Mennesket og havet 2023 Årbok for Norsk Maritimt Museum 2023, 2023
Summary
Barcode 8 is one of 50 vessels dated to the late medieval- and early modern period, found... more Summary Barcode 8 is one of 50 vessels dated to the late medieval- and early modern period, found in Bjørvika, Oslo during archaeological surveys. The vessel is clinker-built, had sail and has been around 10 m long. In many ways, Barcode 8 is built in the traditional Nordic tradition, while it also has construction elements that differ from previously known Nordic ship finds. In this article we will compare constructional elements and the shape of Barcode 8 with a selection of contemporary published, similar sized vessels from the Nordic countries, including some of the vessels found in Oslo. Our aim is to look at differences and similarities in the regional boatbuilding traditions in the Nordic countries in the 16th-17th century. The analysis of Barcode 8 show that the vessel has many similar elements with vessels found in both Sweden and Denmark, while the vessels robust construction and bulkiness is more comparable with other Oslo-vessels. It might therefor appear that while the overall construction and technical elements to a certain degree is comparable to other contemporary vessels, Barcode 8s functional abilities and its intended area of usage differ. Sammendrag Barcode 8 er datert til ca. 1595, antagelig bygd i Norge og er et av 50 fartøy fra sen middelalder og renessanse funnet under arkeologiske utgravninger i Bjørvika. Båten er subygd , seilførende og har vært omtrent 10 meter lang. Den har både konstruksjonsmessige elementer kjent fra eldre norske og nordiske skipsfunn og trekk som bryter med det tradisjonelle nordiske båtbyggeriet. For å forstå bakgrunnen for denne blandingen av eldre og yngre teknologiske løsninger sammenligner vi konstruksjonstrekk og utforming med et utvalg publiserte skipsfunn fra Norden av omtrent samme størrelse og fra samme tid , for å belyse likheter og forskjeller i regionale båtbyggertradisjoner i Norden på 15/1600-tallet. Av analysen fremgår det at Barcode 8 har mange felles konstruksjonstrekk med samtidige båter funnet både i Danmark og Sverige, mens når det gjelder drektighet og robusthet i konstruksjonen har båten mer til felles med andre Oslo-båter enn de øvrige, Nordiske båtene. Det kan derfor se ut som at det er Barcode 8s funksjonelle egenskaper og dermed tiltenkte bruksområde som skiller den fra andre, samtidige Nordiske båter mens overordnende konstruksjonstrekk og -teknikk i all vesentlighet er de samme.
Sailing through History. Reading the Past – Imagining the Future: Proceedings of the 16th International Symposium on Boat & Ship Archaeology ISBSA 16, 2024
Bispevika 8 is the only wreck out of the 50 wrecks found in Oslo's late medieval/early modern har... more Bispevika 8 is the only wreck out of the 50 wrecks found in Oslo's late medieval/early modern harbour that was carvel-built. Through documentation and analysis, it became clear that it is a 16 th century Dutch-Flush built vessel. While the natural assumption would be that the ship was built in the Netherlands, elements of the construction, the provenance of the timber, results of the analysis of the waterproofing material, and written sources strongly indicate a local, Norwegian, place of origin.
Sailing through History. Reading the Past – Imagining the Future. Proceedings of the 16th International Symposium on Boat & Ship Archaeology ISBSA 16. , 2024
When opening a small boat-building workshop at the Norwegian Maritime Museum in Oslo, Norway in 2... more When opening a small boat-building workshop at the Norwegian Maritime Museum in Oslo, Norway in 2009, the intention was to foster collaboration between academics and craft experts. Over the years, the workshop has facilitated the building of several reconstructions of archaeological boats. This paper presents a reflective analysis of the methodologies and outcomes involved in reconstructing the 1595 CE Barcode 6 boat, known as the Vaaghals, which was successfully launched in 2011. Both digital and practical methods are evaluated and discussed.
Undersøkelsesområdet ligger på en naturlig slette i et ravinelandskap med bratte skråninger i sør... more Undersøkelsesområdet ligger på en naturlig slette i et ravinelandskap med bratte skråninger i sør, nord og vest. Området har tidligere vært dyrket mark for gården Kjos vestre som ligger ca 200 m SV for utgravningsområdet. Feltet ligger 140 m vest for utpløyd gravhaug R010273 . I tillegg er det registrert en middeldersk kirketuft og kirkegård ID015585 og tre andre gravhauger innefor en radius av ca 1 km fra feltet. Det er også innkommet to løsfunn av skafthulløkser fra området (C26491 og C26312). Det avdekkede feltet utgjør ca 100m2 og det ble funnet i alt 15 strukturer -9 sikre kokegroper, 5 mulige kokegroper og et mulig stolpehull. Alle struktuene ble snittet og dokumentert, og kullprøver ble tatt fra alle sikre og usikre kokegroper. Det ble gjort funn av et flintavslag i den ene usikre kokegropen, samt funn av brente bein i en usikker og to sikre kokegroper. 5 kokegroper ble datert. Dateringene ligger i perioden 25-550 e. Kr. Hvilket betyr romertid og folkevandringstid. Prosjektle...
Til sammen ble det undersøkt 15 kullgroper i løpet av undersøkelsen. Av disse ble 4 snittet med g... more Til sammen ble det undersøkt 15 kullgroper i løpet av undersøkelsen. Av disse ble 4 snittet med gravemaskin, mens de øvrige bare er dokumenterte i overflaten og prøvestukket med spade. Av de maskingravde hadde 3 en rundet bunnfom, mens en hadde en mer kantete, uregelmessig fom. Det ser derfor ut til at gropene her i hovedsak føyer seg inn i mønsteret som er typisk for det vestlige tradisjonsområdet for kullgroper. En av de maskingravde gropene var bare delvis tømt, slik at det lå igjen et tykt kullag i bunnen. Det var imidlertid likevel ikke mulig å se detaljer angående vedstablingen i denne gropa. Det er tatt ut kullprøver fra alle de undersøkte gropene. Det er utført 5 C14-dateringer av kullprøver fra 5 av kullgropene (R4, R5, R6, R7 og R11) (se vedlagt dateringsrapport fra NTNU (DF-3569). Dateringene faller innenfor vikingtid og tidlig middelalder, med eldste datering til om lag 1005 ± 70 BP og yngste datering til 1195 ± 40 BP. DF-3569 T-17270: 1050 ± 45 BP (AD975 -1020) (R4, K5,...
Norway has been limited, but systematic geological documentation of soapstone exposures that incl... more Norway has been limited, but systematic geological documentation of soapstone exposures that includes quarry activity provides an opportunity to expand archaeological insights into soapstone provenance and extraction. This article brings together geological and archaeological evidence related to soapstone use in northern Norway to the north of Saltfjellet in Nordland in order to evaluate the current state of knowledge for this resource. The initial section provides a chronological overview of archaeological evidence for soapstone use and associated site contexts, including the distribution of artifact types in time and space. This is followed by a presentation of soapstone geology from a historical perspective focusing on quarry documentation. Quarry evidence is reviewed and results from recent collaborative geological and archaeological surveys presented within a framework of relevant research problems. The final section outlines potential avenues for future interdisciplinary soapstone research.
