skrevet kronologisk skal være delt inn i tydelige mellomoverskrifter, for eksempel:
Som regel er det bare noen få lange artikler i hvert fagområde. Alle hovedartiklene bør fungere som veivisere til annet godt innhold i leksikonet.
Eksempler på lange artikler:
Eksempler på ekstra lange artikler:
Noen temaer er for store til at det kan dekkes i én artikkel. I disse tilfellene skal artikkelen struktureres som en blekksprutartikkel.
En blekksprutartikkel er en samling artikler med en hovedartikkel som utgangspunkt. Hovedartikkelen peker ut til underartikler. Den fungerer som en portal til flere artikler om samme tema. Hovedartikkelen er «hodet» til blekkspruten, mens artiklene den peker ut til er «armene».
Mange hovedartikler bør struktureres som blekksprutartikler.
Denne artikkelen er en del av forfatterveiledningen.
