Department of Archaeology

In 2006, during the Immersed Tunnel Project in the harbour of Oslo, Norway, a c.9.4 m-long boat was discovered. The boat was found in the area historically known as Sørenga, and was named Sørenga 7, following six other finds in the area excavated from the early 1970s to the 1990s. The boat was documented digitally piece by piece, and a scale model was made in cardboard and polyamide. The deposition of the boat in the transition between the 17th and 18th centuries focuses attention on life in the early modern harbour of Christiania (Oslo).

Durante el proyecto del túnel submarino (Immersed Tunnel Project) en el Puerto de Oslo, Noruega, fue descubierta en 2006 una embarcación de c. 9.4 m de eslora. El hallazgo se produjo en el área históricamente conocida como Sørenga y se le denominó Sørenga 7, pues sucede a otros seis descubrimientos excavados en el área desde finales de la década de 1960 hasta la década de 1990. La nave fue documentada digitalmente pieza por pieza y se construyó un modelo a escala en cartón y poliamida. La deposición del bajel en la transición del siglo XVII al XVIII dirige la atención a la vida en el puerto de Christianaia (Oslo) de principios de la edad moderna.

På Senketunnelprosjektet i Oslo havn, Norge, ble en c.9.4 m lang og 3.4 m bred båt funnet og utgravd i 2006. Båten ble funnet i et område som i historiske kilder er omtalt som Sørenga, og fikk navnet Sørenga 7. Funnet var det sjuende i rekken fra tidlig 1970-tall til 1990-tallet i området. Etter utgravning ble båten dokumentert digitalt (3D) del for del, og en skalert modell ble bygd i papp og polyamid. Deponeringen av båten i overgangen mellom 1600- og 1700-tallet gir nye opplysninger om bruken av Christiania havn i tidlig moderne tid, og øker vår forståelse av båtbygging og teknologi i perioden. Tømmeret i båten er datert ved hjelp av dendrokronologi til c.1661-1671, og har en usikker proveniens til Båhuslen i sørvestre Sverige eller Østfold i dagens sørøstre Norge. Sørenga 7 er et klinkbygd fartøy, hovedsakelig bygd i eik, med 10 bordganger. Båten har 10 bandrekker, og den er konstruert med T-kjøl. Forstevnen er buet, og akterstevnen er rett med en 108 graders helning akterut. Det er spor etter beslag til et hengende ror på akterstevnen. Det er antatt at båten har gjennomgått en større ombygging, der den har gått fra å ha åtte til å få 10 bordganger. Båten har trolig hatt to master, ei hovedmast som trolig stod et stykke forut for midtskips, og et mindre seil helt forut i stevnen (fokkemast). Begge seil har trolig vært råseil, men det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til denne tolkningen. Analyser av modellen viser at båten har et deplasement på 1127 kg og at en anbefalt maksimal last er på c.5000 kg. En av problemstillingene i artikkelen berører hvilken funksjon båten har hatt, og det konkluderes med at båten kan ha tjent flere funksjoner. I motsetning til tyngre og mer drektige båter som primært var bygd som omlastere i havna, er det sannsynlig at Sørenga 7 også har fungert godt som frakteskute langs kysten, eller som fiskefartøy.

In 2007 e Norwegian Maritime Museum changed their method of documenting archaeological ship finds to 3D contact digitizing using a FARO-arm and Rhino software. In 2008 thirteen ship finds were uncovered at the so called Barcode site in the old harbor of Oslo. One of these boats, the 'Barcode 6' (AD 1595), has been of particular focus after the excavation. This lapstrake boat is especially suitable for generating a discussion around methodological aspects of digital documentation as it has undergone many stages of documentation and reconstruction after it was recovered in 2008.

Since 2004 the Norwegian Maritime Museum has conducted large excavations in the old harbour of Oslo, Norway. More than 60 shipwrecks have been uncovered, together with extensive wharf constructions that are the remains of Oslo’s harbour mainly in the 16th and 17th centuries. The focus in this article will be to introduce a cluster of ships and boats, dated to this period that was excavated on two key projects, The Barcode B11-12 project (2008-2009) and the B3/B7 project (2015-2016). They vary in size and shape from small open rowing boats to small, covered cargo ships with two or more masts. The finds provide new insights to the maritime history of Norway, and in particular to the varied ship building techniques of this period. A major challenge for the museum concerning the documentation and conservation of the ship finds from Oslo is the size and magnitude of the material, and this article will present four levels of preservation based on an evaluation of each finds scientific and educational value. The main methods discussed concerns PEG-impregnation and freeze drying of waterlogged wood, and different procedural approaches to these methods. Through two specific cases, the Barcode 6 and 8, the article focuses on how to bring an archaeological shipfind from excavation to exhibition.