In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds... more In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds to 3D contact digitizing using a FARO-arm and Rhino software. In 2008 thirteen ship finds were uncovered at the so called Barcode site in the old harbor of Oslo. One of these boats, the 'Barcode 6' (AD 1595), has been of particular focus after the excavation. This lapstrake boat is especially suitable for generating a discussion around methodological aspects of digital documentation as it has undergone many stages of documentation and reconstruction after it was recovered in 2008.
Archaeological research on the extraction, distribution and utilization of soapstone artifacts in... more Archaeological research on the extraction, distribution and utilization of soapstone artifacts in northern Norway has been limited, but systematic geological documentation of soapstone exposures that includes quarry activity provides an opportunity to expand archaeological insights into soapstone provenance and extraction. This article brings together geological and archaeological evidence related to soapstone use in northern Norway to the north of Saltfjellet in Nordland in order to evaluate the current state of knowledge for this resource. The initial section provides a chronological overview of archaeological evidence for soapstone use and associated site contexts, including the distribution of artifact types in time and space. This is followed by a presentation of soapstone geology from a historical perspective focusing on quarry documentation. Quarry evidence is reviewed and results from recent collaborative geological and archaeological surveys presented within a framework of relevant research problems. The final section outlines potential avenues for future interdisciplinary soapstone research.
This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapsto... more This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapstone vessels used primarily as cooking pots. The case study includes 806 soapstone vessels from BRM 0 the Bryggen site located at Bryggen, the medieval wharf in Bergen, western Norway. The vessels stem from contexts dated from the 11th century to the 18th century. The assemblage is classified into six different vessel types: A–F. Soapstone vessels are frequent at Bryggen through to the end of the 15th century after which consumption drops off. A change from the relatively uniform western Norwegian A vessel type to a more diverse vessel design happens after the mid-1200s. It is suggested that the new diversity in shape points to a shift in the mode of production from a well-organised large production scale to a smaller one. Corresponding changes in the vessel assemblage points to an alteration in the way the vessels were used; the vessels cease to be produced in all sizes and generally get smaller and more homogenous in size in the later periods at Bryggen. As the vessels get smaller they are also more likely to have a flat or flattened bottom better suited to standing on a table to accommodate the new late medieval eating habits. German Hansa merchants occupied the Bryggen wharf from the 1360s, but the use of the indigenous soapstone cooking pots seems to continue to a certain degree.
Since 2004 the Norwegian Maritime Museum has conducted large excavations in the old harbour of Os... more Since 2004 the Norwegian Maritime Museum has conducted large excavations in the old harbour of Oslo, Norway. More than 60 shipwrecks have been uncovered, together with extensive wharf constructions that are the remains of Oslo’s harbour mainly in the 16th and 17th centuries. The focus in this article will be to introduce a cluster of ships and boats, dated to this period that was excavated on two key projects, The Barcode B11-12 project (2008-2009) and the B3/B7 project (2015-2016). They vary in size and shape from small open rowing boats to small, covered cargo ships with two or more masts. The finds provide new insights to the maritime history of Norway, and in particular to the varied ship building techniques of this period. A major challenge for the museum concerning the documentation and conservation of the ship finds from Oslo is the size and magnitude of the material, and this article will present four levels of preservation based on an evaluation of each finds scientific and educational value. The main methods discussed concerns PEG-impregnation and freeze drying of waterlogged wood, and different procedural approaches to these methods. Through two specific cases, the Barcode 6 and 8, the article focuses on how to bring an archaeological shipfind from excavation to exhibition.
In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds... more In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds to 3D contact digitizing using a FARO-arm and Rhino software. In 2008 thirteen ship finds were uncovered at the so called Barcode site in the old harbor of Oslo. One of these boats, the 'Barcode 6' (AD 1595), has been of particular focus after the excavation. This lapstrake boat is especially suitable for generating a discussion around methodological aspects of digital documentation as it has undergone many stages of documentation and reconstruction after it was recovered in 2008.
UBAS University of Bergen Archaeological Series. Soapstone in the North. Quarries, Products and People 7000 BC – AD 1700, 2017
This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapsto... more This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapstone vessels used primarily as cooking pots. The case study includes 806 soapstone vessels from BRM 0 the Bryggen site located at Bryggen, the medieval wharf in Bergen, western Norway. The vessels stem from contexts dated from the 11th century to the 18th century. The assemblage is classified into six different vessel types: A–F. Soapstone vessels are frequent at Bryggen through to the end of the 15th century after which consumption drops off. A change from the relatively uniform western Norwegian A vessel type to a more diverse vessel design happens after the mid-1200s. It is suggested that the new diversity in shape points to a shift in the mode of production from a well-organised large production scale to a smaller one. Corresponding changes in the vessel assemblage points to an alteration in the way the vessels were used; the vessels cease to be produced in all sizes and generally get smaller and more homogenous in size in the later periods at Bryggen. As the vessels get smaller they are also more likely to have a flat or flattened bottom better suited to standing on a table to accommodate the new late medieval eating habits. German Hansa merchants occupied the Bryggen wharf from the 1360s, but the use of the indigenous soapstone cooking pots seems to continue to a certain degree.
Sommeren 2016 var det regulerte Nøklevann kraftig neddemmet som et
ledd i reparasjonsarbeider på ... more Sommeren 2016 var det regulerte Nøklevann kraftig neddemmet som et ledd i reparasjonsarbeider på demningen ved Rustadsaga, en av hovedinnfartsårene til Østmarka. I den anledning ble det fra turgåere meldt inn funn av trekonstruksjoner i strandkanten. På bakgrunn av funnmeldingen fikk NMM i samarbeid med Byantikvaren i Oslo muligheten til å gjøre en rask overflateregistrering av de neddemmede breddene av vannet den 19. mai 2016. I løpet av dagen ble hele strandsonen rundt Nøklevann visuelt undersøkt, og det ble påvist tre skipsfunn, en rekke kattiser , steinrøyser, klopper og en struktur som kan være del av et veianlegg.
Området rundt Nøklevann har en lang og interessant historie og er i dag
hyppig brukt til turgåing... more Området rundt Nøklevann har en lang og interessant historie og er i dag hyppig brukt til turgåing og rekreasjon for bydelene i nærområdet. Fram til Heftye etablerte Sarabråten som lyststed var imidlertid Nøklevann et jord- og skogbruksområde bebodd av husmenn og småbrukere, og i tillegg ble det drevet sagbruk ved Rustadsaga. Funnene av rester av tre småbåter og seks til syv kattise-anlegg i neddemningssonen rundt Nøklevann gir et innblikk i denne tiden før Østmarka ble fritidsområde. Den best bevarte båten, prammen Nøklevann 3, kan tenkes å være knyttet til Heftyes lyststed Sarabråten, som markerer slutten på Nøklevann som jordbruksområde og begynnelsen på bruken av området til rekreasjon og friluftsliv. Så langt vi vet er det hittil ikke påvist kattiser andre steder i Oslomarka og dermed er anleggene et enestående spor etter livet på husmannsplassene rundt hovedstaden.
The recent years’ archaeological discoveries in the Bjørvika Bay, Oslo covering the period 1570 t... more The recent years’ archaeological discoveries in the Bjørvika Bay, Oslo covering the period 1570 to 2000 – long term continuity, brief incidents. The Norwegian Maritime Museums archaeological excavation and survey projects in and around Bjørvika Bay the last seven years has unveiled rich finds including waterfronts, more than 25 boats and approximately 10 000 artefacts covering the period from 1570 until 2000. The projects represent virtually and literally a cross section of the bay. From the oldest sites belonging to the last stages of the medieval town on the eastside, all away across the bay to the relocated new renaissance town Christiania on the Westside of the bay. During the period known as early modern time (in Norway from 1537 to about 1800) different shifts as well as continuity is observed in the archaeological material. Shifts are observed first of all by the relocalising of the town and its harbour, the industrialisation process, changes in trade patterns and material culture. It is also possible to see a dynamic continuity in the use of the Bjørvika Bay as the towns’ main harbour trough four hundred years. Preliminary results and interpretations from two of the Bjørvika projects are presented with focus on the physical development of the harbour area and the research- and narrative potential of the early modern artefacts found.
Denne artikkelen omhandler beinknapper og produksjonsavfall funnet blant i underkant 800 gjenstan... more Denne artikkelen omhandler beinknapper og produksjonsavfall funnet blant i underkant 800 gjenstander fra første halvdel av 1800-tallet ved utgravning av en rørgrøft i tilknytning til arbeidet med sammenkoblingen av senketunnelen under Bjørvika og Festningstunnelen som går under Akershus festning. Noe av den underliggende tanken ved å skrive artikkelen er å vise hvordan et lite glimt i grunnen i dette sentrale området av Oslo kan gi næring til nye historier, og fornyede refleksjoner omkring gamle historier og legender.
Arkeologisk avdeling ved Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum) har i løpet av de... more Arkeologisk avdeling ved Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum) har i løpet av det siste tiåret vokst til å bli et av Nord-Europas største miljø for maritim arkeologi. Med forvaltningsansvar for kulturminner under vann samt skipsfunn omfattet av kulturminnelovens § 14 i landets 10 sørligste fylker har arbeidsoppgavene langs kyst, vassdrag og offshore vaert mange og varierte. Med det store byutviklingsprosjektet i Bjørvika som omfatter store deler av de eldre havneområdene ble det også til at mye av den arkeologiske feltaktiviteten foregikk på land i utfylte havneområder. Den første store arkeologiske undersøkelsen i Bjørvika gjennomført av museet var Operaprosjektet som startet i 2003 og siden har det gått slag i slag med større og mindre undersøkelser som etter hvert har omfattet store deler av de eldre havneområdene på øst-og vestsiden av vika. Undersøkelsene har gitt overraskende og rike kulturhistoriske bidrag til byhistorien generelt, og ført til betydelig økt kunnskap om havn og båtbruk fra reformasjonen (1537) til 1900-tallet. Mitt engasjement ved Norsk Sjøfartsmuseum startet med ansettelsen som feltassistent på Operaprosjektet i 2003, og gjennom 10 år har jeg hatt gleden av å jobbe på museets undersøkelser i Bjørvika. Engasjementet i disse utgravningene er utgangspunktet for en kort presentasjon av de arkeologiske undersøkelsene som hittil har vaert gjennomført. Funnene fra undersøkelsene har ikke bare gitt ny innsikt i hovedstadens kulturhistorie, men erfaringene har også vaert sentrale i utviklingen av en urban, maritim havnearkeologi ved Norsk Maritimt Museum (NMM). Avslutningsvis vil en diskusjon om forvaltningsmessige, metodiske og faglig-etiske erfaringer og utfordringer knyttet til en så omfattende byfornyelse i det sentrale havneområdet i Oslo presenteres. Bjørvika erfaringene vil forhåpentligvis vaere et godt utgangspunkt ikke bare for museets videre arbeid i havneområder, men kan også vaere nyttig ved tilsvarende undersøkelser i havner andre steder.
Mennesket og havet 2023 Årbok for Norsk Maritimt Museum 2023, 2023
Summary
Barcode 8 is one of 50 vessels dated to the late medieval- and early modern period, found... more Summary Barcode 8 is one of 50 vessels dated to the late medieval- and early modern period, found in Bjørvika, Oslo during archaeological surveys. The vessel is clinker-built, had sail and has been around 10 m long. In many ways, Barcode 8 is built in the traditional Nordic tradition, while it also has construction elements that differ from previously known Nordic ship finds. In this article we will compare constructional elements and the shape of Barcode 8 with a selection of contemporary published, similar sized vessels from the Nordic countries, including some of the vessels found in Oslo. Our aim is to look at differences and similarities in the regional boatbuilding traditions in the Nordic countries in the 16th-17th century. The analysis of Barcode 8 show that the vessel has many similar elements with vessels found in both Sweden and Denmark, while the vessels robust construction and bulkiness is more comparable with other Oslo-vessels. It might therefor appear that while the overall construction and technical elements to a certain degree is comparable to other contemporary vessels, Barcode 8s functional abilities and its intended area of usage differ. Sammendrag Barcode 8 er datert til ca. 1595, antagelig bygd i Norge og er et av 50 fartøy fra sen middelalder og renessanse funnet under arkeologiske utgravninger i Bjørvika. Båten er subygd , seilførende og har vært omtrent 10 meter lang. Den har både konstruksjonsmessige elementer kjent fra eldre norske og nordiske skipsfunn og trekk som bryter med det tradisjonelle nordiske båtbyggeriet. For å forstå bakgrunnen for denne blandingen av eldre og yngre teknologiske løsninger sammenligner vi konstruksjonstrekk og utforming med et utvalg publiserte skipsfunn fra Norden av omtrent samme størrelse og fra samme tid , for å belyse likheter og forskjeller i regionale båtbyggertradisjoner i Norden på 15/1600-tallet. Av analysen fremgår det at Barcode 8 har mange felles konstruksjonstrekk med samtidige båter funnet både i Danmark og Sverige, mens når det gjelder drektighet og robusthet i konstruksjonen har båten mer til felles med andre Oslo-båter enn de øvrige, Nordiske båtene. Det kan derfor se ut som at det er Barcode 8s funksjonelle egenskaper og dermed tiltenkte bruksområde som skiller den fra andre, samtidige Nordiske båter mens overordnende konstruksjonstrekk og -teknikk i all vesentlighet er de samme.
Sailing through History. Reading the Past – Imagining the Future: Proceedings of the 16th International Symposium on Boat & Ship Archaeology ISBSA 16, 2024
Bispevika 8 is the only wreck out of the 50 wrecks found in Oslo's late medieval/early modern har... more Bispevika 8 is the only wreck out of the 50 wrecks found in Oslo's late medieval/early modern harbour that was carvel-built. Through documentation and analysis, it became clear that it is a 16 th century Dutch-Flush built vessel. While the natural assumption would be that the ship was built in the Netherlands, elements of the construction, the provenance of the timber, results of the analysis of the waterproofing material, and written sources strongly indicate a local, Norwegian, place of origin.
Sailing through History. Reading the Past – Imagining the Future. Proceedings of the 16th International Symposium on Boat & Ship Archaeology ISBSA 16. , 2024
When opening a small boat-building workshop at the Norwegian Maritime Museum in Oslo, Norway in 2... more When opening a small boat-building workshop at the Norwegian Maritime Museum in Oslo, Norway in 2009, the intention was to foster collaboration between academics and craft experts. Over the years, the workshop has facilitated the building of several reconstructions of archaeological boats. This paper presents a reflective analysis of the methodologies and outcomes involved in reconstructing the 1595 CE Barcode 6 boat, known as the Vaaghals, which was successfully launched in 2011. Both digital and practical methods are evaluated and discussed.
Undersøkelsesområdet ligger på en naturlig slette i et ravinelandskap med bratte skråninger i sør... more Undersøkelsesområdet ligger på en naturlig slette i et ravinelandskap med bratte skråninger i sør, nord og vest. Området har tidligere vært dyrket mark for gården Kjos vestre som ligger ca 200 m SV for utgravningsområdet. Feltet ligger 140 m vest for utpløyd gravhaug R010273 . I tillegg er det registrert en middeldersk kirketuft og kirkegård ID015585 og tre andre gravhauger innefor en radius av ca 1 km fra feltet. Det er også innkommet to løsfunn av skafthulløkser fra området (C26491 og C26312). Det avdekkede feltet utgjør ca 100m2 og det ble funnet i alt 15 strukturer -9 sikre kokegroper, 5 mulige kokegroper og et mulig stolpehull. Alle struktuene ble snittet og dokumentert, og kullprøver ble tatt fra alle sikre og usikre kokegroper. Det ble gjort funn av et flintavslag i den ene usikre kokegropen, samt funn av brente bein i en usikker og to sikre kokegroper. 5 kokegroper ble datert. Dateringene ligger i perioden 25-550 e. Kr. Hvilket betyr romertid og folkevandringstid. Prosjektle...
Til sammen ble det undersøkt 15 kullgroper i løpet av undersøkelsen. Av disse ble 4 snittet med g... more Til sammen ble det undersøkt 15 kullgroper i løpet av undersøkelsen. Av disse ble 4 snittet med gravemaskin, mens de øvrige bare er dokumenterte i overflaten og prøvestukket med spade. Av de maskingravde hadde 3 en rundet bunnfom, mens en hadde en mer kantete, uregelmessig fom. Det ser derfor ut til at gropene her i hovedsak føyer seg inn i mønsteret som er typisk for det vestlige tradisjonsområdet for kullgroper. En av de maskingravde gropene var bare delvis tømt, slik at det lå igjen et tykt kullag i bunnen. Det var imidlertid likevel ikke mulig å se detaljer angående vedstablingen i denne gropa. Det er tatt ut kullprøver fra alle de undersøkte gropene. Det er utført 5 C14-dateringer av kullprøver fra 5 av kullgropene (R4, R5, R6, R7 og R11) (se vedlagt dateringsrapport fra NTNU (DF-3569). Dateringene faller innenfor vikingtid og tidlig middelalder, med eldste datering til om lag 1005 ± 70 BP og yngste datering til 1195 ± 40 BP. DF-3569 T-17270: 1050 ± 45 BP (AD975 -1020) (R4, K5,...
Norway has been limited, but systematic geological documentation of soapstone exposures that incl... more Norway has been limited, but systematic geological documentation of soapstone exposures that includes quarry activity provides an opportunity to expand archaeological insights into soapstone provenance and extraction. This article brings together geological and archaeological evidence related to soapstone use in northern Norway to the north of Saltfjellet in Nordland in order to evaluate the current state of knowledge for this resource. The initial section provides a chronological overview of archaeological evidence for soapstone use and associated site contexts, including the distribution of artifact types in time and space. This is followed by a presentation of soapstone geology from a historical perspective focusing on quarry documentation. Quarry evidence is reviewed and results from recent collaborative geological and archaeological surveys presented within a framework of relevant research problems. The final section outlines potential avenues for future interdisciplinary soapstone research.
In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds... more In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds to 3D contact digitizing using a FARO-arm and Rhino software. In 2008 thirteen ship finds were uncovered at the so called Barcode site in the old harbor of Oslo. One of these boats, the 'Barcode 6' (AD 1595), has been of particular focus after the excavation. This lapstrake boat is especially suitable for generating a discussion around methodological aspects of digital documentation as it has undergone many stages of documentation and reconstruction after it was recovered in 2008.
Archaeological research on the extraction, distribution and utilization of soapstone artifacts in... more Archaeological research on the extraction, distribution and utilization of soapstone artifacts in northern Norway has been limited, but systematic geological documentation of soapstone exposures that includes quarry activity provides an opportunity to expand archaeological insights into soapstone provenance and extraction. This article brings together geological and archaeological evidence related to soapstone use in northern Norway to the north of Saltfjellet in Nordland in order to evaluate the current state of knowledge for this resource. The initial section provides a chronological overview of archaeological evidence for soapstone use and associated site contexts, including the distribution of artifact types in time and space. This is followed by a presentation of soapstone geology from a historical perspective focusing on quarry documentation. Quarry evidence is reviewed and results from recent collaborative geological and archaeological surveys presented within a framework of relevant research problems. The final section outlines potential avenues for future interdisciplinary soapstone research.
This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapsto... more This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapstone vessels used primarily as cooking pots. The case study includes 806 soapstone vessels from BRM 0 the Bryggen site located at Bryggen, the medieval wharf in Bergen, western Norway. The vessels stem from contexts dated from the 11th century to the 18th century. The assemblage is classified into six different vessel types: A–F. Soapstone vessels are frequent at Bryggen through to the end of the 15th century after which consumption drops off. A change from the relatively uniform western Norwegian A vessel type to a more diverse vessel design happens after the mid-1200s. It is suggested that the new diversity in shape points to a shift in the mode of production from a well-organised large production scale to a smaller one. Corresponding changes in the vessel assemblage points to an alteration in the way the vessels were used; the vessels cease to be produced in all sizes and generally get smaller and more homogenous in size in the later periods at Bryggen. As the vessels get smaller they are also more likely to have a flat or flattened bottom better suited to standing on a table to accommodate the new late medieval eating habits. German Hansa merchants occupied the Bryggen wharf from the 1360s, but the use of the indigenous soapstone cooking pots seems to continue to a certain degree.
Since 2004 the Norwegian Maritime Museum has conducted large excavations in the old harbour of Os... more Since 2004 the Norwegian Maritime Museum has conducted large excavations in the old harbour of Oslo, Norway. More than 60 shipwrecks have been uncovered, together with extensive wharf constructions that are the remains of Oslo’s harbour mainly in the 16th and 17th centuries. The focus in this article will be to introduce a cluster of ships and boats, dated to this period that was excavated on two key projects, The Barcode B11-12 project (2008-2009) and the B3/B7 project (2015-2016). They vary in size and shape from small open rowing boats to small, covered cargo ships with two or more masts. The finds provide new insights to the maritime history of Norway, and in particular to the varied ship building techniques of this period. A major challenge for the museum concerning the documentation and conservation of the ship finds from Oslo is the size and magnitude of the material, and this article will present four levels of preservation based on an evaluation of each finds scientific and educational value. The main methods discussed concerns PEG-impregnation and freeze drying of waterlogged wood, and different procedural approaches to these methods. Through two specific cases, the Barcode 6 and 8, the article focuses on how to bring an archaeological shipfind from excavation to exhibition.
In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds... more In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds to 3D contact digitizing using a FARO-arm and Rhino software. In 2008 thirteen ship finds were uncovered at the so called Barcode site in the old harbor of Oslo. One of these boats, the 'Barcode 6' (AD 1595), has been of particular focus after the excavation. This lapstrake boat is especially suitable for generating a discussion around methodological aspects of digital documentation as it has undergone many stages of documentation and reconstruction after it was recovered in 2008.
UBAS University of Bergen Archaeological Series. Soapstone in the North. Quarries, Products and People 7000 BC – AD 1700, 2017
This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapsto... more This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapstone vessels used primarily as cooking pots. The case study includes 806 soapstone vessels from BRM 0 the Bryggen site located at Bryggen, the medieval wharf in Bergen, western Norway. The vessels stem from contexts dated from the 11th century to the 18th century. The assemblage is classified into six different vessel types: A–F. Soapstone vessels are frequent at Bryggen through to the end of the 15th century after which consumption drops off. A change from the relatively uniform western Norwegian A vessel type to a more diverse vessel design happens after the mid-1200s. It is suggested that the new diversity in shape points to a shift in the mode of production from a well-organised large production scale to a smaller one. Corresponding changes in the vessel assemblage points to an alteration in the way the vessels were used; the vessels cease to be produced in all sizes and generally get smaller and more homogenous in size in the later periods at Bryggen. As the vessels get smaller they are also more likely to have a flat or flattened bottom better suited to standing on a table to accommodate the new late medieval eating habits. German Hansa merchants occupied the Bryggen wharf from the 1360s, but the use of the indigenous soapstone cooking pots seems to continue to a certain degree.
Sommeren 2016 var det regulerte Nøklevann kraftig neddemmet som et
ledd i reparasjonsarbeider på ... more Sommeren 2016 var det regulerte Nøklevann kraftig neddemmet som et ledd i reparasjonsarbeider på demningen ved Rustadsaga, en av hovedinnfartsårene til Østmarka. I den anledning ble det fra turgåere meldt inn funn av trekonstruksjoner i strandkanten. På bakgrunn av funnmeldingen fikk NMM i samarbeid med Byantikvaren i Oslo muligheten til å gjøre en rask overflateregistrering av de neddemmede breddene av vannet den 19. mai 2016. I løpet av dagen ble hele strandsonen rundt Nøklevann visuelt undersøkt, og det ble påvist tre skipsfunn, en rekke kattiser , steinrøyser, klopper og en struktur som kan være del av et veianlegg.
Området rundt Nøklevann har en lang og interessant historie og er i dag
hyppig brukt til turgåing... more Området rundt Nøklevann har en lang og interessant historie og er i dag hyppig brukt til turgåing og rekreasjon for bydelene i nærområdet. Fram til Heftye etablerte Sarabråten som lyststed var imidlertid Nøklevann et jord- og skogbruksområde bebodd av husmenn og småbrukere, og i tillegg ble det drevet sagbruk ved Rustadsaga. Funnene av rester av tre småbåter og seks til syv kattise-anlegg i neddemningssonen rundt Nøklevann gir et innblikk i denne tiden før Østmarka ble fritidsområde. Den best bevarte båten, prammen Nøklevann 3, kan tenkes å være knyttet til Heftyes lyststed Sarabråten, som markerer slutten på Nøklevann som jordbruksområde og begynnelsen på bruken av området til rekreasjon og friluftsliv. Så langt vi vet er det hittil ikke påvist kattiser andre steder i Oslomarka og dermed er anleggene et enestående spor etter livet på husmannsplassene rundt hovedstaden.
The recent years’ archaeological discoveries in the Bjørvika Bay, Oslo covering the period 1570 t... more The recent years’ archaeological discoveries in the Bjørvika Bay, Oslo covering the period 1570 to 2000 – long term continuity, brief incidents. The Norwegian Maritime Museums archaeological excavation and survey projects in and around Bjørvika Bay the last seven years has unveiled rich finds including waterfronts, more than 25 boats and approximately 10 000 artefacts covering the period from 1570 until 2000. The projects represent virtually and literally a cross section of the bay. From the oldest sites belonging to the last stages of the medieval town on the eastside, all away across the bay to the relocated new renaissance town Christiania on the Westside of the bay. During the period known as early modern time (in Norway from 1537 to about 1800) different shifts as well as continuity is observed in the archaeological material. Shifts are observed first of all by the relocalising of the town and its harbour, the industrialisation process, changes in trade patterns and material culture. It is also possible to see a dynamic continuity in the use of the Bjørvika Bay as the towns’ main harbour trough four hundred years. Preliminary results and interpretations from two of the Bjørvika projects are presented with focus on the physical development of the harbour area and the research- and narrative potential of the early modern artefacts found.
Denne artikkelen omhandler beinknapper og produksjonsavfall funnet blant i underkant 800 gjenstan... more Denne artikkelen omhandler beinknapper og produksjonsavfall funnet blant i underkant 800 gjenstander fra første halvdel av 1800-tallet ved utgravning av en rørgrøft i tilknytning til arbeidet med sammenkoblingen av senketunnelen under Bjørvika og Festningstunnelen som går under Akershus festning. Noe av den underliggende tanken ved å skrive artikkelen er å vise hvordan et lite glimt i grunnen i dette sentrale området av Oslo kan gi næring til nye historier, og fornyede refleksjoner omkring gamle historier og legender.
Arkeologisk avdeling ved Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum) har i løpet av de... more Arkeologisk avdeling ved Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum) har i løpet av det siste tiåret vokst til å bli et av Nord-Europas største miljø for maritim arkeologi. Med forvaltningsansvar for kulturminner under vann samt skipsfunn omfattet av kulturminnelovens § 14 i landets 10 sørligste fylker har arbeidsoppgavene langs kyst, vassdrag og offshore vaert mange og varierte. Med det store byutviklingsprosjektet i Bjørvika som omfatter store deler av de eldre havneområdene ble det også til at mye av den arkeologiske feltaktiviteten foregikk på land i utfylte havneområder. Den første store arkeologiske undersøkelsen i Bjørvika gjennomført av museet var Operaprosjektet som startet i 2003 og siden har det gått slag i slag med større og mindre undersøkelser som etter hvert har omfattet store deler av de eldre havneområdene på øst-og vestsiden av vika. Undersøkelsene har gitt overraskende og rike kulturhistoriske bidrag til byhistorien generelt, og ført til betydelig økt kunnskap om havn og båtbruk fra reformasjonen (1537) til 1900-tallet. Mitt engasjement ved Norsk Sjøfartsmuseum startet med ansettelsen som feltassistent på Operaprosjektet i 2003, og gjennom 10 år har jeg hatt gleden av å jobbe på museets undersøkelser i Bjørvika. Engasjementet i disse utgravningene er utgangspunktet for en kort presentasjon av de arkeologiske undersøkelsene som hittil har vaert gjennomført. Funnene fra undersøkelsene har ikke bare gitt ny innsikt i hovedstadens kulturhistorie, men erfaringene har også vaert sentrale i utviklingen av en urban, maritim havnearkeologi ved Norsk Maritimt Museum (NMM). Avslutningsvis vil en diskusjon om forvaltningsmessige, metodiske og faglig-etiske erfaringer og utfordringer knyttet til en så omfattende byfornyelse i det sentrale havneområdet i Oslo presenteres. Bjørvika erfaringene vil forhåpentligvis vaere et godt utgangspunkt ikke bare for museets videre arbeid i havneområder, men kan også vaere nyttig ved tilsvarende undersøkelser i havner andre steder.
Norsk maritimt Museum Arkeologisk rapport 2021:2, 2021
English summary
During the City Council Heritage Management’s (Byantikvaren) monitoring
of the e... more English summary During the City Council Heritage Management’s (Byantikvaren) monitoring of the excavation for the Norwegian Public Roads Administration’s project to facilitate public transport in Schweigaardsgate in central Oslo, parts of a boat hull was found on the 9th of February 2011. The boat was made of oak and is dated to the early 16th century. The boat was excavated between the 28th of February and the 15th of March 2011 as a collaborative project between Byantikvaren and the Norwegian Maritime Museum. This document is a report of the fi eld survey. Since then, digital documentation of the boat parts has been conducted and a scale model (1:10) has been constructed. The reconstruction of Vaterland 1 indicates that the boat was 7.8 m long, 3 m wide and 1.7 m high. The vessel is relatively wide, fl at-bottomed and has had a square sail. The boat is well adapted to the environment at the estuary of the River Aker, where it was found. Later, in 2019, a full scale reconstruction of the boat was built. This was named Norild, and belongs to the City Counsil of Oslo. Norsk sammendrag I forbindelse med Byantikvarens overvåkning av grøftegraving for Statens Vegvesens Region Øst (SVRØ) prosjekt for tilrettelegging av kollektivtrafi kken i Schweigaardsgate i Oslo sentrum påviste Byantikvarens personal den 9. februar 2011 deler av et båtskrog. Båten er laget i eik og er datert til tidlig 1500-tall. Båten ble utgravd i tidsrommet 28. februar til 15. mars 2011 som et samarbeidsprosjekt mellom Byantikvaren og Norsk Maritimt museum. Dette dokumentet er rapport for feltdelen av undersøkelsen. Det er siden gjort digital dokumentasjon av båtdelene, og en modell i skala 1:10 er bygd. Rekonstruksjonen av Vaterland 1 tilsier at båten har vært 7,8 m lang fra stevn til stevn, 3 m bred og 1,7 m høy. Fartøyet er relativt bredt, fl atbunnet og har hatt et råseil. Båten er godt tilpasset miljøet i utløpet av Akerselva, hvor den ble funnet. Senere, i 2019, ble det bygd en fullskala rekonstruksjon av båten. Denne ble døpt Norild, og tilhører Oslo kommune.
UBAS University of Bergen Archaeological Series, 2017
Hansen, G. & Storemyr, P. (eds.) 2017. Soapstone in the North: Quarries, Products and People. 700... more Hansen, G. & Storemyr, P. (eds.) 2017. Soapstone in the North: Quarries, Products and People. 7000 BC – AD 1700. UBAS University of Bergen Archaeological Series, 9, 408 p. Soapstone is a remarkable rock. While it is soft and very workable, it is also durable and heat-resistant, and with a high heat-storage capacity. These properties have been recognised and valued around the world since prehistoric times, and soapstone has been used for a multitude of purposes, ranging from everyday household utensils to prestigious monuments and buildings. This book addresses soapstone use in Norway and the North Atlantic region, including Greenland. Although most papers deal with the Iron Age and Middle Ages, the book spans the Mesolithic to the early modern era. It deals with themes related to quarries, products and associated people and institutions in a broad context. Recent years have seen a revival of basic archaeological and geological research into the procurement and use of stone resources. With its authors drawn from the fields of archaeology, geosciences and traditional crafts, the anthology reflects cross-disciplinary work born of this revival.
Uploads
Papers by Hilde Vangstad
Barcode 8 is one of 50 vessels dated to the late medieval- and early modern period, found in Bjørvika, Oslo during archaeological surveys. The vessel is clinker-built, had sail and has been around 10 m long. In many ways, Barcode 8 is built in the traditional Nordic tradition, while it also has construction elements that differ from previously known Nordic ship finds. In this article we will compare constructional elements and the shape of Barcode 8 with a selection of contemporary published, similar sized vessels from the Nordic countries, including some of the vessels found in Oslo. Our aim is to look at differences and similarities in the regional boatbuilding traditions in the Nordic countries in the 16th-17th century.
The analysis of Barcode 8 show that the vessel has many similar elements with vessels found in both Sweden and Denmark, while the vessels robust construction and bulkiness is more comparable with other Oslo-vessels. It might therefor appear that while the overall construction and technical elements to a certain degree is comparable to other contemporary vessels, Barcode 8s functional abilities and its intended area of usage differ.
Sammendrag
Barcode 8 er datert til ca. 1595, antagelig bygd i Norge og er et av 50 fartøy fra sen middelalder og renessanse funnet under arkeologiske utgravninger i Bjørvika. Båten er subygd , seilførende og har vært omtrent 10 meter lang. Den har både konstruksjonsmessige elementer kjent fra eldre norske og nordiske skipsfunn og trekk som bryter med det tradisjonelle nordiske båtbyggeriet. For å forstå bakgrunnen for denne blandingen av eldre og yngre teknologiske løsninger sammenligner vi konstruksjonstrekk og utforming med et utvalg publiserte skipsfunn fra Norden av omtrent samme størrelse og fra samme tid , for å belyse likheter og forskjeller i regionale båtbyggertradisjoner i Norden på 15/1600-tallet.
Av analysen fremgår det at Barcode 8 har mange felles konstruksjonstrekk med samtidige båter funnet både i Danmark og Sverige, mens når det gjelder drektighet og robusthet i konstruksjonen har båten mer til felles med andre Oslo-båter enn de øvrige, Nordiske båtene. Det kan derfor se ut som at det er Barcode 8s funksjonelle egenskaper og dermed tiltenkte bruksområde som skiller den fra andre, samtidige Nordiske båter mens overordnende konstruksjonstrekk og -teknikk i all vesentlighet er de samme.
used primarily as cooking pots. The case study includes 806 soapstone vessels from BRM 0 the Bryggen site
located at Bryggen, the medieval wharf in Bergen, western Norway. The vessels stem from contexts dated
from the 11th century to the 18th century. The assemblage is classified into six different vessel types: A–F.
Soapstone vessels are frequent at Bryggen through to the end of the 15th century after which consumption
drops off. A change from the relatively uniform western Norwegian A vessel type to a more diverse vessel
design happens after the mid-1200s. It is suggested that the new diversity in shape points to a shift in the
mode of production from a well-organised large production scale to a smaller one. Corresponding changes in
the vessel assemblage points to an alteration in the way the vessels were used; the vessels cease to be produced
in all sizes and generally get smaller and more homogenous in size in the later periods at Bryggen. As the
vessels get smaller they are also more likely to have a flat or flattened bottom better suited to standing on a
table to accommodate the new late medieval eating habits. German Hansa merchants occupied the Bryggen
wharf from the 1360s, but the use of the indigenous soapstone cooking pots seems to continue to a certain
degree.
ledd i reparasjonsarbeider på demningen ved Rustadsaga, en av hovedinnfartsårene til Østmarka. I den anledning ble det fra turgåere meldt inn funn av trekonstruksjoner i strandkanten. På bakgrunn av funnmeldingen fikk NMM i samarbeid med Byantikvaren i Oslo muligheten til å gjøre en rask overflateregistrering av de neddemmede breddene av vannet den 19. mai 2016. I løpet av dagen ble hele strandsonen rundt Nøklevann visuelt undersøkt, og det ble påvist tre skipsfunn, en rekke kattiser , steinrøyser, klopper og en struktur som kan være del av et veianlegg.
hyppig brukt til turgåing og rekreasjon for bydelene i nærområdet. Fram
til Heftye etablerte Sarabråten som lyststed var imidlertid Nøklevann et
jord- og skogbruksområde bebodd av husmenn og småbrukere, og i tillegg ble det drevet sagbruk ved Rustadsaga. Funnene av rester av tre småbåter og seks til syv kattise-anlegg i neddemningssonen rundt Nøklevann gir et innblikk i denne tiden før Østmarka ble fritidsområde. Den best bevarte båten, prammen Nøklevann 3,
kan tenkes å være knyttet til Heftyes lyststed Sarabråten, som markerer slutten på Nøklevann som jordbruksområde og begynnelsen på bruken
av området til rekreasjon og friluftsliv.
Så langt vi vet er det hittil ikke påvist kattiser andre steder i Oslomarka og dermed er anleggene et enestående spor etter livet på husmannsplassene rundt hovedstaden.
The Norwegian Maritime Museums archaeological excavation and survey projects in and around Bjørvika Bay the last seven years has unveiled rich finds including waterfronts, more than 25 boats and approximately 10 000 artefacts covering the period from 1570 until 2000. The projects represent virtually and literally a cross section of the bay. From the oldest sites belonging to the last stages of the medieval town on the eastside, all away across the bay to the relocated new renaissance town Christiania on the Westside of the bay.
During the period known as early modern time (in Norway from 1537 to about 1800) different shifts as well as continuity is observed in the archaeological material. Shifts are observed first of all by the relocalising of the town and its harbour, the industrialisation process, changes in trade patterns and material culture. It is also possible to see a dynamic continuity in the use of the Bjørvika Bay as the towns’ main harbour trough four hundred years.
Preliminary results and interpretations from two of the Bjørvika projects are presented with focus on the physical development of the harbour area and the research- and narrative potential of the early modern artefacts found.
Barcode 8 is one of 50 vessels dated to the late medieval- and early modern period, found in Bjørvika, Oslo during archaeological surveys. The vessel is clinker-built, had sail and has been around 10 m long. In many ways, Barcode 8 is built in the traditional Nordic tradition, while it also has construction elements that differ from previously known Nordic ship finds. In this article we will compare constructional elements and the shape of Barcode 8 with a selection of contemporary published, similar sized vessels from the Nordic countries, including some of the vessels found in Oslo. Our aim is to look at differences and similarities in the regional boatbuilding traditions in the Nordic countries in the 16th-17th century.
The analysis of Barcode 8 show that the vessel has many similar elements with vessels found in both Sweden and Denmark, while the vessels robust construction and bulkiness is more comparable with other Oslo-vessels. It might therefor appear that while the overall construction and technical elements to a certain degree is comparable to other contemporary vessels, Barcode 8s functional abilities and its intended area of usage differ.
Sammendrag
Barcode 8 er datert til ca. 1595, antagelig bygd i Norge og er et av 50 fartøy fra sen middelalder og renessanse funnet under arkeologiske utgravninger i Bjørvika. Båten er subygd , seilførende og har vært omtrent 10 meter lang. Den har både konstruksjonsmessige elementer kjent fra eldre norske og nordiske skipsfunn og trekk som bryter med det tradisjonelle nordiske båtbyggeriet. For å forstå bakgrunnen for denne blandingen av eldre og yngre teknologiske løsninger sammenligner vi konstruksjonstrekk og utforming med et utvalg publiserte skipsfunn fra Norden av omtrent samme størrelse og fra samme tid , for å belyse likheter og forskjeller i regionale båtbyggertradisjoner i Norden på 15/1600-tallet.
Av analysen fremgår det at Barcode 8 har mange felles konstruksjonstrekk med samtidige båter funnet både i Danmark og Sverige, mens når det gjelder drektighet og robusthet i konstruksjonen har båten mer til felles med andre Oslo-båter enn de øvrige, Nordiske båtene. Det kan derfor se ut som at det er Barcode 8s funksjonelle egenskaper og dermed tiltenkte bruksområde som skiller den fra andre, samtidige Nordiske båter mens overordnende konstruksjonstrekk og -teknikk i all vesentlighet er de samme.
used primarily as cooking pots. The case study includes 806 soapstone vessels from BRM 0 the Bryggen site
located at Bryggen, the medieval wharf in Bergen, western Norway. The vessels stem from contexts dated
from the 11th century to the 18th century. The assemblage is classified into six different vessel types: A–F.
Soapstone vessels are frequent at Bryggen through to the end of the 15th century after which consumption
drops off. A change from the relatively uniform western Norwegian A vessel type to a more diverse vessel
design happens after the mid-1200s. It is suggested that the new diversity in shape points to a shift in the
mode of production from a well-organised large production scale to a smaller one. Corresponding changes in
the vessel assemblage points to an alteration in the way the vessels were used; the vessels cease to be produced
in all sizes and generally get smaller and more homogenous in size in the later periods at Bryggen. As the
vessels get smaller they are also more likely to have a flat or flattened bottom better suited to standing on a
table to accommodate the new late medieval eating habits. German Hansa merchants occupied the Bryggen
wharf from the 1360s, but the use of the indigenous soapstone cooking pots seems to continue to a certain
degree.
ledd i reparasjonsarbeider på demningen ved Rustadsaga, en av hovedinnfartsårene til Østmarka. I den anledning ble det fra turgåere meldt inn funn av trekonstruksjoner i strandkanten. På bakgrunn av funnmeldingen fikk NMM i samarbeid med Byantikvaren i Oslo muligheten til å gjøre en rask overflateregistrering av de neddemmede breddene av vannet den 19. mai 2016. I løpet av dagen ble hele strandsonen rundt Nøklevann visuelt undersøkt, og det ble påvist tre skipsfunn, en rekke kattiser , steinrøyser, klopper og en struktur som kan være del av et veianlegg.
hyppig brukt til turgåing og rekreasjon for bydelene i nærområdet. Fram
til Heftye etablerte Sarabråten som lyststed var imidlertid Nøklevann et
jord- og skogbruksområde bebodd av husmenn og småbrukere, og i tillegg ble det drevet sagbruk ved Rustadsaga. Funnene av rester av tre småbåter og seks til syv kattise-anlegg i neddemningssonen rundt Nøklevann gir et innblikk i denne tiden før Østmarka ble fritidsområde. Den best bevarte båten, prammen Nøklevann 3,
kan tenkes å være knyttet til Heftyes lyststed Sarabråten, som markerer slutten på Nøklevann som jordbruksområde og begynnelsen på bruken
av området til rekreasjon og friluftsliv.
Så langt vi vet er det hittil ikke påvist kattiser andre steder i Oslomarka og dermed er anleggene et enestående spor etter livet på husmannsplassene rundt hovedstaden.
The Norwegian Maritime Museums archaeological excavation and survey projects in and around Bjørvika Bay the last seven years has unveiled rich finds including waterfronts, more than 25 boats and approximately 10 000 artefacts covering the period from 1570 until 2000. The projects represent virtually and literally a cross section of the bay. From the oldest sites belonging to the last stages of the medieval town on the eastside, all away across the bay to the relocated new renaissance town Christiania on the Westside of the bay.
During the period known as early modern time (in Norway from 1537 to about 1800) different shifts as well as continuity is observed in the archaeological material. Shifts are observed first of all by the relocalising of the town and its harbour, the industrialisation process, changes in trade patterns and material culture. It is also possible to see a dynamic continuity in the use of the Bjørvika Bay as the towns’ main harbour trough four hundred years.
Preliminary results and interpretations from two of the Bjørvika projects are presented with focus on the physical development of the harbour area and the research- and narrative potential of the early modern artefacts found.
During the City Council Heritage Management’s (Byantikvaren) monitoring
of the excavation for the Norwegian Public Roads Administration’s project to
facilitate public transport in Schweigaardsgate in central Oslo, parts of a boat
hull was found on the 9th of February 2011. The boat was made of oak and is
dated to the early 16th century.
The boat was excavated between the 28th of February and the 15th of March
2011 as a collaborative project between Byantikvaren and the Norwegian
Maritime Museum. This document is a report of the fi eld survey. Since then,
digital documentation of the boat parts has been conducted and a scale model (1:10) has been constructed. The reconstruction of Vaterland 1 indicates
that the boat was 7.8 m long, 3 m wide and 1.7 m high. The vessel is relatively
wide, fl at-bottomed and has had a square sail. The boat is well adapted to the
environment at the estuary of the River Aker, where it was found.
Later, in 2019, a full scale reconstruction of the boat was built. This was
named Norild, and belongs to the City Counsil of Oslo.
Norsk sammendrag
I forbindelse med Byantikvarens overvåkning av grøftegraving for Statens
Vegvesens Region Øst (SVRØ) prosjekt for tilrettelegging av kollektivtrafi kken i
Schweigaardsgate i Oslo sentrum påviste Byantikvarens personal den 9. februar 2011 deler av et båtskrog. Båten er laget i eik og er datert til tidlig 1500-tall.
Båten ble utgravd i tidsrommet 28. februar til 15. mars 2011 som et
samarbeidsprosjekt mellom Byantikvaren og Norsk Maritimt museum. Dette
dokumentet er rapport for feltdelen av undersøkelsen. Det er siden gjort digital
dokumentasjon av båtdelene, og en modell i skala 1:10 er bygd. Rekonstruksjonen av Vaterland 1 tilsier at båten har vært 7,8 m lang fra stevn til stevn, 3
m bred og 1,7 m høy. Fartøyet er relativt bredt, fl atbunnet og har hatt et råseil.
Båten er godt tilpasset miljøet i utløpet av Akerselva, hvor den ble funnet.
Senere, i 2019, ble det bygd en fullskala rekonstruksjon av båten. Denne
ble døpt Norild, og tilhører Oslo kommune.
Soapstone is a remarkable rock. While it is soft and very workable, it is also durable and heat-resistant, and with a high heat-storage capacity. These properties have been recognised and valued around the world since prehistoric times, and soapstone has been used for a multitude of purposes, ranging from everyday household utensils to prestigious monuments and buildings. This book addresses soapstone use in Norway and the North Atlantic region, including Greenland. Although most papers deal with the Iron Age and Middle Ages, the book spans the Mesolithic to the early modern era. It deals with themes related to quarries, products and associated people and institutions in a broad context. Recent years have seen a revival of basic archaeological and geological research into the procurement and use of stone resources. With its authors drawn from the fields of archaeology, geosciences and traditional crafts, the anthology reflects cross-disciplinary work born of this revival.